Nye hvitvaskingsregler trer i kraft 15. oktober

I forbindelse med implementeringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv blir det gjort viktige endringer og skjerpelser i de norske hvitvaskingsreglene. I statsråd 14. september ble det besluttet at de nye reglene skal tre i kraft 15. oktober 2018. Samtidig ble det fastsatt utfyllende forskriftsbestemmelser som vil gjelde fra samme tidspunkt.

Den nye hvitvaskingsloven utvider anvendelsesområdet for hvitvaskingsreglene (herunder til spillselskaper) og skjerper reglene om kundetiltak, undersøkelsesplikt og rapportering. Reglene om politisk eksponerte personer (PEP) vil nå også omfatte personer med høytstående stillinger i Norge, noe som har utløst offentlig debatt om tjenester for å identifisere PEP-er levert av ulike internasjonale aktører. I tillegg innføres det administrative sanksjonsmuligheter for brudd på regelverket, blant annet slik at styremedlemmer, daglig leder og ansatte i rapporteringspliktige foretak kan ilegges betydelige overtredelsesgebyrer for forsettlige og grovt uaktsomme brudd på hvitvaskingsreglene. Endringene er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev 19. februar 2018.1

Regjeringens forslag om plikt til registrering av reelle rettighetshavere, jf. vårt nyhetsbrev 25. juni 2018,2 er ennå ikke vedtatt, og trer følgelig ikke i kraft i denne runden.

Den nye hvitvaskingsforskriften, som er utarbeidet på bakgrunn av Finanstilsynets høringsnotat av 25. juni 2018,3 viderefører på vesentlige punkter reguleringene fra gjeldende forskrift. Det er imidlertid særlig verdt å merke seg:

  • Hvitvaskingslovens anvendelsesområde utvides til også gjelde vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta (kryptovaluta). Slik virksomhet blir underlagt loven i sin helhet. Vekslingstjenester for virtuell valuta er aktører som tilbyr veksling mellom kryptovaluta og offisielle betalingsmidler, som for eksempel vekslingsautomater. Oppbevaringstjenester for virtuell valuta – såkalte CWP-er – er virksomheter som tilbyr å beskytte private kryptografiske nøkler på vegne av kundene i forbindelse med mottak, oppbevaring og overføring av virtuell valuta. Det finnes i dag flere tilbydere av slike tjenester i det norske markedet, herunder ulike kryptobørser. I motsetning til forslaget i høringsnotatet innføres også registreringsplikt for vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt hos Finanstilsynet, og disse underlegges tilsyn. Med dette forskutterer Norge endringer vedtatt i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv med gjennomføringsdato 10. januar 2020.4
  • Hvitvaskingsloven gjøres ikke gjeldende for foretak som formidler finansiering ved donasjon (donasjonsbasert crowdfunding).
  • Forskriften oppstiller regler om når det skal etableres nasjonalt kontaktpunkt for utenlandske betalingsforetak som driver virksomhet i Norge via agenter, og angir hvilke plikter som gjelder for kontaktpunktet. Plikten gjelder – i tråd med direktivet – der foretaket (i) har minst ti agenter i Norge, (ii) har samlede betalingstransaksjoner på (eller som forventes å bli) minst 3 millioner euro per regnskapsår eller (iii) ikke gir opplysninger til Finanstilsynet som gjør det mulig å vurdere om kriteriene er oppfylt. Det nasjonale kontaktpunktet må være lokalisert i Norge og ha gode kunnskaper om norsk språk og hvitvaskingsregelverk.
  • Videre presiserer forskriften hvilke deler av regelverket som for øvrig skal gjelde for agenter av utenlandske betalingsforetak. Dette er bestemmelsene om kundetiltak og løpende oppfølgning, undersøkelser og rapportering, nasjonalt kontaktpunkt og opplysninger som skal følge ved betalingsoverføringer.

Ikrafttredelsen betyr at foretak som er omfattet av hvitvaskingsloven må sørge for at virksomhet og interne rutiner og instrukser snarest – og senest innen 15. oktober - blir oppdatert i tråd med det nye regelverket.


1 Ny hvitvaskingslov (Schjodt.no)

4 Directive (EU) 2018/843 of the European Parliament and of the Council of 30 May 2018 amending Directive (EU) 2015/849 on the prevention of the use of the financial system for the purposes of money laundering or terrorist financing

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Knut Bergo
Klaus Henrik Wiese-Hansen
Andreas Lowzow
Birte Berg
Filip Kjærheim
Vegard André Fiskerstrand

Publisert

17. september 2018