Innleie av arbeidskraft - solidaransvar for utbetaling av lønn
Med virkning fra 1. januar 2010 har regjeringen ved en ny bestemmelse i allmenngjøringsloven § 13 innført et solidarisk ansvar for utbetaling av lønn, overtidsgodtgjørelse og opptjente feriepenger som gjelder for norske virksomheter som benytter utenlandske underleverandører eller som leier inn arbeidstakere direkte, dersom disse arbeidstakerne ikke mottar slike ytelser fra sin arbeidsgiver.
1. Formål og bakgrunn
Lov av 6. april 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler er det sentrale rettslige virkemiddel mot sosial dumping. Formålet med loven er å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med vilkårene norske arbeidstakere har. De senere år har Tariffnemnda ved forskrift allmenngjort flere tariffavtaler, herunder tariffavtaler innenfor byggebransjen, skips- og verftsindustrien og sist nå i november innenfor jordbruks- og gartnerinæringen i Norge.
Allmenngjøringsforskriftene gjelder alle arbeidstakere som utfører arbeid innefor forskriftenes virkeområde, men reguleringene er i praksis særlig relevant for utenlandske arbeidstakere som er ansatt i virksomheter i utlandet og som er midlertidig på tjenesteoppdrag i Norge. Dette fordi en del utenlandske arbeidsgivere i praksis har vist seg å ikke overholde det norske regelverket for så vidt gjelder de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Formålet med den nye bestemmelsen i § 13 er å effektivisere allmenngjøringsordningen i forhold til disse arbeidstakerne ved at oppdragsgiver får et direkte ansvar for utbetaling av lønn, overtidsgodtgjørelse og feriepenger i henhold til den relevante allmenngjørings-forskriften.
Den nye regelen er kontroversiell fordi lønnsvilkår tradisjonelt er ansett som en av de mest sentrale arbeidsgiverplikter. Det er utvilsomt et inngripende tiltak som kan påføre oppdragsgivervirksomhetene relativt store økonomiske og administrative byrder. Særlig for små og mellomstore virksomheter med små kapitalreserver kan konsekvensene bli store. Regelverket er kontroversielt også fordi det vil være fare for misbruk av solidaransvaret, for eksempel ved at utenlandsk arbeidstaker og arbeidsgiver med hensikt går inn for å utnytte oppdragsgivers solidar-ansvar og derved skyve lønnskostnader oppover i kontraktskjeden.
Flere EU-land, herunder Tyskland, Frankrike og Spania, har allerede en tilsvarende form for solidaransvar. Den norske ordningen er basert på den tyske modellen.
2. Hvem er ansvarlig?
Det er ”leverandører og underleverandører som setter ut oppdrag eller leier inn arbeidstakere” som i henhold til den nye regelen kan bli ansvarlig for utbetaling av lønn mv. Dette innebærer at en entreprenør som påtar seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, og som benytter en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget, kan bli ansvarlig for utbetaling av lønn mv. til under-leverandørens ansatte. Det samme gjelder altså dersom entreprenøren leier inn arbeidstakere fra et bemanningsselskap.
Solidaransvaret gjelder hele kjeden av leverandører og underleverandører, fra og med hovedleverandør og nedover. Byggherren kan imidlertid ikke bli holdt ansvarlig i henhold til denne bestemmelsen.
Lovgiver synes å ha forutsatt at den leverandør som blir ansvarliggjort kan fordele erstatningsbeløpet på andre i kontraktskjeden. For å klargjøre det rettslige grunnlaget for en slik fordeling burde dette etter vår oppfatning vært nedfelt i lovteksten. Det er det ikke, og det blir derfor desto viktigere å sørge for at kontraktene mellom leverandørene tar høyde for en slik fordeling. Den leverandør som blir ansvarliggjort vil også ha regressrett mot arbeidsgiveren på vanlig måte.
3. Hva er man ansvarlig for?
Ansvaret gjelder opptjent og forfalt lønn og overtidsgodtgjørelse for arbeid i tilknytning til det oppdrag som oppdragsgiveren har gitt og for feriepenger som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget, selv om feriepengekravet ennå ikke er forfalt.
Har den aktuelle arbeidstakeren avtale om høyere lønn enn den minstelønnen som følger av den allmenngjorte tariffavtalen, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for den tariffestede minstelønnen.
Utbetalingsplikten oppstår først når arbeidstaker har fremsatt et skriftlig krav mot vedkommende oppdragsgiver. I forarbeidene er det forutsatt at arbeidstakeren også skal vedlegge kopi av arbeidsavtalen, tidligere lønnsslipper, timelister, skattekort og eventuell annen nødvendig dokumentasjon slik at oppdragsgiveren kan fastslå solidaransvarets omfang.
Det er satt en frist på tre måneder for arbeidstakeren til å fremme krav. Tremåneders fristen regnes fra forfallstidspunktet for det opprinnelige lønnskravet og avbrytes når kravet er kommet frem til oppdragsgiveren.
Den solidaransvarlige oppdragsgiver er gitt en treukers frist fra kravet fra arbeidstakeren er mottatt til dette forfaller. Deretter påløper forsinkelsesrenter på vanlig måte.
Det er også innført en varslingsplikt i forhold til de øvrige oppdragsgivere. Dette blant annet for å forhindre doble utbetalinger. Slik varsling skal skje snarest mulig og senest innen to uker fra oppdragsgiveren mottok kravet.
Med sikte på å unngå misbruk som nevnt ovenfor, er det i bestemmelsen sagt at den solidaransvarlige oppdragsgiveren kan nekte å dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at arbeidsgivers forutsetning for arbeidsoppdraget var at lønn m.v. helt eller delvis skulle dekkes av en solidaransvarlige.
4. Skattemessige konsekvenser
Den lønn som utbetales i kraft av solidaransvaret er skattepliktig inntekt for arbeidstakeren, og utbetalende oppdragsgiver har således plikt til å foreta forskuddstrekk og svare arbeidsgiveravgift etter de alminnelige reglene. Som en naturlig konsekvens av dette må oppdragsgiver også innberette lønnsutbetalingen i samsvar med likningsloven.
5. Avgrensing mot lønnsgarantiordningen
Solidaransvaret er avgrenset mot de tilfeller der det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver. Bakgrunnen for det er selvsagt at arbeidstaker da i stedet kan rette kravet mot Statens lønnsgarantiordning. Lønnsgarantiordningen gjelder også for utenlandske arbeidstakere.
Kontakt Ålesund:
Kristin Fjellby Grung
Kontakt Stavanger:
Silje Svanes Jensen
Kontakt Oslo:
Trond Stang
Kontakt Bergen:
Cecilie Isdahl