Klargjøring av anvendelsesområdet for fritaksmetoden for selskap innenfor EØS
I en uttalelse den 29. september 2009 har Finansdepartementet foretatt en presisering av hvilke krav som skal gjelde for at et selskap innenfor EØS skal være omfattet av fritaksmetoden. Uttalelsen er avgitt på bakgrunn av EF-domstolens dom av 18. juni 2009 (Aberdeen). Finansdepartementet har med bakgrunn i denne dommen kommet til at det ikke lenger skal være krav om skatteplikt i det landet selskapet er hjemmehørende. For så vidt gjelder aksjefond legger Finansdepartementet i uttalelsen til grunn at fritaksmetoden får anvendelse dersom fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses ordinært både i vedkommende stat og i Norge. Følgelig har Finansdepartementet gjennom denne uttalelsen lempet på det generelle kravet om at selskapet må ha egne ansatte og kontorer. Endring av ligning kan foretas tilbake til 2006, forutsatt at krav fremsettes innen ugangen av 2009.
Ikke lenger krav om skatteplikt for det utenlandske selskapet
Finansdepartementet har tidligere lagt til grunn at det var en forutsetning for at fritaksmetoden fikk anvendelse på selskap som var etablert i EØS, at selskapet er skattepliktig etter intern rett i det landet det er hjemmehørende. I den nevnte Aberdeen-saken som gjaldt de finske reglene om kildeskatt på utbytte, kom EF-domstolen imidlertid til at det er i strid med etableringsretten å avgrense et skattefritak for utbytte med den begrunnelse at selskapet er unntatt fra selskapsskatt etter skattereglene i EU-staten selskapet er hjemmehørende.
I uttalelsen fra 29. september har Finansdepartementet under henvisning til Aberdeen-saken valgt å ikke opprettholde sitt tidligere standpunkt. Departementet har valgt å gå vekk fra sitt tidligere krav om skatteplikt, slik at skatteplikt i det landet selskapet er hjemmehørende ikke lenger er en forutsetning for at fritaksmetoden får anvendelse. Kravet for å være omfattet av fritaksmetoden er at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat og etter denne anses for å være et eget rettssubjekt. Videre er det forutsetning at selskapet anses å være eget skattesubjekt vurdert etter intern norsk skatterett.
Modererte krav til reell etablering og reell økonomisk aktivitet
Det følger av skattelovens bestemmelser om fritaksmetoden at selskap som er hjemmehørende i EØS må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i den aktuelle staten for å unngå kildeskatt på utbytte fra Norge. Skattemyndighetene har i tilknytning til dette tidligere innfortolket et generelt krav om at selskapet måtte ha eget kontor og egne ansatte i et gitt omfang. De samme krav til reell etablering er stilt for at selskaper etablert i lavskatteland innenfor EØS skal omfattes av fritaksmetoden.
Med bakgrunn i Aberdeen-saken har Finansdepartementet også her modifisert seg i det de angir at en ved vurderingen av om det foreligger en reell etablering og reell økonomisk
aktivitet, må ta utgangspunkt i at selskapene er organisert i samsvar med det som må anses som ordinært både i vedkommende stat og i Norge. Det understrekes her at det må foreligge tilstrekkelige objektive omstendigheter som tilkjennegir at etableringen ikke er hovedsakelig skattemotivert, men at det er andre forretningsmessige grunner til at selskapet er etablert den aktuelle staten.
For så vidt gjelder aksjefond spesielt, angis det i uttalelsen også at dette er selskaper som ofte kjennetegnes ved at de ikke har egne ansatte, lokaler, mv., og at det er egne selskaper som står for forvaltningen. Aksjefond kan etter loven heller ikke ha egne ansatte. Etter departementets syn kan de nevnte momentene dermed ikke lenger være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land. Om, og hvor langt, dette også vil gjelde for andre fond o.l. uttaler departementet seg ikke om, men det må antas at fond o.l. innenfor EØS organisert på samme måte som tilsvarende norske fond o.l. som er omfattet av fritaksmetoden, også vil omfattes.
Konsekvenser av Finansdepartementets endrede oppfatning - endring av ligning
Finansdepartementets endrede oppfatning vil innebære at skattytere som har betalt skatt på utbytte og gevinst fra selskaper som tidligere ikke er ansett for å være omfattet av fritaksmetoden, kan kreve endring av ligningen tre år tilbake. Dette forutsetter at en kan kreve endring av ligningen til og med inntektsåret 2006 forutsatt at kravet fremsettes innen utgangen av 2009.
Tilsvarende vil også gjelde i de tilfellene det er ilagt kildeskatt i Norge, som følge av at det er lagt til grunn at det mottagende selskap ikke har vært underlagt skatteplikt og/eller har vært reelt etablert i det aktuelle landet.
Kontaktpersoner:
Johan K. Engelschiøn
Ingvild Vartdal