Nyhetsbrev - Fortsatt usikkerhet omkring rederiskatteordningen

Finansdepartementet har foreslått visse begrensninger rederiskatteordningen. Forslaget fremgår av departementets notifikasjon i brev til ESA 24. mai 2017, hvor departementet ber om godkjenning av ordningen for en ny periode, ut 2026. I brevet ble det varslet at endringene skulle tre i kraft den 1. juli 2017, som er når gjeldende ESA-godkjenning utløper. Onsdag kunngjorde Finansdepartementet at en videreføring av rederiskatteordningen trolig ikke blir godkjent før 1. juli, og at man har bedt ESA om at gjeldende ordning kan videreføres ut 2017. Det gjenstår å få bekreftet at ESA godtar en slik forlengelse.

Utskriftsvennlig versjon

Departementets melding onsdag kan tyde på at begrensningene departementet har foreslått ikke går langt nok, og at ESA vil stille krav som medfører større endringer. Situasjonen per i dag er derfor meget usikker, både med hensyn til innholdet i nye betingelser for å være med i ordningen, og med hensyn til når endringene vil få effekt.

Innholdet i nye regler

Det er rimelig grunn til å anta at rederiskatteordningen blir videreført, men også klart at det må gjøres endringer for at ESA skal godkjenne videreføring. Flere europeiske land har måttet implementere vesentlige begrensninger i sine rederibeskatningsregimer, og kommisjonens praksis tilsier at dette er nødvendig også for de norske reglene. Departementet har foreslått innstramminger i gjeldende ordning for å sikre at ordningen er i samsvar med EØS-regelverket. Notifikasjonen den 24. mai inneholder forslag som berører innleie av timecharter, og utleie av bareboat.

Timecharter innleie
For innleie på timecharter- og voyagecharter-vilkår er forslaget at innleie av tonnasje som ikke er registrert i et EØS-land begrenses til 90 prosent av total tonnasje i konsernet.

Fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri
Slike fartøy skal ikke være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver.

Vindmøllefartøy
Regjeringen følger opp forslag fra statsbudsjettet for 2017 om å utvide rederiskatteordningen til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller. Dersom utvidelsen godtas vil den gjelde fra 1. januar 2017.

Bareboat-utleie
Begrensningene er mest inngripende for utleie på bareboat-vilkår. Et uttalt hovedhensyn bak forslagene er å utelukke selskap som bare driver med bareboat-utleie fra rederiskatteordningen. Dette har ført til forslag om at utleie på bareboat-vilkår begrenses til 50 prosent av total tonnasje i konsernet, medregnet de selskapene som omfattes av rederiskatteordningen. I tillegg er det foreslått at utleie på bareboat-vilkår bare kan skje for fem år med rett til forlengelse i ytterligere 3 år. Videre foreslås det at strategisk ledelse av tonnasje utleid på bareboat-vilkår må utøves fra EØS-området.

For å unngå å komme i brudd med rederibeskatningsreglene er det et aktuelt alternativ for flere å restrukturere virksomheten ved omlegging til timecharter. Inntil ESA har godkjent ordningen, er det uklart om det er departementets forslag eller noe ganske annet man skal forholde seg til. Hvis det vedtas nye regler hvor skillet mellom bareboat og timecharter blir helt sentralt, så oppstår det blant annet behov for en presis beskrivelse av hvordan de nye reglene definerer dette skillet. Departementet skriver i brevet til ESA at "for the purpose of the notified scheme, bareboat chartering is defined as the chartering out of vessels without crew". Dette er snevrere enn den forståelsen man normalt opererer med, og det gjenstår å se om det kommer tilleggsvilkår fra departementet eller ESA.

Ikrafttreden og overgangsregler

For endringene på timecharter innleie har departementet foreslått en overgangsordning som innebærer at begrensningen ikke skal gjelde allerede eksisterende kontrakter. Det samme gjelder for bareboat utleie, men dette skal ikke gjelde for lange kontrakter, definert som kontrakter med varighet mer enn 5 år. Lange bareboat-kontrakter skal, uansett hvor lang gjenværende leieperiode er, falle utenfor straks nye regler trer i kraft.

