Dette er en forhåndsvisning. Skriv ut. Denne boksen vil ikke synes i utskriften.

Tilbake til websiden.

Skattemessige konsekvenser av “Rederiskattedommen”

I Høyesteretts dom av 12. februar 2010 ble, som kjent for de fleste, overgangsreglene knyttet til inn-føring av ny rederiskatteordning ansett for å være i strid med Grunnloven § 97. Dette innebærer først og fremst at ligningen for inntektsåret 2007 for de angjeldende rederiene ble opphevet. Dommen må imidlertid også ha som konsekvens at samtlige selskaper som er lignet i henhold til overgangsreglene, får ligningen endret i samsvar med Høyesteretts avgjørelse.

Den endelige konsekvensen av dommen vil vi imidlertid først se når det er klart hvorvidt Stortinget velger å vedta nye overgangsregler.

1. Hovedelementene i Høyesteretts avgjørelse
Fra og med 1996 ble det innført en særlig skatteordning for rederier. Rederier som kvalifiserte under disse særreglene ble under denne ordningen ikke skattlagt før det eventuelt skjedde en utdeling fra selskapet.

Ved innføring av ny rederiskatteordning i 2007, ble det vedtatt et sett overgangsregler, som innebar at minst 2/3 av de ubeskattede midlene i tidligere rederiskatteordning skulle inntektsføres med minst 10 % pr. år. Dette medførte plikt til å betale 28 % skatt av disse midlene, fordelt over en periode på 10 år. Opptil 1/3 av de ubeskattede midlene kunne fritas for skatteplikt forutsatt at det ble foretatt ”kvalifiserende” miljøinvesteringer. De ubeskattede midlene fra tidligere rederiordning utgjorde dels opparbeidede skatteposisjoner fra før innføringen av rederiskatteordningenav 1996 og dels inntekter som var fritatt fra løpende beskatning under ”1996-ordningen”.

Overgangsreglene medførte derved at inntekter som hadde vært skattefrie som følge av at de ble beholdt i selskapene, likevel skulle tas til beskatning ved inntreden til den nye rederiskatteordningen, som hadde virkning fra og med inntektsåret 2007.

Høyesteretts flertall (6-5) kom til at beskatning i samsvar med overgangsreglene har slik tilbakevirkning at bestemmelsen er i strid med Grunnloven § 97. Høyesterett slo fast at det må foreligge sterke samfunnsmessige hensyn for at en skal akseptere en slik tilbakevirkning, og kom til at slike hensyn ikke forelå i denne saken. 

Det ble av flertallet lagt vekt på at ligningene for de tidligere årene var endelig oppgjort, og at det dermed var andre forhold som måtte inntre for at det skulle skje en beskatning i rederiselskapene – nemlig at det ble besluttet utdeling av midler fra selskapene. Det ble av Høyesterett også lagt vekt på at selve hensynet bak den særordningen som ble innført i 1996 var å etablere gunstige skatteordninger for rederiselskaper. I vurderingen ble det også lagt vekt på at de midlene som saken dreide seg om, var bundet opp i andre eiendeler i selskapene, samt at overgangsregelen ville medføre en favorisering av de rederiene som ikke hadde vært omfattet av 1996-ordningen. I motsetning til Høyesteretts mindretall avviste flertallet også at spørsmålet om tilbakevirkning måtte vurderes ut fra en ”pakkeløsning”, som gikk ut på at rederiene ved å betale den latente skatten ble omfattet av den gunstigere rederiskatteordningen av 2007.

Høyesteretts flertall understreker videre at selv om Stortinget har en stor frihet med hensyn til å vedta nye regler på skatte- og avgiftsområdet, gjelder denne friheten kun fremover i tid. Det er et viktig prinsipp som her stadfestes, som har betydning som vern for alle skattytere.

2. Konsekvensene av høyestrettsdommen
Høyesteretts avgjørelse er i utgangspunktet kun gjeldende for de rederiene som var parter i saken. Høyesteretts begrunnelse for dommen viser imidlertid at tilsvarende må gjelde for samtlige rederier som var omfattet av ordningen fra 1996.

Basert på dette, og de generelle erfaringene fra tidligere tilfeller der en bestemmelse blir underkjent av Høyesterett, anses det som utenkelig at ikke samtlige rederier som ble omfattet av overgangsreglene også får sin ligning endret. Det vil imidlertid være vår anbefaling at de rederiene som ikke allerede har påklaget ligningen for 2007 og 2008, nå selv krever endring, og at man ikke avventer initiativ fra skatteetatens side.

I motsetning til Oslo tingrett tok Høyesteretts flertall ikke stilling til hvilke alternative overgangsregler en kunne ha kommet til. Høyesteretts flertall mente at det ikke var grunnlag for å gi anvisning på hvordan ny ligning skal foretas, eller hvilken fremgangsmåte som må følges, for at det ikke skal være i strid med Grunnloven § 97.

Ut over ovennevnte er status per i dag at rederiskatte-ordningen fra 2007 gjelder, men at overgangsregelen, som medførte at rederiselskapene måtte betale et betydelig ”vederlag” for å komme inn under denne nye ordningen, er kjent grunnlovsstridig. I og med at Høyesterett ikke tok stilling til hvordan ny ligning skal foretas, vil det nå, som rederienes prosessfullmektig advokat Ingvald Falch fra Advokatfirmaet Schjødt DA også har understreket, være opp til Stortinget å beslutte hvorvidt dette skal medføre endringer i gjeldende rederiskatteordning og / eller om det eventuelt skal vedtas andre overgangsregler.

Før det foreligger en avklaring knyttet til dette spørsmålet, vil de endelige konsekvensene av dommen ikke foreligge. Basert på de klare signalene fra Høyesterett om at Høyesterett selv ikke ser for seg hvordan en ligning skal gjennomføres uten å være grunnlovsstridig, er det imidlertid grunn til å tro at Regjeringen vil være tilbakeholden med igjen å foreslå noe som medfører automatisk og full beskatning av den latente skatten. En tenkelig variant kunne være at den latente skatten fra 1996 - ordningen videreføres som latent, og med de tilsvarende skatteutløsende kriterier som de som var gjeldende i denne ordningen. En annen mulighet er at det skal skje et oppgjør av de latente forpliktelsene i den gamle ordningen til reell verdi. Rederiene fremholdt for retten at reell verdi tilsvarer 5 %, ikke 28 %, av den latente forpliktelsen. Man må også merke seg at korreksjonsskattereglene og miljøinvesteringsreglene i overgangsreglene består uendret etter dommen.

I påvente av en avklaring anbefaler vi at rederiene legger til grunn at den latente skatten som ble beregnet da ny ordning ble innført, fremdeles kan utløses ved utdelinger mv.

Tilbake