Aksjeloven endres

Regjeringen la 5. april fram forslag til forenklinger i aksjelovgivningen (Prop. 111 L (2012-2013)). En rekke av aksjelovens bestemmelser er foreslått forenklet slik at det både blir enklere å stifte et aksjeselskap og å drive det. Samtidig innebærer flere av endringene vesentlige forenklinger for konserner. Således vil aksjeloven bli bedre tilpasset næringslivets behov.

1. INNLEDNING

Flere av forslagene vil gjøre det enklere og trolig rimeligere å stifte aksjeselskap. Det foreslås færre krav til dokumenter som skal utarbeides i forbindelse med stiftelsen. Aksjeselskaper skal antagelig også kunne stiftes elektronisk uten utarbeidelse av skriftelige dokumenter. Ca. 90 % av alle etableringer av aksjeselskap vil kunne omfattes av forenklingene.

Det foreslås betydelige endringer av kapitalreglene. Reglene om at det ikke kan utdeles utbytte hvis egenkapitalen er lavere enn ti prosent av balansesummen foreslås opphevet. Reglene om når og hvordan utbytte kan utdeles gjøres mer fleksibel. Utbytte skal kunne utdeles før årsregnskapet er fastsatt og man skal kunne benytte mellombalanser som grunnlag for utdelingen. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte. I tillegg oppheves reglene om overkursfond. Innbetalt kapital over pålydende skal derfor ikke lenger være bundet egenkapital.

For konserner er det først og fremst endringene i reglene om lån og kredittstillelse i konsernforhold som innebærer vesentlige forenklinger. Slike lån og kreditter skal etter ikrafttredelsestidspunktet i mye større grad enn tidligere også kunne ytes til utenlandske morselskaper. I tillegg foreslås det at denne typen konsernlån og konserngarantier skal unntas fra saksbehandlingsreglene for konserninterne avtaler etter aksjeloven § 3-8.

Regjeringen vil gjøre det enklere å gjennomføre eier- og generasjonsskifter samt kjøp og salg av aksjer fra ansatte gjennom mer liberale regler for et selskaps mulighet til å gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons kjøp av selskapets aksjer. Grensen for erverv av selskapets egne aksjer på 10 % av aksjekapitalen er også foreslått opphevet.

Regjeringen foreslår at selskapene, uavhengig av aksjekapitalens størrelse, selv skal kunne bestemme antallet styremedlemmer og om det skal tilsettes daglig leder. Det foreslås også å oppheve plikten til å velge varamedlemmer i selskaper som har mindre enn tre styremedlemmer.

Regjeringen foreslår enklere måter å avholde generalforsamling ved enighet mellom aksjeeierne. Det skal bli enklere å avholde generalforsamling, for eksempel på telefon, ved å sende e-poster eller ved andre uformelle behandlingsmåter. Forutsetningen er at alle aksjeeierne er enige om en slik behandlingsmåte.

Forslaget angir ikke når de nye reglene skal gjelde fra, men det er ventet at Stortinget vil vedta loven før sommerferien. De enkelte bestemmelsene vil kunne bli satt i kraft til ulik tid. Adgangen til å foreta elektronisk stiftelse vil antagelig bli utsatt til Foretaksregisteret har fått på plass elektroniske løsninger tidligst i 2014. Flere av forslagene foreslås gjennomført også i allmennaksjeloven.

I det følgende behandler vi noen av forslagene i mer detalj.

2. UTVIDET ADGANG TIL Å DELE UT UTBYTTE

2.1 Opphevelse av overkursfondet, opphevelse av sperrefrist og utvidet utbyttegrunnlag

Regjeringen foreslår å oppheve reglene om overkursfondet, som vil innebære at innbetalt kapital som overstiger aksjenes pålydende ikke lenger vil bli ansett som overkurs som ikke kan utdeles på annen måte enn etter reglene om kapitalnedsettelse. I stedet vil innbetalt kapital utover pålydende på aksjene kunne deles ut som utbytte. Ettersom overkurs ofte utgjør en stor del av selskapenes egenkapital, innebærer endringen en vesentlig utvidelse av utbytteadgangen.

