Kjennelse om avskjæring av bevis i arbeidsrettssak

Borgarting lagmannsrett har i en nylig avsagt kjennelse gitt en arbeidstaker medhold i at fotografier, logger og rapporter fra skjult overvåking var skaffet til veie på utilbørlig og ulovlig måte og ble etter en interesseavveining ikke tillatt ført. Heller ikke vitneforklaring fra de engasjerte privatetterforskerne ble tillatt.

En arbeidstaker som var blitt sagt opp gikk til søksmål mot arbeidsgiver med påstand om at oppsigelsen var ugyldig. Allerede i stevning og tilsvar var det tvist mellom partene om bevis arbeidsgiver førte. Arbeidsgiver hadde nemlig engasjert privatetterforskere til å dokumentere arbeidstakers bruk av arbeidstiden. Over en periode på ti dager var arbeidstaker observert og fotografert i og omkring sin arbeidsbil. Oslo tingrett kom til at den fremlagte logg, fotografier og kontrollrapporter ikke ble tillatt ført som bevis og at det samme gjaldt vitneforklaringer fra privatetterforskerne. Kjennelsen ble påanket til Borgarting lagmannsrett som kom til samme resultat.

Utgangspunktet er at partene har rett til å føre de bevis de ønsker, men tvisteloven § 22-7 fastslår at det "i særlige tilfeller" kan nektes føring av bevis som "er skaffet til veie på en utilbørlig måte". Retten måtte derfor vurdere om de nevnte bevis var fremskaffet ulovlig eller på utilbørlig måte, og deretter bevisene likevel skal tillates ført. Kjernen i vurderingen er da om de personvern- og rettssikkerhetshensyn som begrunner bevisforbudet, gjør seg gjeldende med slik tyngde at hensynet til sakens opplysning bør vike.

I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at fotograferingen, loggføringen og rapportene var i strid med arbeidsmiljøloven § 9-1 om kontrolltiltak, fordi tiltakene her var en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker. Dessuten var saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven § 9-2 med krav til drøfting og informasjon ikke fulgt. Arbeidsgiver ble ikke hørt med at kontrollen i så fall ville blitt ineffektiv. Lagmannsretten sluttet seg også til en uttalelse fra Datatilsynet om at gjennomføringen av kontrolltiltaket var i strid med personopplysningsloven § 8.

Ved den helhetlige interesseavveiningen av om de personvern- og rettssikkerhetshensyn som begrunner bevisforbudet, gjør seg gjeldende med slik tyngde at hensynet til sakens opplysning bør vike, ga lagmannsretten uttrykk for at de forstod arbeidsgivers behov for å få avklart mistanken om at arbeidstaker hadde brukt arbeidstid til hvile og andre gjøremål, men mente at dette måtte arbeidsgiver gjort på andre måter, f.eks. gjennom forklaringer fra ledelsen og andre ansatte. Videre la lagmannsretten prinsipielt vekt på de uheldige signaler det ville bli til arbeidslivet hvis arbeidsgiver kan være tjent med å gjennomføre kontrolltiltak på ulovlig eller utilbørlig måte.

Lagmannsretten kom til under en viss tvil til at heller ikke vitneforklaringer fra de to engasjerte privatetterforskerne kunne tillates ført, fordi vitneforklaringer om deres observasjoner stod i en slik direkte sammenheng med videopptakene at preventive hensyn tilsa at hensynet til personvern og rettsikkerhet også her måtte veie tyngst.

Kompetanseområder

Advokater

Trond Stang
Martin Jetlund
Magnus Lütken

Publisert

14. desember 2018

Oslo

Ruseløkkveien 14

P.O.Box 2444 Solli

NO-0201 Oslo

Bergen

C. Sundts gate 17

P.O.Box 2022 Nordnes

NO-5817 Bergen

Stavanger

Kongsgårdbakken 3

P.O.Box 440

NO-4002 Stavanger

Ålesund

Notenesgata 14

P.O.Box 996 Sentrum

NO-6001 Ålesund

London

48 Gracechurch Street

London EC3V 0EJ

United Kingdom