Finanstilsynet foreslår innskjerping for lånebasert folkefinansiering

Til tross for Regjeringens programerklæring fra Jeløya om å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge, foreslår Finanstilsynet nå en innskjerping av reglene for denne bransjen. Spørsmålet er om Finansdepartementet vil være med på notene.

Finanstilsynet sendte sitt høringsbrev med tilhørende høringsnotat til Finansdepartementet 12. desember 2018. Samtidig avga Finanstilsynet høringsuttalelse til Finansdepartementets forslag om å gjøre unntak fra konsesjonsplikt for finansieringsvirksomhet ved kredittgivning til bedrifter når dette skjer gjennom lånebaserte folkefinansieringsplattformer og maksimalt utlån per långiver ikke overstiger 1 million kroner per år.1

Hovedpunktene i Finanstilsynets forslag kan oppsummeres som følger:

  • Finanstilsynet foreslår å innføre forbud mot at folkefinansieringsplattformer kan formidle lån til forbrukere. Et slikt forbud fremstår som svært inngripende, og vil p.t. ramme to operative folkefinansieringsplattformer i det norske markedet. Etter vårt syn reiser denne typen virksomhetsforbud betydelige prinsipielle spørsmål.
  • Det foreslås å innføre krav om tillatelse fra Finanstilsynet for alle låneformidlingsforetak, med tilhørende egnethetskrav for eiere, styre og ledelse. Etter gjeldende regler er låneformidling kun underlagt krav om registrering. De fleste folkefinansieringsplattformene i det norske markedet har også konsesjon som betalingsforetak, og det synes derfor noe usikkert hvor mange aktører som vil rammes av denne endringen, hvis den innføres.
  • Låneformidlingsforetak underlegges plikt til å ha en ansvarsforsikring på minst 500 000 kroner per låntaker, oppad begrenset til en samlet dekning på 50 millioner kroner. Slike forsikringer vil pådra betydelige kostnader for foretakene, og det er uklart om behovet for dekning i et slikt omfang er tilstrekkelig utredet.
  • Finanstilsynet foreslår å presiseres at låneformidlingsforetak ikke kan bistå med overdragelse av lån eller låneandeler til ny kreditor – dvs. at folkefinansieringsplattformer ikke kan omsette låneandeler i annenhåndsmarkedet. Finanstilsynet begrunner dette med at slik bistand kan kreve konsesjon som verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven. Forslaget fremstår etter vår vurdering som mangelfullt utredet, og vi stiller spørsmål ved Finanstilsynets regelforståelse. En forutsetning for at virksomhet som låneformidler skal omfattes av finansforetakslovens regler og ikke verdipapirhandellovens regler er at det er tale om formidling av "lån", i motsetning til formidling av finansielle instrumenter. Dersom det først er formidlet et gjeldsbrevlån gjennom en folkefinansieringsplattform, endrer ikke dette lånet rettslig karakter selv om plattformen senere skulle bistå med omsetning av det samme lånet i annenhåndsmarkedet – dvs. overdragelse av kreditorposisjonen til en ny långiver. Sagt på en annen måte gjør ikke en slik omsetning at lånet blir et finansielt instrument (og derved at bistand krever konsesjon som verdipapirforetak).
  • Finanstilsynet foreslår å innføre forbud mot at låneformidlingsforetak kan benytte mellommenn, agenter, fullmektiger, samarbeidspartnere eller lignende for å fremskaffe eller henvise låntagere eller långivere til plattformen. I den foreslåtte forskriften omtales dette som å "formidle kunder til låneformidlingsforetaket". Finanstilsynet synes også å legge til grunn at slik "formidling av kunder" allerede per i dag vil anses som finansieringsvirksomhet, og derved konsesjonspliktig. Dette synes å være en anstrengt lovtolkning, og vi stiller spørsmål ved Finanstilsynets regelforståelse. Forslaget synes på dette punkt også mangelfullt utredet, og Finanstilsynet gir ikke noen nærmere begrunnelse for forslaget. Hvorvidt forslaget vil ha noen praktisk konsekvens vites ikke – så langt vi er kjent med har de fleste folkefinansieringsplattformer i det norske markedet en digital distribusjonsstrategi, uten bruk av andre mellommenn. Vi kan imidlertid ikke se noen åpenbare grunner til at låneformidlingsforetak ikke skal kunne benytte andre mellommenn o.l. for å fremskaffe kunder til plattformen.
  • Det foreslås å presisere at det er forbud mot flere långivere i hvert enkelt lån. Dette innebærer at plattformer som i dag legger opptil at flere långivere tegner seg i ett lån, må legge om virksomheten slik at det kun er én långiver per låneavtale.
  • Det foreslås å innføre en regel om at låneformidlingsforetakene plikter å vurdere om långivere som skal yte lån ut over 10 000 kroner har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen forbundet med å gi lån via plattformen. Forslaget bygger i grove trekk på verdipapirhandellovens krav til hensiktsmessighetsvurdering av investorer. Forslaget er etter vårt syn fornuftig.
  • Finanstilsynet foreslår å innføre forbud mot at låneformidlingsforetaket, dets kvalifiserte eiere, styremedlemmer og ansatte, samt styremedlemmer og ansatte hos kvalifisert eier, yter eller tar opp lån over plattformen. Begrunnelsen er å unngå interessekonflikter. Forslaget kan sikkert ha mye for seg, men også her savner vi en bedre utredning og begrunnelse for den foreslåtte endringen, herunder en angivelse av de interessekonflikter Finanstilsynet mener slik långivning kan innebære.
  • Det foreslås å innføre forbud mot at låneformidlingsforetaket er sikkerhetsagent og opptrer som fullmektig for långiverne ved realisasjon av sikkerheter.
  • Det foreslås enkelte presiseringer av den informasjon låneformidlingsforetaket skal gi långiver om låntaker og om risikoen for tap. Dette forslaget er etter vårt syn fornuftig.
  • Det foreslås å innføre regler om at låneformidlingsforetaket må ha rutiner og retningslinjer for å identifisere og håndtere interessekonflikter, og etablere handlingsplaner i tilfelle virksomheten må avvikles enten frivillig eller som følge av konkurs. Også dette forslaget er etter vårt syn fornuftig, men vi savner en utredning fra Finanstilsynet vedrørende interessekonflikter som kan oppstå ved drift av folkefinansieringsplattformer, jf. ovenstående kulepunkt. Det kan synes som om Finanstilsynet anser at det p.t. foreligger interessekonflikter som bransjen kanskje ikke har sammenfallende syn på, og det er uheldig dersom det er et gap mellom virksomhetsforståelse hos tilsynsmyndighetene og bransjen selv. Av denne grunn hadde det vært hensiktsmessig med en bedre utredning fra Finanstilsynets side.
  • Det foreslås å innføre plikt for låneformidlingsforetak om å være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning (eksempelvis Finansklagenemnda). Også dette forslaget er fornuftig, og trenger neppe en videre utredning.

