Nyhetsbrev - Forslag til innføring av PSD II i Norge

Innføringen av revidert betalingstjenestedirektiv (PSD II) vil blant annet medføre at bankene må åpne sin infrastruktur for betaling og gi tilgang til kunders kontoopplysninger. Tredjepartsleverandører vil dermed kunne utvikle nye betalings- og informasjonstjenester, noe som betyr økte innovasjonsmuligheter og skjerpet konkurranse i banksektoren. Den 28. april 2017 sendte Finansdepartementet på høring forslag til norske implementeringsbestemmelser.

Utskriftsvennlig versjon

1. Innledning

Høringsforslaget er utarbeidet av Finanstilsynet, og omfatter i første rekke de offentligrettslige delene av PSD II (direktiv 2015/2366/EU). De privatrettslige delene som skal gjennomføres ved endringer i finansavtaleloven vil bli dekket av et separat høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Finanstilsynet antar at Norge ikke vil rekke å vedta regler til implementering av PSD II innen implementeringsfristen 13. januar 2018, men at aktuelle lovendringer tidligst vil komme på plass i løpet av våren 2018. Finanstilsynet tar til orde for at de nye reglene bør kunne tre i kraft uavhengig av om PSD II på dette tidspunkt er inntatt i EØS-avtalen. Det foreslås også enkelte overgangsregler som ikke omhandles nærmere her. Vi nevner også at det på EU-nivå fremdeles gjenstår uavklarte punkter, bl.a. med hensyn til hvem som skal definere de ulike grensesnitt i programvare som må til for å realisere intensjonene bak reglene.

PSD II er et fullharmoniseringsdirektiv med enkelte nasjonale valg. I hovedsak representerer det norske lovforslaget således en implementering av prinsipper som er kjent fra direktivteksten.

2. Betalingsfullmektiger - Rett til å initiere betalinger

Det foreslås å innføre en ny type betalingsforetak benevnt betalingsfullmektiger, i direktivet omtalt som payment initiation service providers.

Betalingsfullmektigenes rolle vil være å tilrettelegge for effektiv gjennomføring av betalingstransaksjoner, f.eks. ved netthandel. Etter samtykke fra kunden vil betalingsfullmektigen kunne initiere en betalingstransaksjon direkte fra kundens bank (kontotilbyder) til selgers bank. Kontotilbyder er etter PSD II en betalingstjenestetilbyder som tilbyr og vedlikeholder en betalingskonto for betaler og definisjonen foreslås inntatt i finansavtaleloven. Begrepet betalingskonto er nærmere omtalt i pkt. 3 nedenfor.

De nærmere plikter som påhviler betalingsfullmektig og kontotilbyder fremkommer av utkast til ny forskrift om systemer for betalingstjenester. Utkastet fastsetter blant annet at betalingsfullmektigen ikke selv skal ha rådigheten over betalerens midler, og kun skal innhente informasjon som er nødvendig for å utføre betalingstjenesten. Kontotilbyder kan på sin side ikke kan sette som betingelse for gjennomføring av transaksjonen at det foreligger et kontraktsforhold mellom kontotilbyder og betalingsfullmektigen, og kan ikke uten saklig grunn forskjellsbehandle betalingsordre som kommer via denne i forhold tilsammenlignet med betalingsordre som kommer direkte fra kunden. 

Virksomhet som betalingsfullmektig vil etter forslaget være en konsesjonspliktig betalingstjeneste, men med unntak fra enkelte krav, herunder sikring av klientmidler og ansvarlig kapital. Betalingsfullmektiger skal ha ansvarsforsikring og stille garanti til dekning av erstatningsansvar i samsvar med reglene i finansavtaleloven, jf. finansforetaksloven § 2-10 nytt annet ledd.

3. OPPLYSNINGSFULLMEKTIGER – TILGANG TIL KONTOINFORMASJON

Det foreslås videre innført en ny konsesjonspliktig tjeneste som opplysningsfullmektig, i direktivet benevnt account information service providers. Opplysningsfullmektiger vil med samtykke fra kunden kunne etterspørre innestående og bevegelser på kundens betalingskontoer i ulike banker/finansforetak, og aggregere disse slik at kunden får en samlet oversikt.

Finanstilsynet uttaler i høringsnotatet at betalingskontoer som utgangspunkt vil omfatte "ulike former for bankkontoer, e-pengekontoer og kredittkort-"kontoer" hos kredittforetak/finansieringsforetak", men at den nærmere vurderingen av hvordan dette skal gjennomføres i norsk rett hører under Justis- og beredskapsdepartementet.

