Forslag til ny skatteinsentivordning for investering i oppstartsselskaper

Forslag til ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper og varsel om nye regler om opsjonsbeskatning i arbeidsforhold i revidert nasjonalbudsjett for 2017

Innledning

I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2017 forslår regjeringen tiltak for å gjøre det mer attraktivt å investere i oppstartsselskaper. Målet med den foreslåtte ordningen er å øke tilgangen på privat risikofinansiering for selskaper i oppstartsfasen. Samtidig varsler regjeringen endringer i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte selskaper fra 2018.

Forslag til skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper

Forslaget går ut på at personlige skattytere kan få fradrag i alminnelig inntekt for aksjeinnskudd opp til kr 500 000 årlig. Med en skattesats på 24 % kan skattyter potensielt oppnå en årlig skattereduksjon på kr 120 000.

Ordningen foreslås kun for investeringer i aksjeselskap. Selskapet kan ikke ha flere enn 25 ansatte beregnet etter årsverk, og kan verken ha driftsinntekter eller balansesum som overstiger 40 millioner kroner. Dersom selskapet inngår i konsern, beregnes disse grenseverdiene på konsernnivå.

Fradragsretten skal kun gjelde investeringer som foretas i selskap som er seks år eller yngre, medregnet oppstartsåret. Minste investeringsbeløp er kr 30 000, og et selskap kan ikke ta i mot mer enn 1,5 millioner årlig som gir rett til fradrag gjennom ordningen. Det stilles krav til at selskapet hovedsakelig driver annen virksomhet enn passiv kapitalforvaltning. For å redusere risiko for skattemotivert tilpasning stilles krav til et årlig lønnsgrunnlag i selskapet på minst kr 400 000. I tillegg gjelder ikke fradragsretten for investeringer i selskap som er i økonomiske vansker.

Fradragsordningen gjelder kun investeringer som foretas av personlige skattytere. Bruk av mellomliggende holdingselskap vil komplisere regelverket, og ordningen tillater derfor kun bruk av ett mellomliggende holdingselskap mellom skattyter og selskapet det investeres i.  Dersom det mellomliggende holdingselskapet er eid av flere aksjonærer, vil fradragsretten beregnes ut fra aksjonærenes eierandeler i selskapet. Investeringen må i så fall utgjøre minst kr 30 000 per aksjonær i holdingselskapet.

I statsstøtteregelverket er det et generelt forbud mot at investorer som allerede er aksjonærer i et selskap, kan få skattefordeler for ytterligere investeringer i dette selskapet. Formålet med disse reglene er å sikre uavhengighet mellom selskap og investor. Skatteinsentiv til uavhengige, eksterne investorer er ment å kompensere for den økte risikoen de tar som følge av manglende tilgang på informasjon om de aktuelle selskapene. På denne bakgrunn foreslår departementet at det ikke skal gis fradrag dersom investor eller nærstående er eller har vært aksjonær i selskapet på tidspunktet for investeringen. 

Hensynet til uavhengighet mellom investor og selskap gjør seg også gjeldende for ansatte i selskapet. En grense mot ansatte vil også redusere risikoen for skattemotivert tilpassing.

Departementet foreslår derfor at fradragsordningen ikke skal gjelde for nåværende eller tidligere ansatte og nærstående til disse.

Regjeringen foreslår et vilkår om tre års eiertid i tillegg til investeringsåret for at en investor skal ha fradragsrett. For å unngå tilpasninger til vilkåret, forslår regjeringen at utdeling av utbytte til en investor, herunder aksjonærlån, blir ansett som brudd på vilkårene for fradragsrett.

Skattyter kan ikke ensidig gjøre krav på fradrag, men er avhengig av at selskapet innrapporterer til skattemyndighetene at aksjeinnskuddet gir rett til fradrag. I de tilfeller investeringene blir gjort gjennom holdingselskap, må også holdingselskapet melde inn opplysninger om aksjeinnskudd.

Det er foreslått at ordningen skal gjelde med virkning fra og med 1. juli 2017.

Varsel om endringer i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte selskaper fra 2018

Dagens skatteregler innebærer at fordelen av en opsjon gitt i arbeidsforhold beskattes som lønnsinntekt ved innløsningstidspunktet, det vil si når opsjonen utøves og den ansatte kjøper aksjer i henhold til opsjonsavtalen. Den skattepliktige opsjonsfordelen beregnes som differansen mellom markedsverdien av aksjen og vederlaget som betales for aksjen (innløsningskursen). Opsjonsfordelen som er lønnsbeskattet, inngår også i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for bedriften og skal betales på innløsningstidspunktet. Senere verdistigning på aksjen etter innløsning og frem til realisasjonen av aksjen skattlegges som aksjegevinst, men slik at den fordel som er blitt beskattet som lønnsinntekt legges til aksjens inngangsverdi. Eventuelt tap ved realisasjon av aksjene er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Gjeldende regelverk gir videre mulighet for visse lettelser ved beregningen av skatten ved innløsning eller salg av opsjoner.

Regjeringen har innsett at dagens regler kan skape særlige utfordringer for små, nyetablerte selskaper, og varsler derfor at den i Statsbudsjettet for 2018 vil foreslå endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i slike selskaper.

Det legges opp til å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskaper til tidspunktet for realisasjon av aksjen. Dette vil blant annet innebære en likviditetsfordel for selskapet, ettersom selskapet utsetter arbeidsgiveravgiften, og for den ansatte, som får utsatt sin skatteplikt.

Det legges opp til en ordning der eventuell gevinst på tidspunktet for realisasjon beskattes som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst. Ifølge regjeringen kan dette gjennomføres ved at det på tidspunktet for innløsning av opsjonen beregnes en opsjonsfordel, på samme måte som etter dagens regler, men uten at det fastsettes eller innbetales skatt og arbeidsgiveravgift. Når aksjene realiseres og beskatning skal skje, kan så eventuell gevinst oppad begrenset til den beregnede opsjonsfordelen skattlegges som lønnsinntekt, mens eventuell overskytende gevinst skattlegges som aksjegevinst. Hvis realisert gevinst blir lavere enn den beregnede opsjonsfordelen, bortfaller skatteplikten for det overskytende. Arbeidstaker blir dermed fritatt for skatt dersom aksjen ikke realiseres med gevinst.

Den nærmere utformingen av ordningen knyttet til beskatning skal uansett utredes nærmere, og regjeringen ser for seg at et konkret forslag vil bli fremmet i Statsbudsjettet 2018, dvs. i oktober 2017. Blant annet er det foreløpig ikke konkretisert hva som skal til for at et selskap anses som liten og nyetablert. En slik særskilt beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskaper vil utgjøre statsstøtte, og vil derfor måtte notifiseres til og godkjennes av ESA før den eventuelt kan iverksettes. Samlet betyr dette at nye regler tidligst kan tre i kraft fra 2018.

Advokater

Cecilie Amdahl