Finanstilsynet foreslår også at grensen for unntaket fra konsesjonsplikt for finansieringsvirksomhet for lån som ytes til næringsvirksomhet gjennom en låneformidlingsplattform skal settes til 500 000 kroner per långiver, og ikke 1 million kroner, som var Finansdepartementets forslag. Finanstilsynets foreslåtte grense for når mer tilfeldig utlånsvirksomhet skal anses som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet synes å være svært lav. En långiver/småsparer som låner ut f.eks. 500 000 kroner til 8 % rente kan regne med å motta 40 000 kroner i renteinntekter i år 1 (før skatt), forutsatt at det ikke skjer mislighold i porteføljen og videre forutsatt ingen nedbetaling av hovedstolen i år 1. Långivning fra en privatperson til en eller flere bedrifter som genererer en samlet renteinntekt på 40 000 kroner per år, kan etter vårt syn ikke rimeligvis anses å utgjøre konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet.  

Finanstilsynets forslag medfører ellers ikke endringer med hensyn til de krav som ble lagt til grunn i Finanstilsynets rundskriv 10/2017,2 og som dermed blir stående.

Finanstilsynets høringsnotat er utarbeidet uten noe klart forutgående oppdrag fra Finansdepartementet, og til tross for at Finanstilsynet så sent som i januar 2017 mente at det ikke var behov for særskilte regler for denne bransjen i Norge. Finanstilsynet har nå funnet det nødvendig å foreslå både lovendringer og en ny forskrift.

Folkefinansieringsbransjen i Norge er foreløpig svært liten og i en tidlig fase. Det er ventet en forordning med felleseuropeisk regulering. Fra vårt ståsted som rådgivere er det positivt at det innføres regler som avklarer uavklarte spørsmål rundt en liten, men potensielt viktig næring. Flere av forslagene i Finanstilsynets høringsnotat fremstår imidlertid som inngripende, og til dels mangelfullt utredet og begrunnet. På enkelte punkter stiller vi også spørsmål ved Finanstilsynets regelforståelse. I sum synes de foreslåtte innskjerpinger å være uproporsjonert i forhold til det foreliggende reguleringsbehovet, og i strid med signalene fra politiske myndigheter. Det blir interessant å følge forslagenes videre skjebne.

1 Høring - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

2 Lånebasert folkefinansiering (crowdfunding) – en veiledning om låneformidling

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Klaus Henrik Wiese-Hansen
Birte Berg
Filip Kjærheim

Publisert

17. desember 2018

Oslo

Ruseløkkveien 14

P.O.Box 2444 Solli

NO-0201 Oslo

Bergen

C. Sundts gate 17

P.O.Box 2022 Nordnes

NO-5817 Bergen

Stavanger

Kongsgårdbakken 3

P.O.Box 440

NO-4002 Stavanger

Ålesund

Notenesgata 14

P.O.Box 996 Sentrum

NO-6001 Ålesund

London

48 Gracechurch Street

London EC3V 0EJ

United Kingdom