Kvartalsrapporteringen mot slutten - og nye flaggeregler

Det har lenge vært kjent at EU ønsker mer fokus på langsiktig verdiskapning, og at medlemsstatene vil bli forhindret fra å stille krav om kvartalsrapportering for børsnoterte selskaper. Tilpasningen av dette til norske forhold er nå i gang, og i den nylig avlagte rapporten fra Verdipapirlovutvalget fremmes det blant annet forslag om dette, i tillegg til viktige endringer i flaggereglene for investorer i børsnoterte selskaper. Endringene kan forventes å tre i kraft i løpet av et års tid. De sentrale forslagene presenteres kort i det følgende.

Verdipapirlovutvalget overleverte 1. februar 2016 sin første delrapport til Finansdepartementet (NOU 2016:2).

Arbeidet er et ledd i den norske gjennomføringen av endringene i det såkalte rapporteringsdirektivet, som særlig dekker reglene om flaggeplikt og periodisk rapportering i selskaper notert på regulert marked. Delrapporten sendes nå på høring, før behandling i Finansdepartementet og lovbehandling i Stortinget.

Implementeringsfristen for endringene i rapporteringsdirektivet gikk ut 26. november 2015, men de norske reglene vil neppe tre i kraft før i løpet av første halvår 2017.

 De nye reglene vil gjelde for selskaper med aksjer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess, og som har Norge som hjemstat.

Vi vil i dette nyhetsbrevet kort oppsummere de mest sentrale punktene i utvalgets forslag.

1. Periodisk finansiell rapportering
I reglene om børsnoterte selskapers finansielle rapportering foreslås det flere endringer.
De viktigste å merke seg er:

• Det lovbestemte kravet til kvartalsrapportering fjernes. Det regulerte markedet kan imidlertid stille krav om kvartalsrapportering, noe vi har forstått at Oslo Børs vil vurdere. Hvordan et slikt krav eventuelt utformes, for hvilke delårsperioder og for hvilke av de markeder børsen opererer, gjenstår å se. Uansett kan noterte utstedere fortsatt kvartalsrapportere på frivillig basis. I den utstrekning utsteder avlegger rapporter som ikke avgis i henhold til fastsatte regnskapsstandarder, uttaler utvalget at det bør fremgå tydelig av rapporteringen at det ikke er en delårsrapport som følger regnskapsmessige prinsipper. Det vil bero på en konkret vurdering om den rapporten som avlegges anses som "annen finansiell rapportering" og dermed faller inn under Finanstilsynets regnskapskontroll.

• For banker og forsikringsselskaper gjelder det særskilte regler for delårsrapportering, og disse foreslås ikke endret.

• Det foreslås å gi departementet adgang til å fastsette forskrift for å innføre krav om enhetlig elektronisk rapportering, som innføres som direktivkrav fra 1. januar 2020.

• Plikten til å offentliggjøre utstedelse av lån og sende forslag til vedtektsendringer til Finanstilsynet og Oslo Børs foreslås opphevet. Som utvalget påpeker har ingen av bestemmelsene vist seg å være nyttige i praksis.

• Utvalget vurderte å forlenge fristen for offentliggjøring av halvårsrapport (første halvår) til tre måneder i tråd med rapporteringsdirektivet, men endte opp med å foreslå at fristen holdes uendret på to måneder.

2. Flagging av eierposter i børsnoterte selskaper

I reglene om investorenes plikt til å flagge eierposisjoner i børsnoterte selskaper foreslås det noen relativt betydelige endringer. Blant disse er:

• Flaggeplikten for retter til aksjer som ikke er utstedt, altså fortrinnsretter, andre tegningsretter og ordinære konvertible obligasjoner mv., bortfaller.

