Nytt lovforslag om pant i skrog m.m. bygget i utlandet
Hovedregelen innen norsk skipsbyggig har de senere år vært at skrog, seksjoner av skrog og hovedmaskineri har vært bygget i utlandet for så å bli transportert til Norge for utrustning og ferdigstillelse her. For finansinstitusjoner som delfinansierer skrog og maskineri, og følgelig ønsker pant i de verdier som er produsert i utlandet, har panterettssituasjonen særlig fra levering fra utenlandsk verft til mottak norsk verft vært usikker. Slik situasjonen er i dag, vil norsk pant omfatte det som er produsert i utlandet først ved ankomst det norske verftet. I en viss grad har håndpantsettelse blitt brukt som sikringsform under transporten, men løsningen har ikke vært ansett som tilfredsstillende. Nå fremmer imidlertid Nærings- og handelsdepartementet i Ot. prp. nr. 85 (2008-2009) forslag til nye regler som gjør at skrog m.m. produsert i utlandet vil bli omfattet av skip registrert i skipsbyggings-registeret, og derved også av registerte panterettigheter.
Forslaget
Nærings- og handelsdepartementets forslag av 8. mai 2009 utvider i korte trekk hva som omfattes av skip registrert i skipsbyggingsregisteret. Etter forslaget vil registreringen også omfatte skrog, større seksjoner og hovedmaskineri som bygges utenfor riket fra levering fra det utenlandske verftet har funnet sted. Tilsvarende vil panterett etablert i skipsbyggingsregisteret omfatte de aktuelle delene bygget i utlandet.
En eventuell konflikt med rettigheter/pant etablert i skrog m.m. etter det utenlandske verftets jurisdiksjon må løses etter prinsippene i internasjonal privatrett. Dette innebærer bla. at domstolen som får konflikten opp må vurdere om forholdet skal bedømmes etter norsk rett eller etter det utenlandske verftets rett.
Vurderinger bak forslaget
Et av de spørsmål som ble mest diskutert i høringsrunden, var fra hvilket tidspunkt delene bygget i utlandet skal regnes som en del av det registrerte skipet og følgelig omfattet av panteretten. Flere jurisdiksjoner har et lignende register for skip under bygging som vi har i Norge. Det ble på denne bakgrunn vurdert om utstedelse av slettelsesattest fra slikt register, alternativt utstedelse av attest for at skroget/ maskineriet ikke omfattes av slikt register, skulle utgjøre skjæringspunktet for når delen skulle regnes som en del av det norskregistrerte skipet. En slik løsning ville medføre at skjæringspunktet ble godt dokumentert og også motvirke internasjonale prioritetskonflikter. Departementet kom imidlertid frem til at et slik skjæringspunkt ikke ville være hensikts-messig, bla. på bakgrunn av at det ofte tar lang tid før slike attester foreligger, noe som igjen ville forsinke tidspunktet for å få etablert panteretten. Etter det endelige forslaget er derfor leveringstidspunktet avgjørende, dog slik at det er uttrykt en anbefaling om at det av bevishensyn alltid blir innhentet slettelsesattest eller attest for ikke-registrering for de ikke-norske delene. Leveringstidspunktet vil som regel komme til utrykk gjennom undertegnelse av en såkalt leveringsprotokoll (Protocol of Delivery and Acceptance). Skulle en slik protokoll ikke foreligge, vil leveringstidspunktet avgjøres ut fra alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.
Ikrafttredelse
Departementet har lagt opp til at loven skal ha en så rask ikrafttredelse som mulig, i praksis 1. juli 2009, så fremt loven blir vedtatt av Stortinget. Vi venter ikke vesentlige endringer i lovforslaget under Stortingets behandling.
Kontaktpersoner
Dersom du har spørsmål til lovforslaget eller konsekvensene av dette for deg, ta gjerne kontakt med oss:
Senioradvokat Harald Sætermo eller advokatfullmektig Eyvind Tiller B. Larsen