Lovfesting av fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Endelig – og på overtid vil kanskje mange mene – har Finansdepartementet nå sendt et forslag på høring, som lovfester at norske selskaper på visse vilkår kan få fradrag for konsernbidrag som gis til datterselskaper i andre EØS-land i de tilfellene hvor det foreligger endelig tap hos mottagerselskapet.

Bakgrunn
Departementets forslag er direkte foranlediget av Høyesteretts avgjørelse i en sak fra januar 2019, som gjaldt spørsmålet om Yara skulle få fradrag for konsernbidrag til et datterselskap i Litauen. Skattelovens utgangspunkt er at konsernbidrag bare kan ytes med skattemessig virkning mellom norske konsernselskaper. Det ble i anledning saken innhentet en uttalelse fra EFTA-domstolen, der spørsmålet som retten tok stilling til var om denne hovedregelen var i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet. EFTA-domstolen konkluderte med at de norske konsernbidragsreglene går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta hensynene til en balansert fordeling av beskatningskompetanse og hensynet til å hindre skatteomgåelser, når det ikke gis fradrag i de tilfellene hvor det foreligger et "endelig tap" i det utenlandske mottagende selskapet. Høyesterett la til grunn at Yara ville hatt rett til fradrag for konsernbidraget dersom selskapet hadde sannsynliggjort at det var benyttet til å dekke endelig tap i Litauen. Dette var etter rettens oppfatning imidlertid ikke godtgjort i denne konkrete saken.

Kort om forslaget
Det unntaket som nå foreslås presisert i skatteloven tar opp i seg de vilkår og avgrensninger som har blitt utpenslet i "Marks & Spencer"-saken fra 2005, og etterfølgende EU/EØS-praksis. Bestemmelsen som foreslås er nokså komplisert, men i hovedtrekk innebærer den at det gis fradrag for konsernbidrag til direkte eid utenlandsk datterselskap (mer enn 90 % eierandel) som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i en EØS-stat, i de tilfeller der det foreligger et endelig tap hos det mottagende selskap. I tillegg må de øvrige vilkårene for å kunne yte konsernbidrag med skattemessig virkning være oppfylt, herunder at konsernbidraget må være skattepliktig i det utenlandske selskapet i samme år som det er fradragsberettiget i det norske selskapet. For at tapet skal anses "endelig", "…må virksomheten i datterselskapet ha opphørt, og det må være satt i gang en prosess for å likvidere selskapet." Unntaksregelen foreslås inntatt i ny § 10-5 i skatteloven, og at den gis virkning fra og med inntektsåret 2019.

Schjødt mener
Vi mener det er positivt at vilkårene for fradrag for konsernbidrag til datterselskap hjemmehørende i utlandet nå presiseres i en egen bestemmelse i skatteloven, da en slik klargjøring gir større forutsigbarhet for skattyterne. Etter vårt syn har det imidlertid lenge vært gjeldende rett at norske selskaper skal kunne få fradrag for konsernbidrag ytet til utenlandsk datterselskap i EØS når det foreligger endelig tap, og Finansdepartementet legger også til grunn at lovforslaget kun er en lovfesting av gjeldende rett. De vilkårene som oppstilles innebærer at dette i praksis vil være tale om en nokså snever unntaksregel. Vi mener departementet oppstiller strengere begrensninger enn nødvendig, og regner med det vil komme innspill i høringsrunden bl. a. med hensyn til kravene angående skattlegging i det utenlandske selskapet.

Høringsnotatet, med en mer detaljert beskrivelse av lovforslaget, finner du her.

Primærkontakter

Cecilie Amdahl
Marius Sollund

Publisert

15. august 2019

Oslo

Ruseløkkveien 14

P.O.Box 2444 Solli

NO-0201 Oslo

Bergen

C. Sundts gate 17

P.O.Box 2022 Nordnes

NO-5817 Bergen

Stavanger

Kongsgårdbakken 3

P.O.Box 440

NO-4002 Stavanger

Ålesund

Notenesgata 14

P.O.Box 996 Sentrum

NO-6001 Ålesund

London

48 Gracechurch Street

London EC3V 0EJ

United Kingdom