• Det innføres flaggeplikt for instrumenter med finansielt oppgjør, og med andre ord uavhengig av at instrumentet kun innebærer en rent økonomisk eksponering i aksjen uten rett til de underliggende aksjer. Bakgrunnen er blant annet at denne typen instrumenter vil kunne medføre de facto båndlegging av et korresponderende antall aksjer, typisk ved at investorens motpart kjøper aksjene for å sikre sin posisjon. Det foreslås nærmere regler om beregningsmetodikken knyttet til instrumenter med finansielt oppgjør.

• Flaggeplikt for utlån av aksjer utvides, slik at begge parter skal flagge, både ved utlånet og ved tilbakeleveringen, uavhengig av om lånet kan klassifiseres som et reelt erverv av aksjene.

• Utvalget synes å legge til grunn at rett til å erverve aksjer kan være flaggepliktig selv om retten er knyttet til en betingelse som ikke kontrolleres av den flaggepliktige. Det er under gjeldende regler antatt som et utgangspunkt at en rett til å erverve aksjer som inneholder betingelser som ikke kan frafalles av rettighetshaver, ikke er flaggepliktige gitt at betingelsen er reell.

• Flaggeplikten for stemmerettsløse aksjer foreslås videreført.

• Det foreslås endringer i konsolideringsreglene ved flagging, blant annet slik at det, for at et relevant samarbeid skal foreligge, må være tale om en "langsiktig felles strategi". Dette kan synes å være en noe høyere terskel enn det som praktiseres i dag, der også mer kortsiktig samarbeid vil kunne lede til konsolidering.

• Lovutvalget er delt i synspunktet på om fristen for å sende flaggemelding skal forlenges. Flertallet foreslår å videreføre kravet om at flaggemelding skal skje straks, mens et mindretall foreslår uten ugrunnet opphold, men senest innen fire handelsdager i tråd med endringsdirektivets ordlyd. Børsens representant foreslår straks, men senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag, slik at maksimumsfristen ikke er lengre enn oppgjørssyklusen i VPS.

3. Sanksjoner for overtredelser

Det foreslås også enkelte endringer i sanksjonsbestemmelsene.

• Ved alvorlige overtredelser av flaggereglene kan overtredelsesgebyr også gis til fysiske personer i selskapets ledelse/styre der overtredelsen er gjort av et foretak og de relevante personene har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

• Det åpnes for mulighet for midlertidig suspensjon av stemmerett ved brudd på flaggereglene. Utvalget peker på at formålet er å beskytte andre markedsaktører i en situasjon hvor regelverket er overtrådt, samt å bringe handlingen til opphør, og ikke for å sanksjonere overtredelsen. Suspensjon av stemmerett foreslås kun ved alvorlige overtredelser og kun for de aksjer som overstiger terskelen for manglende eller mangelfull flagging og skal ikke omfatte aksjonærens totale beholdning. Suspensjonen vil kunne gjelde uavhengig av om forholdet rettes ved at investoren sender flaggemelding.

• Det innføres hjemmel for overtredelsesgebyr for noen ytterligere bestemmelser i verdipapirhandelloven.
Det er imidlertid ikke foreslått innført noen sanksjonshjemmel for brudd på likebehandlingsregelen i verdipapirhandelloven § 5-14, og det ser dermed ut til at overtredelser av likebehandlingsreglene i det norske markedet fremdeles vil være overlatt til sanksjonering av Oslo Børs gjennom børsreglene. Utvalget bemerker imidlertid at de i delutredning 2 skal foreta en helhetlig gjennomgang av lovens bestemmelser om straff og administrative sanksjoner.

• Det foreslås maksimumsgebyrer på et betydelig høyere nivå enn det som er vanlig i Norge i dag.

Det er imidlertid usikkert hvor stor betydning disse grensene får da gebyrene fortsatt skal vurderes konkret.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-2/id2473236/?ch=1&q=

[2] http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2013:294:0013:0027:en:PDF

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Viggo Bang-Hansen
Erling Christiansen
Thomas Aanmoen
Audun Bondkall

Publisert

10. februar 2016