Bærekraftige finansmarkeder - en ny epoke

Europakommisjonen presenterte den 24. mai 2018 flere lovforslag knyttet til bærekraftige finansmarkeder og hvordan de skal finansiere en bærekraftig vekst. Forslagene, som er først i rekken av flere varslede tiltak, markerer starten på en ny epoke ved at flere ESG-forhold (ESG = environmental, social and governance) nå blir lovregulert for mange aktører i finansbransjen. Schjødt følger utviklingen tett og vil publisere ytterligere nyhetsbrev etter hvert som dette utvikler seg.

1. Bakgrunn

EU har lenge hatt et fokus på å fremme overgangen til en økonomi som er mer ressurseffektiv, bruker mindre kull og som er bærekraftig. For å klare dette, herunder oppfylle forpliktelsene iht. Parisavtalen, har man innsett at det ikke er tilstrekkelig med innsats fra det offentlige alene. Finanssektoren spiller også en sentral rolle for å nå disse målene.

Europakommisjonen besluttet på denne bakgrunn å etablere en ekspertgruppe ("High Level Expert Group on Sustainable Finance") i slutten av 2016. De avga sin rapport i januar 2018, og denne ble fulgt opp med en "Action Plan: Financing Sustainable Growth"1. Hovedpunktene i rapporten var følgende:

a) Etablere et felles "språk" for bærekraftig finans

Det er foreløpig ikke noen felles definisjon av bærekraftige investeringer. Det foreslås utarbeidet et klassifiseringssystem som skal definere hva som er bærekraftig, og som identifiserer hvilke områder bærekraftig investeringer kan ha størst påvirkning.

b) Etablere EU etiketter for "grønne" finansielle produkter

Uten standarder og etiketter for "grønne" finansielle produkter er det en risiko for at benevnelser blir misbrukt og at investorer kan bli forvirret. Det foreslås derfor at dette reguleres nærmere. 

c) Klargjøre forpliktelsene for kapitalforvaltere

EU har erfart at disse ikke alltid tilstrekkelig hensyntar bærekraftige faktorer i sin virksomhet. Dette gjelder både i investeringsprosessen og ved rapportering. Dette er foreslått regulert nærmere.

d) ESG skal implementeres ved investeringsråd

Det er foreslått at regulerte aktører må hensynta ESG preferansene til kundene ved ytelse av investeringsråd.

e) Implementere bærekraft i kapitalkrav

Det skal undersøkes hvorvidt man kan "rekalibrere" kapitalkravene for banker hva gjelder bærekraftige investeringer (såfremt det er forsvarlig fra et risikoståsted).

f) Økt transparens i selskapsrapporteringen

De foreslås å øke rapporteringen hva gjelder ikke-finansiell informasjon.

2. Foreløpige lovforslag

Europakommisjonen presenterte i mai en rekke lovforslag som en oppfølgning til flere av punktene i aksjonsplanen som nevnt over2. Foreløpig er det naturlig nok en del fokus på miljø, men flere av forslagene dekker hele ESG-spekteret. Det er også varslet at det skal komme såkalte "delegated acts" med utfyllende regler til flere av forslagene på et senere tidspunkt.

Forslagene dekker i hovedsak følgende:

a) Endringer til MiFID II

Det foreslås endringer til MiFID II3 for å øke fokuset på ESG. Overordnet foreslås følgende:

Foretak som skal yte aktiv forvaltning må gi opplysninger til kundene om hvilke type finansielle instrumenter som kan inkluderes i porteføljen basert på kundens investeringsmål og ESG-preferanser. ESG dekker da mer enn kun miljø, og inkluderer som navnet tilsier også "social investments" og "good governance investments" (som begge er nærmere definert). Denne informasjonen skal gis i god tid før investeringstjenesten ytes.

Ved ytelse av investeringstjenesten investeringsrådgivning, må foretaket gi en beskrivelse av hvilke faktorer som er hensyntatt ved utvelgelse av anbefalte finansielle instrumenter. Dette skal også omfatte "ESG considerations" der det er relevant. Videre skal rapporten som skal gis til ikke-profesjonelle investorer nå inneholde kundens ESG-preferanser (hvis relevant).

Som et ledd i egnethetsvurderingen (ved ytelse av investeringstjenesten investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning) skal det innhentes informasjon fra kunden som gjør at foretaket har et rimelig grunnlag for å avgjøre om tjenesten oppfyller kundens ESG-preferanser. Foretakene må ha interne rutiner og prosedyrer som sikrer at egnethetsvurderingen blir foretatt korrekt, og at den nå også dekker relevante ESG-forhold.

