Nyhetsbrev - Et fremtidsrettet kvotesystem (NOU 2016:26)

Et ekspertutvalg ledet av Arild O. Eidesen la 14. desember 2016 frem sin utredning, NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til forenkling og forbedring av deler av kvotesystemet.

Utvalget tar utgangspunkt i at formålene ved fiskerilovene skal ligge fast. Forslaget ligger derfor innenfor rammene av dagens lovgivning, og skiller seg på dette punkt noe fra Tveteråsutvalgets forslag i NOU 2014: 16 Sjømatindustrien, som innebar en liberalisering av enkelte grunnleggende ordninger i dagens fiskerilovgivning. Felles for utvalgene er at de mener aktørene trenger større handlingsrom for å øke lønnsomheten i næringen. Nedenfor gir vi hovedpunktene i Eidesen-utvalgets forslag:

Forslag til grunnsystem for fisketillatelser

  • Dagens ordning med konsesjoner for havfiskeflåten og deltakeradganger for kystfiskeflåten avskaffes til fordel for en felles ordning med fisketillatelser. Tillatelsen skal tildeles uten en fastsatt tidsbegrensing.
  • Hver fisketillatelse skal angi faste kvotefaktorer for hvert kvoteregulerte fiskeslag som inngår i tillatelsen. Kvotefaktoren skal gi uttrykk for et fartøys faste andeler av totalkvoten for de enkelte fiskeslag, og skal være en felles, gjennomgående fordelingsenhet for alle fartøygrupper. Dette vil innebære en betydelig forenkling i forhold til dagens system. I stedet for at kvotefaktorene i fisketillatelser (nåværende konsesjoner og deltakeradganger) samles i kvotepakker, vil hver fisketillatelse ha én faktor for hver bestand den har tillatelse til å fiske etter.
  • I fisket etter torsk, hyse og sei videreføres ordningen hvor det avsettes en fast andel til fiske i åpen gruppe (fiskeri hvor det i motsetning til "lukket gruppe" ikke er fastsatt et største antall fartøy som gis adgang gjennom deltakeradganger). Rekruttering til fiskeyrket bør som hovedregel skje gjennom åpen gruppe, og ikke gjennom nytildelinger av fisketillatelser. Ekstrakvoter (kvoter tildelt for å tilgodese spesielt formål) kan imidlertid fortsatt være et virkemiddel for å fremme politisk prioriterte tiltak, geografiske områder eller enkeltfiskere.
  • Kvotesystemet bør reguleres ved hjelp av garanterte fartøykvoter, slik at overreguleringen som benyttes i en del fiskerier i dag, unngås. Overregulering innebærer at totalt kvantum av et fiskeslag fordelespå fartøyene ved at de samlet får høyere kvote enn de ville fått individuelt gjennom tildeling av garanterte fartøykvoter. Hvis enkelte fartøys fiske blir høyere enn antatt, vil øvrige aktører risikere at fisket stanses fordi gruppekvoten er oppfisket.  Overregulering fører dermed til konkurranse om å fiske kvoten raskest mulig, noe som gir lite fleksibilitet og forutsigbarhet for den enkelte fisker og markedsaktørene. Motsatt vil garanterte fartøykvoter innebære et garantert kvantum som kan fiskes når den enkelte ønsker. Slik økt fleksibilitet og forutsigbarhet vil kunne være kredittskapende.

Forslag til ordning for kortsiktig fleksibilitet innenfor kvoteåret

  • Dagens spesialordninger for flytting av kvoter mellom fartøy (for eksempel slumpfiskeordningen) erstattes av en ordning med adgang til leie av deler av et fartøys kvotebeholdning. Leieordningen skal gjelde innenfor kvoteåret i adgangsbegrensede fiskerier som er regulert med fartøykvoter, mellom fartøy innen de samme fartøygrupper. Det understrekes at en slik ordning må være innrettet for aktive fiskere, og ikke legge til rette for passiv kvoteutleie.
  • Utvalgets flertall anbefaler at adgangen til å leie ut kvoter begrenses, og foreslår en grense på inntil 20 prosent av verdien av det enkelte fartøys samlede fartøykvotebeholdning. Det etableres en felles markedsplass for utveksling av kvoter.

Forslag til langsiktig kapasitetstilpasning

Tidsbegrensningen i dagens strukturkvoteordning

  • Utvalgets flertall foreslår at dagens strukturkvoteordning med tidsbegrensninger på 20/25 år erstattes av en ordning uten slik tidsbegrensning. Den nye ordningen skal innbefatte adgang til sammenslåing av fisketillatelser der fartøy trekkes permanent ut av fiske, samtidig som den skal gi mulighet for salg av deler av et fartøys beholdning av kvotefaktorer. Allerede utgitte strukturkvoter skal konverters til grunnkvoter (ordinære fartøykvoter) basert på en avkortning (nedjustering av kvotens kvantum) eller en neddiskontering som kan være basert på antall gjenstående år før utløp av den enkelte strukturkvote. Avkortningsregler i strukturkvoteordningen – altså ikke ved konvertering av strukturkvoter til grunnkvoter, men ved strukturering av kvoter – foreslås imidlertid avviklet, se straks nedenfor. I spørsmålet om den avkortede delen av strukturkvotene ved konverteringen til grunnkvoter skal fordeles på fartøyene i de respektive fartøygruppene, eller om det skal opprettes en statlig kvotebeholdning, er utvalget delt i skarp dissens.

Andre begrensninger enn tidsbegrensningen i langsiktig kapasitetstilpasning

  • Avvikle de ulike former for avkortning som nå gjelder ved salg og strukturering.
  • Avvikle kondemneringskravet (fartøyet gjøres uanvendelig som fiskefartøy ved fysiske inngrep) for fartøy som allerede har hatt tilgang til strukturkvoteordning i en periode.
  • Utvalget mener at det fortsatt skal være kvotetak, og at disse fortsatt skal kunne heves i takt med næringsmessige krav og behov, som avveies mot andre hensyn.

Forslag til innkreving av ressursrente

  • Ressursrente er et begrep som betegner den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå ved å utnytte en begrenset ressurs. Dersom kvotesystemet effektiviseres i tråd med flertallets forslag, mener et samlet utvalg at det bør innføres en form for innkreving av ressursrenten i fiskeriene. Flertallet mener at dette bør gjøres i form av et overskuddsbasert særskattesystem.

Mer informasjon:

Forretningsområder

Primærkontakter

Tord Fondevik
Stian S. Tennfjord
Tore Fjørtoft
Eirik Wold Sund

Publisert

7. mars 2017