Liberalisering av reglene for folkefinansiering av bedriftslån

Finansdepartementet sendte 1. november på høring et forslag om unntak fra konsesjonsplikt for kredittgivning som skjer gjennom låneformidlingsplattformer, og der lånet ytes til næringsvirksomhet. Forslaget innebærer en håndsrekning til folkefinansieringsbransjen i Norge, men går noe kortere enn mange nok hadde håpet.

Som nevnt i vårt nyhetsbrev av 12. mars 2018 er finansforetakslovens forbud mot å yte finansiering annet enn i "enkeltstående tilfeller" (som ikke ytes av finansforetak) et av de fremste hindrene for et velfungerende marked for lånebasert folkefinansiering. Finanstilsynet har i rundskriv 10/2017 lagt til grunn en restriktiv norm for hva slags utlånsvirksomhet som anses som enkeltstående tilfeller. Samtidig har et politisk flertall gitt uttrykk for et ønske om å tilrettelegge for folkefinansiering i Norge.

I henhold til høringsnotatet har flere aktører påpekt at gjeldende regelverk kan være til hinder for fremveksten av lånebasert folkefinansiering. Begrensningen til enkeltstående tilfeller medfører at långivernes muligheter til å diversifisere låneporteføljen reduseres.

På denne bakgrunn foreslår Finansdepartementet å innføre et generelt unntak fra kravet om konsesjon for kredittgivning gjennom folkefinansieringsplattformer som drives av låneformidlingsforetak eller finansforetak, forutsatt at (i) lånet ytes til næringsvirksomhet og (ii) samlet långivning gjennom plattformene ikke overstiger 1 million kroner per år.

Innenfor disse rammene innebærer forslaget en vesentlig liberalisering, ved at långivere kan gi et ubegrenset antall lån, og slik sett oppnå en risikoreduserende diversifisering. Forslaget fremstår som et resultat av både politisk velvilje og målrettet arbeid fra bransjen, ikke minst Norsk Crowdfunding Forening.

Begrensningen til næringsvirksomhet er begrunnet dels med at folkefinansiering særlig har vært fremhevet som en kapitalkilde for oppstartsbedrifter o.l., dels med at Finansdepartementet ikke ønsker å undergrave iverksatte tiltak i markedet for forbrukslån eller tilrettelegge for svakere regulerte aktører i dette markedet.

Beløpsgrensen på 1 million kroner er ikke nærmere begrunnet. Hvorvidt grensen vil bli hevet beror trolig blant annet på hvordan markedet for crowdfunding utvikler seg i Norge.

Dersom høringsforslaget blir vedtatt, må långivning til privatpersoner fremdeles begrenses til "enkeltstående tilfeller" for å unngå konsesjonsplikt.

Det er ellers verdt å merke seg at Finansdepartementet åpner for å gjøre ytterligere regelverkstilpasninger og justeringer, men ikke varsler noe bredere lovgivningsinitiativ knyttet til regulering av folkefinansiering før implementeringen av den ventede EU-forordningen i norsk rett.

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Klaus Henrik Wiese-Hansen

Publisert

05. november 2018