I tilegg foreslår regjeringen andre endringer i utbyttereglene som innebærer utvidet utbytteadgang. Dette er for det første at det ikke lenger skal gjøres fradrag for balanseført forskning, goodwill og utsatt skattefordel i utbyttegrunnlaget. For det annet foreslås det å fjerne kravet om at egenkapitalen ikke kan være lavere enn 10 % av balansesummen etter utdeling av utbytte.

Videre foreslås det å oppheve den såkalte sperrereglen som innebærer at selskapet ikke kan dele ut utbytte i perioden fra 1. januar fram til godkjennelse av årsregnskapet. Et selskap kan dermed i 2013 før årsregnskapet for 2013 er godkjent, foreta en utbytteutdeling basert på årsregnskapet for 2011.

Endringene i reglene om fri egenkapital ovenfor vil også ha betydning for selskapets adgang til å erverve egne aksjer, yte konsernbidrag og til å yte lån eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeiere og andre disposisjoner som krever at selskapet har fri egenkapital.

Ved noe som kan ses som et motstykke til å myke opp de mer rigide regler som legger begrensninger på utbytteadgangen, presiserer lovforslaget at kravet om forsvarlig egenkapital i aksjeloven § 3-4 også skal gjelde forsvarlig likviditet.

2.2 Utdeling av ekstraordinært utbytte

Regjeringens forslag innebærer også at generalforsamlingen kan vedta ekstraordinære utbytter på bakgrunn av mellombalanser. Slike utbytter kan altså komme i tillegg til de ordinære utbyttene som vanligvis deles ut av den ordinære generalforsamlingen. Mellombalansene kan imidlertid ikke vært eldre enn seks måneder. I tillegg til å vedta utbetaling av slike ekstraordinære utbytter kan generalforsamlingen også gi styret fullmakt til å vedta tilleggsutbytte både med grunnlag i selskapets årsregnskap og på grunnlag av en mellombalanse. En slik fullmakt vil imidlertid være tidsbegrenset til neste ordinære generalforsamling.

3. KREDITT I KONSERNFORHOLD

3.1 Utvidelse adgang til lån og sikkerhetsstillelse i internasjonale konsern, § 8-7 (3)
Det finnes allerede et unntak i aksjeloven § 8-7 tredje ledd som gir hjemmel for et unntak fra forbudet mot å yte kreditt eller stille sikkerhet/garanti til fordel for en aksjeeier eller dennes nærstående for kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for morsselskap og andre selskaper i samme konsern. For internasjonale morselskap er imidlertid unntaket begrenset til morsselskap registrert i en EØS-stat med minst like strenge regler som Norge på dette feltet. I praksis har få, om noen, andre land like strenge regler som Norge, og unntaket har derfor stort sett ikke fått anvendelse på selskaper med utenlandsk morselskap. Dette er foreslått endret, slik at geografi ikke lenger vil være avgjørende. Det vil imidlertid være et krav at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene økonomiske interesser i foretaksgruppen, og ikke å begunstige eieren eller eierne bak foretaksgruppen. Endringene er foreslått gjennomført både i aksjeloven og i allmennaksjeloven.

3.2 Lemping av finansieringsforbudet i § 8-10

Aksjeloven § 8-10 forbyr i dag et selskap å gi finansiell bistand til tredjemanns erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morsselskap. Dette forbudet er foreslått oppmyket, slik at slik bistand likevel kan gis på nærmere bestemte vilkår. Slik bistand må begrenses til selskapets frie egenkapital, det selskapet kan dele ut som utbytte. Videre skal styret utarbeide en redegjørelse i forbindelse med at slik bistand ytes og beslutningen om slik bistand skal fattes av generalforsamlingen. I tillegg stilles det krav til at styret foretar en kredittvurdering av den eller de som mottar slik bistand. Endringene er foreslått gjennomført både i aksjeloven og i allmennaksjeloven.

