Nyhetsbrev - Revidert nasjonalbudsjett 2017

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017. Regjeringen foreslår skatteincentivordning for gründere, skattelette for pensjonister og endringer i finansskatten. Vi har oppsummert de viktigste forslagene i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Utskriftsvennlig versjon

Skatteincentivordninger for gründere

Det foreslås en incentivordning med fradrag for personlige skattytere (gründere) som investerer direkte eller indirekte i aksjeselskap. Forslaget gir fradrag i alminnelig inntekt opp til kr 500 000 i årlige investeringer. Det foreslås nærmere vilkår for å oppnå fradragsretten. Med dagens skattesats innebærer ordningen en årlig skattereduksjon inntil kr 120 000. 

Forslaget slik det er fremsatt innebærer at skattyter kan få fradrag både for direkte investeringer og for indirekte investeringer gjort av et mellomliggende holdingselskap. Ordningen tillater likevel kun bruk av ett mellomliggende holdingselskap mellom skattyter og selskapet det investeres i.  Dersom det mellomliggende holdingselskapet er eid av flere aksjonærer, vil fradragsretten beregnes ut fra aksjonærenes eierandeler i selskapet.

De nye reglene er foreslått innført straks med virkning for inntektsåret 2017.

Finansskatt

Fra 1. januar 2017 ble det innført en finansskatt. Et av elementene i finansskatten er at skatten på alminnelig inntekt for finanssektoren videreføres på 2016-nivå (25 pst.). Som varslet i Prop. 1 LS (2016-2017) foreslår departementet en endring i konsernbidragsreglene for å motvirke at konsernbidrag kan benyttes til å redusere finansskatten. I tillegg foreslår regjeringen en mindre justering i reglene som skal skjerme foretak med en vesentlig andel merverdiavgiftspliktig aktivitet fra finansskatten. Regjeringen vil videre vurdere regelendringer for å motvirke uheldige tilpasninger gjennom fellesregistrering i budsjettet for 2018.

Endring i konsernbidragsreglene

Det foreslås at finansforetak som yter konsernbidrag til foretak som ikke er finansskattepliktige, får redusert fradraget for konsernbidrag med en faktor tilsvarende satsen på alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktig foretak. Det innebærer at konsernbidraget blir skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt hos mottakeren, mens finansskatteelementet blir skattlagt hos finansforetaket.

Ytes konsernbidrag fra selskap som ikke er finansskattepliktig til finansforetak blir overskudd fra ikke-finansiell virksomhet etter gjeldende regler skattlagt med satsen for finansforetak. Departementet foreslår å korrigere også for dette slik at konsernbidraget blir skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt.

Endringer i 70 pst.-unntaket

Unntaksregelen for virksomheter med mer enn 70 pst. merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet justeres. Etter gjeldende regel skal det for 70 pst. unntaket tas utgangspunkt i foretakets «samlede lønnskostnader». Med bakgrunn i formålet med unntaket foreslår departementet en endring slik at den finansielle aktiviteten skal vurderes i forhold til foretakets «samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet». Endringen medfører at finansskatten i mindre grad omfatter foretak som er merverdiavgiftspliktige.

De nye reglene er foreslått innført straks med virkning for inntektsåret 2017.

Fellesregistrering for merverdiavgift – omtalesak

Departementet viser til at enkelte konsernforetak kan tenkes å benytte reglene om fellesregistrering av samarbeidende foretak for å gjøre tilpassinger som reduserer beregningsgrunnlaget for finansskatten. Departementet mener at slike tilpassinger kan være uheldige og vil frem mot budsjettet for 2018 vurdere mulige regelendringer for å motvirke uheldige tilpassinger.

Endringer i formuesskatten

Sekundærbolig og næringseiendommer

Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger foreslås redusert fra 20 pst. til 10 pst.

Næringseiendom skal generelt verdsettes til 80 pst. av beregnet utleieverdi. Ved innføring av den nye verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, var intensjonen å opprettholde en samlet rabatt på 20 pst. for næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap. Regelen ble utilsiktet opphevet med virkning for 2017, og forslaget er derfor fremmet på nytt.

Redusert verdsetting av gjeld

I forbindelse med fjorårets innføring av en verdsettingsrabatt på 10 pst. for aksjer, driftsmidler mv, ble det innført en tilsvarende reduksjon i fradraget for gjeld. Reduksjonen skal gjøres ut fra forholdet mellom verdien på eiendelen med verdsettingsrabatt og verdien av de samlede eiendeler. For at beregningen skal gi et så riktig bilde som mulig av forholdet, skal eiendelene medregnes uten prosentvis reduksjon. Det foreslås endringer for å klargjøre dette.

Gunstige ordninger for sparing til pensjon

Regjeringen foreslår å innføre en ny ordning for individuell pensjonssparing (IPS). I dagens ordning gis det fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i IPS, mens uttak skattlegges som pensjonsinntekt. Dagens regelverk innebærer at fradraget som gis ved innskudd (24 %) er lavere enn beskatningen ved uttak (24 % + trinnskatt og trygdeavgift). I den foreslåtte nye ordningen skal uttak skattlegges som alminnelig inntekt (24 %), dvs. at beskatningen skjer etter samme skattesats som innskudd er fradragsberettiget.  Tilsvarende som i dagens ordning vil innskuddene være unntatt formueskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen. Det årlige sparebeløpet i ordningen kan være opp til 40 000 kroner som er en oppjustering.

For selvstendig næringsdrivende er det foreslått å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon fra 4 % til 6 % av beregnet personinntekt fra næring. Selvstendig næringsdrivende vil også kunne spare i den nye IPS-ordningen.

De nye reglene er foreslått innført med virkning fra inntektsåret 2017.

Skattelette til pensjonister

Regjeringen foreslår å gi nye skatteletter til pensjonister. I forslaget øker satsen i minstefradraget for pensjonister med 2 prosentpoeng og øvre grense økes fra kr 75 000 til kr 81 200. Forslaget medfører at pensjonistene får beholde mer av inntekten sin.

De nye reglene er foreslått innført med virkning for inntektsåret 2017.

Endringer i rentebegrensningsreglene

Endringer i rentebegrensingsreglene har kommet i egen høring forut for revidert nasjonalbudsjett. Se eget nyhetsbrev: Forslag til endringer i rentefradragsbegrensningsregelen

Forretningsområder

Primærkontakter

Cecilie Amdahl
Morten Sandli
Hugo P. Matre
Trond Larsen

Publisert

11. mai 2017