Ny dom fra Høyesterett - Økt risiko for aksjeeiere ved avvikling

Innledning

Hvert år avvikles det flere tusen selskaper i Norge. Oppgjør av selskapets forpliktelser står sentralt i avviklingsprosessen, og hensynet til kreditorene er derfor tillagt stor vekt i de reglene som regulerer denne prosessen. Hvilke konsekvenser det får for aksjeeierne at ikke alle kreditorer har fått oppgjør før avviklingen, særlig der avviklingen trekker ut i tid, har imidlertid i liten grad vært problematisert. Dette ble nylig avklart av Høyesterett og avgjørelsen vil trolig få stor praktisk betydning. 

Høyesterett avsa 16. oktober 2018 (HR-2018-1983-A) dom i en sak om aksjeeiernes ansvar for selskapets udekkede forpliktelser ved avvikling. Spørsmålet for Høyesterett var om utbytte utbetalt til aksjeeierne etter utløpet av kreditorenes frist for å melde krav, omfattes av aksjeloven § 16-9 første ledd, som lyder:

"Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst seks uker siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4.

Høyesterett konkluderte med at enhver utdeling til aksjeeierne etter utløpet av seksukersfristen i aksjeloven § 16-4 første ledd, omfattes av bestemmelsen. Høyesterett fant videre at aksjeeierne derfor har et objektivt erstatningsansvar overfor kreditorer med udekkede fordringer. Høyesterett la avgjørende vekt på hensynet til kreditorene. Det praktiske spørsmålet blir hvilke konsekvenser avgjørelsen har og hvordan disse kan håndteres.

Kort om saksforholdet

Saken gjaldt utdelinger til aksjeeierne i forbindelse med avviklingen av et ambulanseselskap i Sør-Trøndelag. Selskapet hadde i 2010 sluttet seg til Overføringsavtalens Sikringsordning. Av avgjørelsen fremgår det at "(…) ordningen bygger på en avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon om overføring og samordning av pensjonsrettigheter." Avtalen inneholdt en bestemmelse om avviklingstilskudd, dersom den tilsluttede virksomheten avvikles.

Ambulanseselskapet ble besluttet avviklet på generalforsamlingen i 2013. Fristen for å melde krav etter aksjeloven § 16-4 første ledd, løp ut 27. desember 2013. På generalforsamlingen i 2014 ble det besluttet å dele ut utbytte til aksjeeierne, ettersom avviklingen hadde tatt lenger tid enn ønskelig. Noe før årsskiftet 2014/2015 ble selskapet formelt avviklet og den resterende egenkapitalen ble overført til aksjeeierne.

Avviklingstilskuddet til sikringsordningen var imidlertid ikke betalt. Sikringsordningen fremmet derfor krav mot aksjeeierne i ambulanseselskapet, jf. aksjeloven § 16-12. Aksjeeierne erkjente ansvar for det beløpet som ble delt ut ved årsskiftet 2014/2015, men ikke for den utdelingen av utbytte som hadde funnet sted tidligere på året.

Grensen mellom utbytte og avviklingsandeler

Aksjeloven opererer med forskjellige regler for utdeling av utbytte og avviklingsandeler. Begge deler kan foretas, selv om selskapet er besluttet avviklet.

Hensynet til kreditorene er ivaretatt gjennom reglene som gjelder for de ulike utdelingene. Ved utdeling av utbytte gjelder det begrensninger for bl.a. utdelingens størrelse samt regler om tilbakeføring av ulovlige utdelinger, jf. aksjeloven § 3-7. Aksjeeiernes ansvar for ulovlige utdelinger av utbytte, beror på om aksjeeieren har mottatt utbyttet i aktsom god tro. For utdeling av avviklingsandeler, er begrensningene langt færre. Motstykket er at aksjeeiernes ansvar for selskapets udekkede forpliktelser ved avvikling er objektivt, jf. aksjeloven § 16-12 første ledd. 