De foreslåtte endringene vil medføre en lovendring, herunder en proposisjon som i større grad enn Regjeringens brev til ESA redegjør for de aktuelle endringer og konsekvensene av disse. Før onsdagens utsettelse, var de foreslåtte endringene ment å tre i kraft allerede fra 1. juli 2017. Planen var at nye lovregler først skulle vedtas til høsten, altså etter at loven hadde trådt i kraft.

At endringene er ment å tre i kraft før det foreligger et lovforslag med tilknyttet proposisjon, vanskeliggjør prosessen for selskaper som ønsker å tilpasse seg til den nye ordningen. Dette er særlig problematisk for de lange bareboat-kontraktene.

For rederiene har de plutselige endringene og mangelen på avklaring av hva som skal utgjøre lovlig virksomhet skapt store problemer.  Advokatfirma Schjødt har derfor engasjert seg for sikre bedre avklaringer, samt at rederiene sikres høyst nødvendig tid til å gjennomføre tilpasninger til ny ordning. I denne sammenheng har Advokatfirma Schjødt underbygget at overgangsordningene kan komme i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud, noe som også var tema da vi i 2010 førte den såkalte "Rederiskattesaken" der vi vant frem i Høyesterett på bakgrunn av samme grunnlovsbestemmelse.

Departementets notifikasjon til ESA ble sendt én uke før gjeldende godkjenning utløper, og meldingen om at man trenger mer tid til dialog med ESA er derfor ikke veldig overraskende. Basert på onsdagens melding fra Finansdepartementet kan det foreløpig antas at nye regler trer i kraft fra kommende årsskifte. Utsettelsen gir aktørene noe mer tid på å tilpasse seg nye regler. Problemet er imidlertid fortsatt at man ikke vet hva man skal tilpasse seg til, og heller ikke når det vil bli klart. Det gjenstår å se hvor lang tid dialogen med ESA tar, og om detaljene i nye regler blir kjent før årsskiftet slik at det er mulig å tilpasse seg.

Konsekvenser hvis man ikke har tilpasset seg før nye regler trer i kraft

Hvis virksomheten er i strid med gjeldende regler, er man i utgangspunktet i brudd, og må tre ut av ordningen. Etter gjeldende regler får man på visse vilkår adgang til retting innen to måneder. Dersom man ikke oppfyller vilkårene innen to måneder, vil man tidligst kunne tre inn igjen i ordningen etter utløpet av bindingstiden på 10 år. Finansdepartementet foreslår at adgangen til to måneders retteperiode skal forbli en del av ordningen.

Basert på gjeldende praksis, antar vi at selskapene vil ha rett til to måneders retteperiode fra ikrafttreden. To måneder er imidlertid svært kort tid, hvis man skal reforhandle kontrakter, finansiering mv. Skattekontoret kan gi en lengere retteperiode, men denne muligheten er mer usikker.

Finansdepartementet bør etter vår mening be ESA om en overgangsordning også for de lange bareboat-kontraktene, som gjør det realistisk for selskapene å forbli i ordningen. Tatt i betraktning at dette har vært fullt ut lovlig virksomhet i svært lang tid, er slike drakoniske virkninger unødvendig og urimelig. Hvis man faller utenfor tapes et viktig element for å opprettholde konkurransekraft i et internasjonalt marked.

ESAs aksept av støtte til rederinæringen er nettopp tuftet på at man vil opprettholde næringen i Europa. Konsekvensen, dersom man på grunn av en umulig overgang gjør ordningen utilgjengelig for en hittil stor del av den norske næringen, vil trolig være at flere etablerer seg utenfor Europa.

Forretningsområder

Primærkontakter

Cecilie Amdahl
Henrik Aadnesen

Publisert

23. juni 2017