Kontotilbydere kan ikke gjøre informasjonstilgangen betinget av at det foreligger et kontraktsforhold mellom kontotilbyder og opplysningsfullmektigen, og ikke uten saklig grunn forskjellsbehandle forespørsler som gis gjennom en opplysningstilbyder, jf. forslag til ny forskrift om systemer for betalingstjenester.

Opplysningsfullmektiger er underlagt færre krav enn andre betalingstjenestetilbydere, og foreslås ikke definert som betalingsforetak eller finansforetak. Opplysningsfullmektigene skal imidlertid sende inn en del informasjon tilsvarende som betalingsforetakene, blant annet forretningsplan med budsjett for tre år, samt opplysninger om organisasjon, ledelse og styrings- og kontrollsystemer. Det legges derfor til grunn at registreringsplikten etter direktivet i realiteten tilsvarer et krav om tillatelse. De nærmere krav opplysningsfullmektigene foreslås underlagt fremkommer av finansforetaksloven § 2-10 a.

4. Andre regler om samhandling mellom betalingstjenestetilbydere

4.1 Autorisering av kortbaserte betalingstransaksjoner

Det foreslås inntatt en plikt for kontoholdere til umiddelbart å angi om en transaksjon knyttet til et betalingsinstrument utstedt av en annen betalingstjenestetilbyder har dekning på betalingskontoen. Det legges til grunn at hensikten med bestemmelsen er å åpne for en rett til å utstede kortbasert betalingsinstrument knyttet til konto hos en annen enn tilbyder av kortet.

4.2 Sterk autentisering og sikker kommunikasjon

Det foreslås i tråd med direktivet at betalingstjenestetilbydere skal foreta sterk kundeautentisering (for eksempel ved bruk av BankID), jf. forslag til ny forskrift om systemer for betalingstjenester. Kravene innebærer i henhold til høringsnotatet at norske banker må tillate betalings- og opplysningsfullmektiger å benytte seg av eksisterende autentiseringsprosedyrer når de yter sine tjenester. EBA (European Banking Authority) har utarbeidet forslag til nærmere standarder for autentisering som skal fastsettes av Europakommisjonen, og deretter vil bli gjort gjeldende som norske forskrifter til betalingssystemloven § 3-3

4.3 Betalingsmottakers adgang til å kreve gebyr for bruk av bestemt betalingsinstrument

Det er ikke foreslått å forby eller begrense retten til å kreve gebyrer for bruk av bestemt betalingsinstrument. PSD II innebærer ingen endring av reglene på dette punkt, og det foreligger allerede en ubenyttet forskriftshjemmel som åpner for at spørsmålet kan vurderes på et senere tidspunkt.

5. Endringer for betalingsforetak

5.1 Reglenes virkeområde

Det foreslås i tråd med PSD II enkelte endringer i virkeområdet for reglene om betalingsforetak. Eksempelvis innsnevres unntaket for handelsagenter, slik at dette kun skal gjelde tilfeller der agenten opptrer på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren, og følgelig ikke vil omfatte handelsplattformer som opptrer på vegne av begge parter. Videre innføres unntak for tilbydere av ekomtjenester som forestår betalingstransaksjoner i forbindelse med kjøp av digitalt innhold eller kjøp av billetter mv. som faktureres over telefonregningen. Unntak for betalingstjenester i “begrensede nettverk” videreføres.

5.2 Krav til betalingsforetak

Det foreslås i tråd med PSD II innført tilleggskrav til innholdet i søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak, jf. finansforetaksforskriften § 3-2. Videre innføres noe strengere eierkontroll, og det gjøres noen endringer og justeringer i reglene om agenter og grensekryssende virksomhet, jf. finansforetaksforskriften §§ 4-3 flg.

5.3 Krav til betalingsforetak med begrenset konsesjon

Forslaget inneholder enkelte endringer i reglene for betalingsforetak med begrenset konsesjon (typisk hawala-foretak). Det foreslås at enkeltpersoner ikke lenger kan få slik tillatelse og at det skal kreves startkapital på 20 000 euro i samsvar med innarbeidet praksis. Videre foreslås det at ledelsen skal oppfylle krav til egnethet, at slike foretak ikke kan ha agenter, samt at foretak med begrenset tillatelse i annen EØS-stat ikke kan operere i Norge via filial.

Forretningsområder

Primærkontakter

Bjarne Rogdaberg
Jeppe Songe-Møller
Birte Berg
Vegard André Fiskerstrand

Publisert

2. mai 2017