Endringer i reglene om ansettelse og innleie fra bemanningsforetak

Stortinget vedtok 22. juni 2018 endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak. Endringene trer i hovedsak i kraft fra 1. januar 2019.

De viktigste endringene er:

  • Innholdet i begrepet fast ansettelse presiseres
  • Det vil ikke lenger være mulig å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn
  • Ved arbeid periodevis skal arbeidsavtalen fastsette eller angi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres
  • Adgangen til innleie fra bemanningsforetak vil begrenses for en rekke virksomheter ved at det bare vil være adgang til å inngå avtale med de tillitsvalgte om adgang til innleie uavhengig av om vilkårene for midlertidig ansettelse er tilstede, for virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.

Fast ansettelse

I den endrede lovbestemmelsen skal innholdet i begrepet "fast ansettelse" presiseres. Presiseringen gjelder fra 1. januar 2019.

Av bestemmelsen skal det fremgå at det med fast ansettelse menes at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet i form av et reelt stillingsomfang.

Kravet om forutsigbarhet i form av et reelt stillingsomfang, skal sikre arbeidstakeren forutsigbarhet for arbeid og lønnsinntekt. Forpliktelsen kan oppfylles ved å angi en stillingsbrøk, men også ved å konkretisere stillingsomfanget på annen måte, for eksempel ved å angi arbeid et visst antall dager per uke, et antall timer på bestemte dager, mv. At stillingsomfanget skal være reelt, innebærer at det skal være i samsvar med, og ikke lavere enn det faktisk forventede arbeidskraftbehovet som arbeidsgiver har ved ansettelsen. I henhold til uttalelser i lovens forarbeider, er det ikke et krav at lønnsutbetalinger er løpende, dersom kravet til forutsigbarhet for den ansatte ellers er oppfylt.

Det er også vedtatt at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for arbeidstaker til å beregne når arbeidet skal utføres, dersom arbeidet skal utføres periodevis.

Bestemmelsen skal etter uttalelser i forarbeidene ikke være til hinder for at det inngås f.eks. rammeavtaler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal komme til anvendelse dersom det inngås avtale om midlertidig ansettelse etter tilkalling. Hver enkelt tilkalling vil i så fall regnes som en midlertidig ansettelse, der vilkårene for midlertidig ansettelse må være oppfylt i hvert enkelt tilfelle. Rammeavtalen vil ikke i seg selv regnes som en selvstendig arbeidsavtale, men forutsetter utfylling av en konkret avtale om midlertidig ansettelse ved hver enkelt tilkalling. Dersom tilkallingen fyller et varig arbeidskraftbehov, vil den ansatte kunne ha rett til fast ansettelse.

Midlertidig ansettelse i bemanningsforetak

Tidligere har kontraktsformen fast ansettelse uten garantilønn (ansettelse uten rett til lønn når arbeidstaker ikke er i oppdrag) ofte vært benyttet i bemanningsbransjen, i stedet for midlertidige ansettelser. Med de nye kravene knyttet til fast ansettelse, vil en slik kontraktsform ikke lenger være mulig.

Regjeringen hadde foreslått at det skulle vedtas et nytt grunnlag for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak, når en arbeidstaker skulle leies ut for å fylle et vikariat hos innleiebedriften. Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Etter dette vil adgangen til midlertidig ansettelse i bemanningsforetak fortsatt bero på om vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt i bemanningsforetaket selv. I hovedsak vil midlertidig ansettelse være relevant der det foreligger arbeid av midlertidig karakter eller etter den generelle hjemmelen for midlertidig ansettelse av inntil 15 % av arbeidstakerne i inntil tolv måneder, med etterfølgende karanteneperiode. Dersom bemanningsforetaket har et stabilt og permanent behov for å fylle utleieoppdrag, skal arbeidstakeren ansettes fast.

Innleie fra bemanningsforetak

Som utgangspunkt har innleier adgang til innleie fra bemanningsforetak i samme utstrekning som innleier har adgang til å avtale midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) a-e. Dette utgangspunktet videreføres også etter lovendringen.

Etter lovendringen vil det bare være adgang til å inngå avtale med de tillitsvalgte om adgang til innleie uavhengig av om vilkårene for midlertidig ansettelse er tilstede, for virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Dette omfatter arbeidsgiverforening med minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere, samt fagforening som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer.

Tidligere har det vært adgang for alle virksomheter som er bundet av tariffavtale til å inngå slik særskilt avtale med de tillitsvalgte. Det har ikke vært et krav om at fagforeningen må ha innstillingsrett. Flere virksomheter har opprettet lokale tariffavtaler (såkalte "husavtaler") som bare omfatter arbeidsgivers virksomhet, der formålet med tariffavtalen i det vesentlige er å åpne for å inngå slike avtaler og der de tillitsvalgte kan oppleve press for å inngå slike avtaler. Endringen innebærer en innstramning i adgangen til innleie fra bemanningsforetak for en rekke virksomheter. Det vil gis overgangsregler for eksisterende avtaler fra lovens ikrafttredelse 1. januar 2019 og i en periode på seks måneder.

Kompetanseområder

Advokater

Martin Jetlund
Trond Stang
Magnus Lütken
Eldrid Huseby