Høyesterett mente at aksjeloven § 16-9 første ledd må tolkes slik at det etter utløpet av kreditorenes frist for å melde krav etter aksjeloven § 16-4 "(…) oppstår et nytt regime der utdelinger til aksjeeierne reguleres uttømmende av § 16-9." Altså at loven ikke åpner for et to-sporet system etter utløpet av denne fristen. Utløpet av seksukersfristen etter aksjeloven § 16-4 første ledd ble således ansett som et skjæringstidspunkt for hvilke utdelinger fra selskapet som omfattes av reglene for likvidasjonsutbytte.

Høyesterett synes særlig å forankre sin tolkning i hensynet til kreditorene. Dekning av selskapets forpliktelser fremheves som et hovedhensyn ved en frivillig avviklingsprosess, sammenholdt med at "(…) aksjeeiernes interesser i selskapets økonomiske formål ikke er det primære på dette stadiet." I forlengelsen av dette fremholdt Høyesterett at "[d]et vil dessuten stille den lovbestemte kreditorbeskyttelsen i et underlig lys dersom valg av betegnelse på utdelingene skulle ha avgjørende innflytelse på hvilke midler som skal være tilgjengelige for eventuelle udekkede kreditorer."

Høyesteretts konklusjon ble derfor at "(…) den objektive ansvarsregelen i aksjeloven § 16-12 får anvendelse på alle utdelinger til aksjeeierne etter utløpet av seksukerfristen i § 16-4."

Dommens betydning – en utvidelse av aksjeeiernes ansvar

Høyesteretts avgjørelse innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for det objektive ansvaret etter aksjeloven § 16-12.

Hensynet til kreditorene må avveies mot oppgjørshensynet og innrettelseshensynet. Aksjeeierne vil normalt innrette seg på at utdelingen er endelig, særlig etter hvert som tiden går. Et objektivt ansvar for krav om tilbakebetaling flere år etter utdelingen, kan etter omstendighetene være svært belastende, selv om aksjeloven § 16-12 og dens forarbeider oppstiller begrensninger i ansvaret.

Det er ikke upraktisk at styret, særlig i tilfeller der avviklingen trekker ut i tid, foretar en forsvarlig og lovlig utdeling til aksjeeierne i aktsom god tro uten å være kjent med kreditors krav. I et slikt tilfelle vil regelen i aksjeloven § 16-12 gi tilbakebetalingsplikt, mens regelen i lovens § 3-7 ikke gjør det. Konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse synes å være at det er uten betydning at styret og aksjeeierne har vært så aktsomme som det er mulig å forvente. Tilbakebetalingsplikten vil likevel inntre.

Særlig kommer dette på spissen der avviklingen trekker ut i tid. Det er ikke upraktisk at det kan gå år fra utløpet av seksukersfristen etter aksjeloven § 16-4 til registrering av oppløsningen i foretaksregisteret, som også er foreldelsesfristens utgangspunkt for tilbakebetalingskrav.

Hva er så lærdommen fra Høyesteretts nye dom om aksjeeiernes forpliktelser for selskapets udekkede forpliktelser? Før et selskap besluttes oppløst og avviklet, bør aksjeeierne og styret i enda større grad enn tidligere ha et bevisst forhold til hvor lang tid avviklingen forventes å ta, samt muligheten for tilbakebetalingskrav. Er det usikkerhet om mulige fremtidige forpliktelser, kan det foretas avsetninger som eventuelt kan etterutloddes om forpliktelsene ikke realiseres. Får driften under avviklingen et vesentlig større omfang enn forventet og det ikke er foretatt utdeling av likvidasjonsutbytte, kan det vurderes å omgjøre beslutningen om oppløsning. Selskapet kan derved forebygge at utdelinger under denne perioden omfattes av det objektive ansvaret for tilbakebetaling, ved eventuell underdekning etter avviklingen.

Kompetanseområder

Advokater

Per M. Ristvedt
Hugo P. Matre
Andreas F. Busch

Publisert

01. november 2018