Forslag til endringer i varslingsreglene

Regjeringen nedsatte 11. november 2016 et varslingsutvalg for å redegjøre for problemstillinger knyttet til varsling i arbeidsforhold og foreslå endringer i varslingsregelverket. Utvalget presenterte og fremla sin rapport i NOU 2018:6 i dag, 15. mars 2018.

Arbeidslivsgruppen i Schjødt v/ Martin Jetlund og Eldrid Huseby har bistått i arbeidet ved å utarbeide rapport om varslingsregler i flere land og i EU, og avholdt foredrag for utvalget. Arbeidslivsgruppens bidrag er inntatt i NOU-en.

Hovedtrekk i foreslåtte endringer

Utvalget foreslår en rekke endringer i varslingsregelverket knyttet til arbeidsforhold:

  • Ny varslingslov, som et tillegg til arbeidsmiljølovens regler om varsling
  • Presisering i lovteksten i arbeidsmiljøloven av sentrale begreper som "kritikkverdige forhold", "forsvarlig fremgangsmåte" ved varsling og "gjengjeldelse"
  • Lovfesting av aktivitetsplikt for håndtering av varsler og omsorgsplikt overfor varsler for arbeidsgiver
  • Enklere for varslere å få erstatning og oppreisning, og høyere nivåer på slik kompensasjon
  • Mulighet for erstatning ved brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt i forbindelse med arbeidsgivers håndtering av varsling
  • Nasjonalt varslingsombud, som blant annet skal bistå og rådgi varslere og andre aktører, herunder arbeidsgiver og den omvarslede
  • Varslingsnemd, som skal behandle varslingssaker

Ny varslingslov, varslingsombud og varslingsnemd

Utvalget foreslår en ny varslingslov, i tillegg til arbeidsmiljølovens regler om varsling. Den nye loven skal inneholde regler om nytt varslingsombud og ny varslingsnemds organisasjon og virksomhet. Varslingsutvalget går ikke nærmere inn på hva som skal være det nærmere virkeområdet eller innholdet i den nye varslingsloven.

Det nasjonale varslingsombudet foreslås å skulle bistå og rådgi varslere og andre aktører, herunder arbeidsgiver og den omvarslede. Ombudet skal også kunne gi psykososial veiledning i forbindelse med varsling. Ombudet bør også kunne initiere granskning.

Varslingsnemden foreslås som en utenrettslig tvistenemd. Nemden skal kunne ta stilling til om det har funnet sted ulovlig gjengjeldelse mot varsler og tilkjenne erstatning og oppreisning.

Kritikkverdige forhold

Utvalget foreslår at det i arbeidsmiljøloven presiseres hvilke ytringer som nyter varslingsvern. Dagens ordlyd "kritikkverdige forhold" foreslås beholdt, samtidig som utvalget foreslår en presisering av begrepets innhold til å omfatte handling, unnlatelse eller praksis som er i strid med

rettsregler eller skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, eller andre etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Utvalget foreslår også at det gis enkelte (men ikke uttømmende) eksempler på hva som omfattes i lovteksten: korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet; forhold som utgjør en fare for personers liv og helse; manglende oppfyllelse av krav til personvern og informasjonssikkerhet; myndighetsmisbruk; arbeidsmiljø som ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven; og forhold som utgjør en fare for klima og miljø. Utvalget foreslår dessuten en presisering av at klage som gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som kritikkverdig forhold etter denne bestemmelsen.

Forsvarlig fremgangsmåte ved varsling

Utvalget foreslår at kravet til fremgangsmåte ved varsling i stedet for å angis generelt som et krav om "forsvarlig fremgangsmåte" slik det er i dag, konkretiseres i tre overordnede krav om at 1) arbeidstaker må ha forsvarlig grunnlag for kritikken, hvilket innebærer at arbeidstaker må være i god tro (grunn til mistanke) om at det foreligger et kritikkverdig forhold; 2) det kritikkverdige forholdet har allmenn interesse; 3) krav til rekkefølgen ved varsling (som regel intern varsling før ekstern) og presisering av hvem det kan varsles til.

Gjengjeldelse

Utvalget foreslås at gjengjeldelsesbegrepet presiseres nærmere i lovteksten og at det angis eksempler (ikke uttømmende) på hvilke gjengjeldelseshandlinger som omfattes. Presiseringen som foreslås er at gjengjeldelse omfatter "enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som kan ses som en følge av eller en reaksjon på varslingen". Eksemplene som angis er formelle sanksjoner som advarsel, suspensjon; oppsigelse, avskjed, ordensstraff og tilrettevisning; uformelle sanksjoner som endring i arbeidsoppgaver, intern overføring og degradering; og trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering og annen utilbørlig opptreden.

Aktivitetsplikt for arbeidsgiver ved varsling

Utvalget foreslår å lovfeste en aktivitetsplikt for arbeidsgiver i forbindelse med mottak av varsel. Aktivitetsplikten skal innebære at ved mottak av varsel skal arbeidsgiver innen rimelig tid sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt og behandlet i samsvar med rutinene. Det foreslås dessuten en omsorgsplikt overfor varsleren, som innebærer at arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for varsleren, herunder å sørge for tiltak som er egnet til å motvirke gjengjeldelse.

Utvidelse av varslingsvernet til nye persongrupper

Utvalget foreslår at varslingsvernet skal utvides til å omfatte enkelte persongrupper som i dag ikke anses som arbeidstakere, men som likevel nyter vern etter arbeidsmiljøloven i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet, når de utfører arbeid for virksomhet som omfattes av loven, herunder personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, uten å være arbeidstakere. Utvalget mener det kan være grunn til å vurdere hvorvidt varslingsbestemmelsene skal utvides til også å omfatte selvstendig oppdragstakere i virksomheten, men fremmer ikke forslag om dette i utredningen.

Erstatning og overtredelsesgebyr

Utvalget foreslår at det skal gjøres enklere å få erstatning og oppreisning, og at nivåene for slik kompensasjon heves. Manglende oppfølging av arbeidsgivers foreslåtte omsorgsplikt overfor varsleren, bør også kunne medføre objektivt erstatningsansvar (uten hensyn til skyld) for arbeidsgiver, mener utvalget.

Utvalget uttaler dessuten at de mener Arbeidstilsynet bør vurdere i større grad å benytte adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr, ved overtredelse av plikten til å utarbeide varslingsrutiner.

Andre forhold

Det foreslås ingen rett til anonym varsling, men utvalget mener enkelte virksomheter bør vurdere å tilrettelegge for anonym varsling.

Det foreslås også enkelte lovendringer i forbindelse med arbeidsmiljølovens krav om varslingsrutiner, herunder at rutinene skal evalueres jevnlig.

NOU-en i sin helhet:

NOU 2018:6 (Regjeringen.no)

Forretningsområder

Primærkontakter

Martin Jetlund
Eldrid Huseby
Trond Stang
Magnus Lütken

Publisert

15. mars 2018