3.3 Endringer i § 3-8

Aksjeloven § 3-8, som regulerer saksbehandlingen av visse avtaler mellom selskapet og aksjeeier, selskapets ledelse etc., berører også en rekke konserninterne avtaler om å yte kreditt og garantier til morsselskap. Det har vært omfattende diskusjoner rundt hensiktsmessigheten og omfanget av bestemmelsen, og vi opplever stadig at denne behandlingen er både fordyrende og kompliserende for våre klienter, uten at hensynet bak reglen, å hindre uthuling av selskapets kapitalgrunnlag til skade for kreditorer og mindretallsaksjonærer, faktisk ser ut til å bli bedre ivaretatt. Regjerningen har foreslått å gjøre unntak for 3-8 behandling av slike avtaler som er unntatt i aksjeloven § 8-7 tredje ledd nr. 2 og 3 om kreditt- og garantiytelser til morsselskap. For å ivareta beskyttelsen for eventuelle mindretallsaksjonærer er imidlertid dette unntaket kun gjort gjeldende der datterselskapet er heleid.

Unntaket er også foreslått for avtaler om at selskapet skal yte finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet inngått i samsvar med aksjeloven § 8-10.

Ovennevnte endringer i § 3-8 er foreslått gjennomført både i aksjeloven og i allmennaksjeloven.

4. OPPSUMMERING

Endringene som foreslås er først og fremst som følger:

  • Det åpnes for elektronisk stiftelse, aksjel. § 2-1
  • Det reduseres på kravet til vedtekter, aksjel. § 2-2
  • Kravet om åpningsbalanse fjernes der aksjeinnskuddene gjøres opp i penger, aksjel. § 2-8
  • Det innføres krav om forsvarlig likviditet i tillegg til forsvarlig egenkapital, aksjel. § 3-4
  • Det gjøres unntak fra aksjel. § 3-8 for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse i konsernforhold og konsernlignende forhold
  • Det åpnes for at det gjøres unntak fra krav om generalforsamlingsfullmakt, aksjel. § 5-2
  • Det åpnes for generalforsamling uten fysisk møte, aksjel. § 5-7
  • Kravet om at daglig leder og styreleders møteplikt fjernes, aksjel. § 5-7 nytt tredje led
  • Det åpnes for en forenklet måte å holde generalforsamling på dersom alle aksjeeierne er enige om det, aksjel. § 5-7
  • Det foreslås at ASA-lovens regler om rett til å elektronisk delta på generalforsamlingen, eventuelt skriftlig stemmegivning før generalforsamlingen, også gjøres gjeldende for AS, aksjel. § 6-2
  • Kravet om min 3 styremedlemmer bortfaller for selskaper med mer enn 3 mill. i AS-kapital, aksjel. § 6-1
  • Plikten til å ha daglig leder for AS med aksjekapital. på mer enn 3 mill. bortfaller, aksjel. § 6-2
  • Det lempes på kravet til fysiske styremøter ved at det blir opp til styret selv å bestemme hvordan styresaker skal behandles, aksjel. § 6-19
  • Det foreslås økte muligheter for å utdele utbytte, aksjel. § 8-1
  • Det foreslås muligheter for å dele ut utbytte på grunnlag av mellombalanse, aksjel. § 8-2 a
  • Det gis økt adgang til å yte kreditt og stille sikkerhet, også der morselskapet er utenlandsk, aksjel. § 8-7
  • Reglene om overkursfond oppheves, aksjel. § 10-12

Kompetanseområder

Advokater

Robert Romansky
Hugo P. Matre
Jon Kristian Sjåtil
Thomas Aanmoen
Knut Smith-Erichsen

Publisert

12. mai 2013