Høyesterett og Schjødt i 2015

Høyesterett feiret i 2015 sitt 200-års jubileum. 2015 ble også et spesielt år for Schjødt i forhold til Høyesterett. En av firmaets partnere ble utnevnt til ny Høyesterettsdommer, og Schjødt prosederte i alt 12 viktige saker i Høyesterett. I dette nyhetsbrevet omtales blant annet disse forhold nærmere.

Den 30. juni 2015 ble det markert at Høyesterett hadde vært i virksomhet som landets øverste og ledende domstol i 200 år. Omtrent på samme tidspunkt ble det kjent at mangeårig partner i Schjødt, Ingvald Falch, var utnevnt som ny Høyesterettsdommer. Falch tiltrådte i Høyesterett i september 2015 og har siden deltatt i flere sentrale saker. Han har allerede rukket å markere seg med et par dissenser i sivile saker, som mange jurister har nikket anerkjennende til. Selv om Falch er savnet i Schjødt, er firmaet stolt av at en av dets tidligere partnere nå utgjør en av landets 20 dommere i Høyesterett.

I løpet av et år inngis det mange anker over lagmannsrettsdommer. For å få fremmet en anke til Høyesterett, trengs det samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. I den forbindelse kreves det at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning, dvs. at avgjørelsen fra Høyesterett må gi viktig rettslig veiledning også for andre saker. For 2015 viser statistikken at Høyesteretts ankeutvalg samtykket til fremme av anker i kun ca. 12 % av de sivile dommene som ble anket, dvs. at 61 sivile saker ble prosedert for Høyesterett. Schjødt førte seks av disse sivile sakene (se nedenfor). I tillegg prosederte Schjødt seks av de 54 straffesakene som ble behandlet i avdeling av Høyesterett i 2015. Schjødt-partner Halvard Helle er en av fem faste forsvarere i Høyesterett, og prosederer jevnlig straffesaker, herunder Økokrim-saker, for vår øverste domstol.

Schjødt-partner Vidar Strømme prosederte i 2015 en sivil sak som angikk et advokatfirmas ansvar for en (tidligere) partners handlinger. Partneren hadde tilegnet seg verdier i form av aksjer i familieselskaper som hadde tilhørt klientens barn. Verdiene ble senere tilbakeført til barna, men dette dekket bare delvis barnas tap. Den tidligere partneren hadde ikke midler til å dekke hele tapet, og barna krevde at hans tidligere advokatfirma skulle dekke resten. Høyesterett fant at partnere var å anse som arbeidstakere etter skadeserstatningsloven § 2-1, og at advokatfirmaet måtte dekke tapet.

Schjødt-partner Per M. Ristvedt prosederte i 2015 en sak som er blitt kalt "Informasjonsansvarsdom nr. 2". I Informasjons-ansvarsdommen fra 2008 (også prosedert av Ristvedt) fastslo Høyesterett for første gang prinsipielt at et forsikringsselskap kan ha et (selvstendig) direktekrav mot en skadevolder, selv om forsikringstakeren ikke har lidt noe økonomisk tap og derfor ikke ville hatt noe eget krav mot skadevolderen. I Informasjonsansvarsdom nr. 2 kom Høyesterett med nyttige avklaringer vedrørende Informasjonsansvarsdommen. Blant annet ble det presisert at det ikke kreves noen faktisk og konkret innrettelse etter den enkelte takst for at Informasjonsansvaret kan gis anvendelse. Høyesterett fant også at det ikke forhindrer direktekrav/informasjonsansvar at eierskifteforsikringsselskapets erstatningskrav er basert på dekning av kjøpers prisavslagskrav mot selgeren. Høyesterett fastslo videre at det forhold at også selgeren hadde vært uaktsom, ikke medførte at adgangen til å fremme direktekrav basert på informasjonsansvar var avskåret.

Schjødt-partner Hugo Matre prosederte i 2015 en sak hvor et aksjeselskap, uten å ha til hensikt å unndra skatt, hadde unnlatt å oppgi som inntekt sin andel av overskuddet i et indre selskap ved ligningen for det aktuelle året. Skattekontoret ila tilleggsskatt av hele beløpet som ikke var oppgitt til beskatning. Selskapet anførte at beløpet uansett ville bli oppgitt til beskatning i et senere år, og at tilleggsskatt da bare skulle beregnes av nettofordelen ved den utsatte beskatningen. Høyesterett kom til at uttrykket «tidfestingsfeil» i ligningsloven § 10-4 nr. 4 skal forstås slik at feilen består i at en skattepliktig fordel er tatt til inntekt i en annen inntektsperiode enn den som følger av loven. Unnlatt inntektsføring som skyldes andre feil, faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Staten ved Skatt øst ble frifunnet. Høyesterett fastslo ellers at krav om fri rettshjelp kan fremmes mot Fylkesmannen på grunnlag av EMK selv om rettshjelploven ikke omfatter selskap.

