Nyhetsbrev - Forslag til endringer i aksjelovgivningen

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet den 21. april 2017 forslag om forenklinger i aksjelovgivningen (Prop. 112 L (2016-2017)). Regjeringen ønsker et regelverk som er enklere for bedriftene og som legger til rette for næringsvirksomhet. Formålet med endringene er samlet å redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet gjennom modernisering og forenkling av aksjelovene. Dette vil igjen føre til en enklere hverdag for aksje- og allmennaksjeselskapene.

Utskriftsvennlig versjon

1. Bakgrunn

Lovforslaget som ble fremmet 21. april tar utgangspunkt i utredningen NOU 2016: 22 (Aksjelovgivning for økt verdiskaping) som aksjelovutvalget overleverte til Nærings- og fiskeridepartementet 21. oktober 2016.

I proposisjonen har departementet vurdert deler av NOU 2016: 22 sitt forslag til endringer i aksjelovgivningen. Andre forslag fra utvalget krever noe mer utredning og departementet vil komme tilbake til disse etter at ytterligere vurderinger er foretatt.

I det videre fremgår noen av hovedpunktene i forslaget til endring.

2. Forslag til endringer

2.1 Hovedpunkter

Endringsforslagene gjelder først og fremst digitale løsninger, aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav til særattestasjoner.

2.2 Digitale løsninger

Departementet fremmer forslag om et teknologinøytralt regelverk som åpner for at næringslivet i større grad kan velge elektroniske løsninger.

I det nye lovforslaget foreslås det at det ikke lenger skal være nødvendig å oppbevare en rekke dokumenter selskapene produserer i papirformat, slik loven krever i dag. Etter lovforslaget skal elektronisk og fysisk utarbeidelse og oppbevaring sidestilles.

I lovforslaget åpnes det videre i større grad for elektronisk signatur, slik at dette sidestilles med signering på papir.

Et annet lovforslag som er en konsekvens av digitalisering er at det ikke lenger skal være nødvendig med fysisk samling og deltagelse for aksjeeiere og selskapsledelsen for å gjennomføre generalforsamling. For å benytte seg av den teknologiske utviklingen skal det etter lovforslaget være tilstrekkelig med elektronisk deltagelse på generalforsamling. Styret skal etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeierne elektronisk deltakelse dersom det foreligger saklig grunn.

2.3 Aksjeselskapers organisasjon

Departementet fremmer forslag om å oppheve begrensningen for aksjeeiervalgte styremedlemmers tjenestetid, ved at det kan vedtektsfestes lengre tjenestetid enn fire år. Endringen innebærer at aksjeeiervalgte styremedlemmer kan velges på ubestemt tid.

2.4 Kapitalreglene

Reglene i aksjeloven om styrets handleplikt dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen foreslås opphevet. Det foreslås ikke endringer i styrets handleplikt i de tilfellene hvor selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.

Et av forslagene som ble fremmet i NOU 2016: 22 var reduksjon av minstekravet til aksjekapital på NOK 30 000 til én krone. Dette forslaget er ikke støttet i proposisjonen, og kravet til aksjekapital på NOK 30 000 foreslås opprettholdt. Begrunnelsen for at forslaget ikke fremmes er behovet for kapital i etablering og oppstartsfasen for nye selskaper, og at en kapital på NOK 30 000 heller ikke er til hinder for de som ønsker å drive aksjeselskap.

2.5 Fravalg av revisjon

På samme måte som for små aksjeselskaper,foreslås det å åpne for at aksjeselskap som er morselskap kan fravelge revisjon. Regjeringen forenkler samtidig reglene om hvordan fravalg kan gjennomføres. Et slikt unntak for morselskaper fører til at svært mange selskaper kan velge bort revisjon, som igjen vil spare næringslivet for store summer.

2.6 Særattestasjoner

Det foreslås videre at en del krav til revisors særattestasjoner for aksjeselskaper skal oppheves. Dette innebærer at selskapet sparer kostnader ved enkle kapitaltransaksjoner.

Forretningsområder

Primærkontakter

Hugo P. Matre
Tore Fjørtoft

Publisert

21. april 2017