Pant i fiskefartøyer - Ny dom fra Høyesterett
Retten til salgsvederlag som kan henføres til verdien av fisketillatelser knyttet til fartøyet.
Det har i en del år pågått en debatt i jurist-, bank- og fiskerikretser om en panterett i et fiskefartøy som har fiskeritillatelser også omfatter merverdien som skyldes nettopp at fartøyet kan nyttes til visse former for fiske. Høyesterett avsa 26. november 2009 en dom som avklarer spørsmålet.
Saken gjaldt tvist mellom Barents Eagle AS – dets konkursbo og Nordea Bank Norge ASA som panthaver i fartøyet ”Barents Eagle”. Verdien av selve tillatelsene var i dette tilfellet satt til kr 14,75 mill. og verdien på fartøyet var satt til kr. 25 mill. Konkursboet bestred etter salg av fartøyet at banken som panthaver hadde rett til å ta dekning i den delen av provenyet som skyldtes verdien av tillatelsene.
Høyesterett tar først stilling til om banken hadde avtalemessig grunnlag for at dens panterett også skulle omfatte verdien av tillatelsene. Høyesterett bekrefter at slikt avtalemessig grunnlag forelå i saken. Vi oppfatter det slik at banken i det vesentlige hadde basert seg på bankens standarddokumentasjon for sin långivning, som refererte til forutsatte tillatelser og utnyttelse av fartøyet.
Deretter går Høyesterett inn på spørsmålet om verdien som en fisketillatelse representerer er et ”bestemt formuesgode” iht panteloven § 1-1 (1). Dersom verdien var å anse som et bestemt formuesgode, var denne verdien nærmest å betrakte som et eget formuesgode og pantet i fartøyet ville ikke omfatte verdien av tillatelsen.
I denne sammenheng har Høyesterett en relativt grundig gjennomgang av fiskerilovgivningen og egenskapene av de ulike tillatelsene. Høyesterett viser så til at en fisketillatelse ikke kan overføres uten at det samtidig disponeres over fartøyet, enten ved at fartøyet som tillatelsen er knyttet til, overdras til ny eier, eller ved at selger påtar seg en forpliktelse til å kondemnere fartøyet etter at tillatelsen er overført. Det finnes riktignok et regelverk som tillater utskiftning av fartøyet og å overføre tillatelsen på et utskiftningsfartøy, men Høyesterett mente at dette ikke var tilstrekkelig til å si at den verdi som tillatelsen representerer kan skilles fra fartøyet i en panterettslig sammenheng. Verdien av tillatelsen var dermed ikke å anse som et ”bestemt formuesgode” adskilt fra fartøyet, og hjemmelskravet for særskilt pantsettelse i panteloven § 1-2 (2) var heller ikke til hinder for at banken fikk separatistrett i verdien av tillatelsen.
Det ble fra Høyesterett vist til regelverket om behandling av fisketillatelser i konkurs, der finansinstitusjonenes behov som panthavere er særlig fremhevet: ”Alle bestemmelser i forskriften har som forutsetning at panthaver skal beskyttes også hva gjelder de tillatelser som er knyttet til fartøyet”. Høyesterett viser til at det, med utgangspunkt i forskriften, må legges til grunn at ”den rådende oppfatning er at panthaver ikke bare skal kunne nyttiggjøre seg fartøyets skrogverdi, men også skal kunne ha separatistrett for den verdi som
fisketillatelsen utgjør i dekningsomgangen”. Et retts-kildemessig interessant poeng er også at Høyesterett ser ut til å legge god vekt på etablert bransjepraksis ved kredittyting som argument for at pantet i fartøy måtte omfatte verdien av tillatelsene.
Den rettslige konsekvens av Høyesteretts dom er at pantet i fartøyet også omfatter merverdien som skyldes nettopp at fartøyet kan nyttes til visse former for fiske. Dommen innebærer slik sett et godt resultat for fiskerinæringen, som vi tror ved motsatt resultat ville hatt betydelige problemer med å finansiere fiskeflåten. For banknæringen er nok dommen en viktig bekreftelse på en langvarig oppfatning om at panteretten i fartøyet omfatter hele realisasjonsprovenyet.
Avslutningsvis kan vi nevne at vi har oppfattet at det i forbindelse med de diskusjoner som har vært i denne materien vedrørende panthavers rettigheter, fra tid til annen har vært anført at det (i alle fall) må være en panterettslig forskjell mellom fartøy med deltakeradgang og fartøy med spesiell tillatelse. Dommen synes ikke å gi støtte for at disse skal behandles ulikt i fht. panthavers rettigheter som omtalt ovenfor.
For den ivrige leser vises til følgende lenke, der dommen kan leses i full tekst:
http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____21744.aspx?epslanguage=NO
Kontakt Oslo:
Vidar Strømme
Kontakt Ålesund:
Tilbake