Schjødt-partner Amund Bjøranger Tørum prosederte i 2015 en sak som gjaldt en nederlandsk underleverandør til et koreansk skipsverft som bygget en plattform til bruk på norsk sokkel. Underleverandøren hadde stilt en påkravsgaranti gjennom et nederlandsk garantiselskap for eventuelt ansvar som følge av mislighold. Norsk rett skulle gjelde både for det underliggende avtaleforholdet og for garantiavtalen. Da verftet fremmet krav overfor garantiselskapet om utbetaling under garantien, begjærte den nederlandske underleverandøren midlertidig forføyning for norsk domstol for å stanse utbetalingen. Tvisten hadde ikke verneting i Norge etter tvisteloven (tvl.) § 32-4, og Høyesterett kom til at den heller ikke kunne behandles i Norge etter tvl. § 32-2. Det ble vist til forarbeidenes forutsetning om at det i så fall måtte foreligge spesielle omstendigheter, og at tilknytning til Norge i seg selv ikke er tilstrekkelig. Det ble videre uttalt at det skal mye til for å etablere norsk domsmyndighet i formuerettslige saker hvor det ikke er påvist verneting i Norge, og at det skal spesielt mye til ved krav om midlertidig forføyning i slike saker.

Schjødt-partner Cecilie Amdahl prosederte i 2015 en sak som angikk et selskap som hadde en tomt for oppføring av et forretningsbygg, og som under ligningen krevde fradrag for infrastrukturbidrag som var betalt i henhold til utbyggingsavtale med kommunen. Betalingsplikten ble utløst av at tomten ble bebygget. Høyesterett kom til at plikten til å betale infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten. Vilkåret om at det skulle ha skjedd en oppofrelse, var da ikke oppfylt. Det ble lagt vekt på at forpliktelsen gikk ut over det å skulle utøve den virksomhet kjøperen tok sikte på, og at disse kostnadene i stedet var knyttet til tiltak som tok sikte på og var egnet til å øke tomtens attraktivitet.

Schjødt-partner Vidar Strømme prosederte i 2015 en sak som angikk kildevern, og opptrådte for Norsk Redaktørforening som partshjelper. Politiet hadde under etterforskningen av en sak om overtredelse av straffeloven av 1902 § 147d foretatt beslag av upublisert filmmateriale hos en dokumentarfilmskaper. Filmskaperen arbeidet med en film som skulle belyse hvorfor norske borgere lar seg verve som fremmedkrigere i Syria. Høyesterett opphevet beslaget. Materialet ville kunne avsløre uidentifiserte kilder, slik at straffeprosessloven (strpl.) § 125 kom til anvendelse. Ved avveiningen etter strpl. § 125 tredje ledd la Høyesterett til grunn at vektige samfunnsinteresser tilsa at påtalemyndigheten fikk tilgang til materialet. På den annen side ble det vist til at særlig sterke kildevernhensyn gjorde seg gjeldende, og at tvil om hvorvidt kildevernet skulle vike, skal falle ut til for fordel for kildevernet. På bakgrunn av interesseavveiningen og det brede vern EMD på grunnlag av EMK artikkel 10 har oppstilt for upublisert materiale som kan avsløre uidentifiserte kilder, var det ikke grunnlag for å la kildevernet vike.

For øvrig nevnes at Schjødt hvert år samarbeider med Høyesterett om Den Nordiske Prosedyrekonkurransen. I 2015 ble denne konkurransen avholdt i København. Fra Høyesterett deltok dommer Skoghøy og dommer Møse (p.t. Strasbourg). Fra Schjødt deltok advokatene Vidar Strømme, Josefin Engström og Thomas Horn.

Kompetanseområder

Advokater

Per M. Ristvedt
Sigurd Holter Torp
Thomas Horn
Vidar Strømme
Josefin Engström
Hugo P. Matre
Amund Bjøranger Tørum
Cecilie Amdahl