Nyhetsbrev - Nye regler om arbeidstid og varsling i arbeidsmiljøloven

Stortinget vedtok 1. juni 2017 nye regler om arbeidstid og varsling i arbeidsmiljøloven. Lovendringen innebærer at arbeidstakeres varslingsvern styrkes og at arbeidstakers adgang til å utføre arbeid i tidsrommet kl. 21 til 23 (nattarbeid) utvides. I Statsråd 16. juni 2017 ble det vedtatt at endringene trer i kraft 1. juli i år.

De viktigste endringene er:

Varsling:

  • Det er innført en plikt for alle arbeidsgivere med minst fem ansatte til å utarbeide varslingsrutiner for intern varsling til arbeidsgiver.
  • Offentlige myndigheter pålegges taushetsplikt om arbeidstakers identitet ved varsling til offentlige myndigheter.
  • Varslingsvernet utvides slik at også innleide arbeidstakere omfattes.

Arbeidstid:

  • Arbeidstaker og arbeidsgiver kan skriftlig avtale at arbeidstaker skal kunne arbeide i tidsrommet mellom klokken 21 og 23.
  • Slikt arbeid kan bare utføres på arbeidstakers eget initiativ, i hvert enkelt tilfelle.

Styrket varslingsvern

Varslingsreglene gir arbeidstaker rett til å varsle om "kritikkverdige forhold" hos arbeidsgiver. Ved varsling om slike forhold, er arbeidstaker vernet mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.

Varslingsvernet utvides ved at innleide arbeidstakere, for eksempel innleide arbeidstakere fra bemanningsbyrå, gis varslingsvern ved varsling om kritikkverdige forhold hos innleiebedriften. Tidligere var bare arbeidstakere ansatt hos arbeidsgiver vernet av bestemmelsene. Den innleide var derfor tidligere bare vernet ved varsling om forhold hos utleier, der vedkommende var ansatt.

Lovendringen presiserer også hvilke arbeidsgivere som har plikt til å utarbeide varslingsrutiner for varsling internt til arbeidsgiver. Tidligere var det krav om at arbeidsgiver tilrettela for varsling og utarbeidet rutiner for intern varsling, dersom "forholdene i virksomheten tilsier det". Etter lovendringen er det et krav om at alle arbeidsgivere med minst fem arbeidstakere utarbeider slike rutiner. Rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Varslingsrutinene skal være skriftlige og lett tilgjengelige for arbeidstakerne. Det er oppstilt enkelte minimumskrav til varslingsrutinenes innhold. Rutinene skal minst inneholde:

  • oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
  • fremgangsmåte for varsling
  • fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling

Ved lovendringen inntas det en generell bestemmelse om at offentlige myndigheter har taushetsplikt om arbeidstakers identitet ved varsling til offentlige myndigheter.

Etter lovendringen samles varslingsreglene i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven.

Personvernreglene oppstiller et skille mellom intern varsling (for arbeidstakere) og ekstern varsling (for alle – også for individer utenfor virksomheten). Det er uklart hvorvidt et varsel fra en innleid arbeidstaker om kritikkverdige forhold vil bli regnet som intern eller ekstern. Behandling av personopplysninger i forbindelse med ekstern varsling var tidligere underlagt konsesjon fra og melding til Datatilsynet. Behandling av personopplysninger i forbindelse med både intern og ekstern varsling er fra 1. januar 2017 unntatt både konsesjons- og meldeplikt. Arbeidsgiver må fortsatt ivareta de øvrige plikter som følger av personopplysningsloven, særlig krav til internkontroll og informasjonssikkerhet, plikt til å gi informasjon, gi innsyn, sletteplikt og krav til utlevering. Dette betyr at innleide arbeidstakere som benytter varslingskanalen vil ha samme rett til innsyn mv. som arbeidstakere.

Arbeidstid

Nattarbeid er som utgangspunkt forbudt etter arbeidsmiljøloven. Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6. Slikt arbeid er likevel tillatt, dersom "arbeidets art gjør det nødvendig".

Reglene videreføres også etter lovendringen, med det åpnes opp for at arbeidstaker og arbeidsgiver skriftlig kan avtale at arbeidstaker på eget initiativ kan utføre arbeid mellom kl. 21 og kl. 23. Kravet om at arbeidets art gjør arbeidet nødvendig, må ikke være oppfylt i slike tilfeller. Selv om det foreligger slik avtale, kan ikke arbeidsgiver pålegge arbeidstaker slikt arbeid, slikt arbeid kan bare skje etter arbeidstakers ønske. Arbeidsgiver kan nekte arbeidstaker å utføre slikt arbeid. Formålet med bestemmelsen er å gi bedre muligheter til fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre. Arbeid som utføres etter klokken 21, må være innenfor grensen for tillatt daglig arbeidstid. Arbeid utover avtalt arbeidstid vil fortsatt være overtid.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid er ikke endret. Som utgangspunkt er det krav om at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer mellom to hovedarbeidsperioder og en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. For å overholde bestemmelsen om 11 timers daglig hvile, må en arbeidstaker som har arbeidet i tidsrommet kl. 21-23 forlenge oppstart av arbeidsdagen nestes dag, for eksempel slik at en arbeidstaker som avsluttet arbeidet kl. 23, ikke kan arbeide før kl. 10 påfølgende dag. For virksomhet som er bundet av tariffavtale, er det adgang til å avtale hviletidsordninger med de tillitsvalgte som er noe annerledes.

Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid) (Stortinget.no)

Pressemelding - Styrket vern av varslere og endringer i arbeidstidsregler trer i kraft 1. juli (Regjeringen.no)

Forretningsområder

Primærkontakter

Martin Jetlund
Trond Stang
Magnus Lütken
Eldrid Huseby

Publisert

29. juni 2017