Nye regler for folkefinansiering underveis

Gjeldende norske regler for folkefinansiering (crowdfunding) er ikke hensiktsmessige, og overmodne for reform, jf. nærmere vårt nyhetsbrev av 7. desember 2017. På kort tid har det kommet tre initiativer som viser at endring er underveis, og hvordan fremtidige regler vil kunne se ut.

Les vårt nyhetsbrev om dagens regler her.

Den 1. mars 2018 avga Mjøs-utvalget sin innstilling Kapital i omstillingens tid til Nærings- og fiskeridepartementet.[1]  Utvalget gjennomgår blant annet gjeldende regler for gjelds- og egenkapitalbaserte folkefinansieringsplattformer, og konkluderer med at regelverket bør klargjøres og utilsiktede hindringer fjernes. Utvalget tar også til orde for at det bør etableres et norsk regelverk inspirert av våre naboland i påvente av felleseuropeisk regelverk.

 

Den 6. mars 2018 sluttet en samlet finanskomité på Stortinget seg til representantforslaget fra Trine Skei Grande og Terje Breivik om at "Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding". I sin innstilling understreker finanskomiteen at slik kapitaltilgang skaper arbeidsplasser og løser samfunnsmessige utfordringer, og komiteen ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et EU-regelverk er på plass. Flertallet mente at intensjonen bak forslaget allerede er ivaretatt i regjeringserklæringen fra Jeløya.[2]

Den 8. mars 2018 fremla Europakommisjonen forslag til forordning for folkefinansieringstjenester – Regulation of the European Parliament and of the Council on European Crowdfunding Service Providers (ECSP) for Business.[3] Forordningen må vedtas av Rådet og Parlamentet, og det vil dermed kunne skje endringer, men forordningsforslaget peker ut en retning som et eventuelt norsk lovgivningsinitiativ må antas å ta utgangspunkt i. Det vil kunne ta flere år før en forordning blir endelig vedtatt i EU og satt i kraft i EØS. Fra utkastet er det særlig verdt å merke seg følgende:

  • Reglene gjelder både lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering, med unntak av plattformer som tilbyr lån til forbrukere. For egenkapitalbasert folkefinansiering gjelder forordningen kun finansielle instrumenter.
  • Reglene omfatter folkefinansering av prosjekter inntil 1 million euro, som tilsvarer grensen for prospektplikt ved utstedelse av omsettelige verdipapirer.
  • Folkefinansieringsplattformene kan utøve diskresjonært skjønn på vegne av investorene mht. hvilke lån/instrumenter det skal investeres i, så lenge dette gjøres innenfor fastsatte parametere.
  • Folkefinansieringsplattformene må vurdere om investeringen er hensiktsmessig for en enkelte investor.
  • Det skal utarbeides et nøkkelinformasjonsdokument (Key investor information sheet) for hvert prosjekt som finansieres, med nærmere spesifisert innhold.
  • Folkefinansieringsplattformer tillates ikke å operere en markedsplass for omsetning av lån/instrumenter, eller å ta en mellommannsrolle knyttet til dette. Derimot kan de opplyse en referansepris.
  • Folkefinansieringsplattformer kan ikke motta innskudd eller forestå oppgjør uten relevante tillatelser som kredittinstitusjon eller betalingsforetak. Disse tillatelsene må søkes av nasjonale tilsynsmyndigheter.
  • Europakommisjonen foreslår å ta aktive grep for å sikre at reglene utformes og praktiseres likt i hele EØS:
    • Reglene foreslås fastsatt som forordning, som innebærer at reglene skal inntas i nasjonal rett uten tilpasninger. Nasjonale myndigheter kan ikke stille krav til plattformene ut over det som kreves i forordningen.
    • Konsesjon skal tildeles av den europeiske tilsynsmyndigheten ESMA, ikke de nasjonale finanstilsynene. Saksbehandlingsfristen er to måneder fra mottak av komplett søknad. Konsesjonen gir tillatelse til å operere i hele EØS.

Fra et norsk perspektiv er det grunn til å peke på at et av de fremste hindrene for et velfungerende marked for lånebasert folkefinansiering er finansforetakslovens forbud mot å yte lån annet enn i "enkeltstående tilfeller", med mindre långiver er et finansforetak med tillatelse til å yte lån. Finanstilsynet har i rundskriv 10/2017 om lånebasert folkefinansiering opplyst at det fortsatt vil legge til grunn en restriktiv norm for hva slags utlånsvirksomhet som anses som enkeltstående tilfeller og som derved faller utenfor konsesjonsplikten. Med mindre bedrifter og privatpersoner tillates å låne ut små og noe større beløp på gjentakende basis og til flere låntakere uten å overtre finansforetakslovens konsesjonsregler, vil markedet for folkefinansiering i Norge i praksis ikke kunne fungere.

Dette spørsmålet omtales naturlig nok ikke i Europakommisjonens forslag til forordning for folkefinansieringstjenester. Dersom norske myndigheter fortsatt skulle legge til grunn en slik nasjonal særbegrensning, vil dette etter vår vurdering klart være i klar strid med formålet bak forordningen, nemlig å legge til rette for et harmonisert europeisk regelverk for folkefinansieringsplattformer.

[1] NOU 2018:5 (Regjeringen.no)

[2] Innst. 169 S (2017-2018) (Stortinget.no)

[3] Regulation of the European Parliament and of the Council on European Crowdfunding Service Providers (ECSP) for Business (eur-lex.europa.eu)

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Klaus Henrik Wiese-Hansen
Birte Berg
Filip Kjærheim