Verdipapirforetak må (som før) gi informasjon til kundene (forut for ytelse av investeringstjenester) om risiko knyttet til finansielle instrumenter. Denne skal nå også hensynta evt. "ESG considerations".

b) Endringer til forsikringsdistribusjonsdirektivet (2016/97) (IDD)

Ved distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter (unit link o.l.) følger det av IDD art. 30 nr. 1 at dersom det ytes rådgivning til kunden, plikter distributøren å gjennomføre en egnethetsvurdering. For så vidt gjelder gjennomføring av IDD i Norge er det foreslått at distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter er betinget av forutgående rådgivning fra distributørens side. Det norske Finanstilsynet har allerede i flere år gitt uttrykk for det samme standpunktet iht. forsikringsavtaleloven § 11-1 ved tegning av forsikringsbaserte investeringsprodukter. Europakommisjonens foreslåtte endring til IDD vil (hvis vedtatt) innebære at distributører av forsikringsbaserte investeringsprodukter også må hensynta kundens eventuelle ESG-preferanser når det vurderes om et produkt eller en underliggende investering (i den grad det ytes råd om dette) er egnet for kunden eller ikke. Disse distributørene vil følgelig måtte spørre kundene om deres eventuelle ESG-preferanser, og må deretter vurdere om et produkt eller en underliggende investering er egnet for kunden også når kundens ESG-preferanse tas i betraktning. Dette skal også inkluderes i foretakenes egnethetsrapport til kunden.

c) Forslag til forordning om etableringen av et rammeverk for å tilrettelegge for bærekraftige investeringer

Det foreslås en legaldefinisjon av hva som utgjør "environmentally sustainable investments" (det er en rekke vilkår som må være oppfylt for at noe skal kunne klassifiseres som dette). I tillegg er blant annet foreslått at "financial market participants" (som blant annet omfatter AIFM'er, forsikringsselskaper som tilbyr IBIP's, verdipapirforetak som yter aktiv forvaltning og UCITS-forvaltningsselskaper) som tilbyr finansielle produkter som "environmentally sustainable investments" eller produkter med tilsvarende karakteristikker, må opplyse om hvordan og i hvilken utstrekning kriteriene for dette er oppfylt.

d) Forslag til forordning om opplysninger om bærekraftige investeringer og risikoer

Det foreslås at "financial market participants" (se over) skal publisere skriftlige retningslinjer som beskriver hvordan "sustainability risks" er implementert i investeringsbeslutningsprosessen. Disse skal publiseres på hjemmesiden.

Tilsvarende skal verdipapirforetak som yter investeringstjenesten investeringsrådgivning og forsikringsformidlere som yter råd mht. IBIPs, publisere (på hjemmesiden) skriftlige retningslinjer som beskriver hvordan «sustainability risk» er integrert i investeringsrådgivningen/forsikringsrådgivningen.

Informasjonen skal holdes løpende oppdatert, og endringer må tydelig opplyses om.

Det er også foreslått at det skal gis opplysninger om hvordan det er implementert og hvilken innvirkning «sustainability risk» har på nærmere angitte deler av virksomheten (bl.a. investeringsbeslutningene, godtgjørelsesordningen og avkastning), og dette skal gis før avtale inngås. Det er nærmere angitt hvem dette gjelder for, hva det skal inneholde og hvordan det skal opplyses om dette. For eksempel blir dette et nytt punkt i art. 23 opplysninger iht. AIFMD.

For de aktørene som hevder å søke «sustainable investments» eller investeringer med tilsvarende karakteristikker (dette favner vidt og må vurderes konkret), så vil opplysningskravene bli enda mer vidtgående.

Det blir også et særskilt krav om at markedsføringsinformasjon benyttet av foretakene ikke strider mot opplysningene som gis mht. ESG.

e) Endring i referanseforordningen

Det foreslås visse endringer i forordning 2016/1011 om referanseverdier på finansområdet. Det foreslås blant annet definert hva en «low-carbon benchmark» og hva en «positive carbon impact benchmark» er.

3. Avsluttende kommentarer

Arbeidet EU har igangsatt er omfattende, og flere lovforslag og veiledninger er ventet i tiden fremover. Gitt at reglene blir vedtatt, er implementeringen (på EU nivå) ventet å gå relativt raskt, for eksempel er det antatt at ESMA skal oppdatere sine retningslinjer hva gjelder egnethet ila Q4 2018. Dette er nødvendig dersom EU skal nå målsetningene bak lovforslagene. Vi vil komme tilbake med nyhetsbrev som nærmere behandler flere av de enkelte områdene som nevnt over i tiden fremover. 

Kompetanseområder

Advokater

Andreas Lowzow
Klaus Henrik Wiese-Hansen
Bjarne Rogdaberg
Birte Berg