Pro Bono-ordningen
Mange advokater og advokatfirmaer yter bistand til enkeltpersoner og organisasjoner, selv om disse ikke er i stand til å betale honorar. Dette kalles pro bono.
Visjon
Vår visjon sier at Schjødt skal være det mest kompetente forretningsjuridske firma innen sine satsningsområder. I erkjennelsen av at advokater i kraft av kunnskap og innflytelse også er viktige samfunnsaktører, har vi satt oss som mål at "vi skal delta i samfunnets omstilling og utvikling". På denne bakgrunn har vi også funnet det riktig å ha en pro bono-ordning satt i system.
Schjødt har derfor vedtatt retningslinjer for dette arbeidet, og oppnevnt en partner med særlig ansvar for utvalg av saker, fordeling og oppfølging. Det er også uttrykkelig fastslått at slike saker skal gis den samme prioritet og de samme ressurser som andre saker. Vi har i alle år prioritert å ta pro bono- saker. Historisk har vi vært engasjert i gjenopptakelse av alvorlige straffesaker. Per Liland-saken, som ble ført av advokat Cato Schiøtz, var den første av i alt tre saker som alle resulterte i gjenopptakelse og senere frifinnelse.
Spørsmålet om hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved dette arbeidet, er ikke enkelt. Det er et stort udekket rettshjelpsbehov i samfunnet, som staten ikke avhjelper gjennom fri rettshjelp. Det kan hevdes at advoktafirmaer ikke i stort omfang bør forsøke å avhjelpe dette allminnelige behovet fordi det ville innebære en sovepute for statens ansvar. På lengre sikt vil det kunne svekke statlige rettshjelpsordninger, samtidig som advokatfirmaenes innsats neppe ville monne særlig.
Schjødt har valgt å vektlegge saker og arbeid som har en viss prinsipiell betydning, fordi slike enkeltsaker kan medføre virkninger for andre enn de involverte - i overensstemmelse med vår visjon. Samtidig vil vi forsøke å hjelpe enkeltmennesker som har et særlig behov.
Styreverv
I tillegg til at vi påtar oss pro bono-saker, sitter våre advokater i styreverv som er ubetalte eller hvor man kun får et symbolsk styrehonorar. Dessuten er flere av firmaets ansatte også medlem av styrer i kulturinstitusjoner som enten er ubetalt, eller hvor styrehonoraret er svært beskjedent. Vi ser på slike verv som et viktig samfunnsansvar.
Eksempler på pro bono-saker av nyere dato
Schjødt bisto i april / mai 2009 et Sør-Afrikansk selskap som strevde med å få inn betaling fra en norsk grossist. Det sør-afrikanske selskapet, som arbeider for å skape arbeidsplasser for fattige, lager vesker sydd av resirkulert bomull. Den norske grossisten hadde bestilt et parti varer, men betaling uteble, selv etter at bekreftelse på oppgjør var sendt. Schjødt, ved advokat Kaare Risung, tok kontakt med det norske selskapet og viste til at rettslig pågang og inkasso ville bli iverksatt dersom ikke oppgjør ble foretatt. Etter dette fikk det Sør-Afrikanske selskapet fullt oppgjør.
I 2008 vant Advokatfirmaet Schjødt, ved advokat Thomas Horn, et søksmål mot Staten for Oslo tingrett. Saken var en pilotsak ifbm Advokatforeningens rettssikkerhetsarbeid, og gjaldt en etiopisk journalist som ble nektet opphold i Norge. Vi fikk domstolenes medhold i at journalisten hadde rett til vern mot forfølgelse i hjemlandet. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, bl.a. fordi staten anførte at journalisten ikke hadde noe å frykte i hjemlandet så lenge han avholdt seg fra å skrive kritisk om myndighetene. Saken har derfor en viktig side mot ytringsfriheten. Staten påanket dommen, men saken ble i juni 2009 vunnet også i Borgarting lagmannsrett. Siste nytt er at dommen nå er rettskraftig, og at journalisten har fått oppholdstillatelse. Advokatforeningen og Advokatfirmaet Schjødt arbeider for ytringsfriheten, noe den etiopiske journalisten var svært takknemlig for.