Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven

Stortinget har nylig vedtatt nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Lovendringene vil gjelde for alle virksomheter med ansatte i Norge og trer i kraft 1. januar 2020. Virksomhetens varslingsrutiner og annen informasjon om varsling bør derfor oppdateres slik at dette er i tråd med de nye reglene.

Lovendringene følger opp de fleste forslagene fra Varslingsutvalgets NOU 2018:6. Endringene skal bidra til et tydeligere og mer forutsigbart regelverk, og har som formål å styrke varslernes situasjon og gjøre det enklere for virksomhetene å håndtere varsling på en god måte.

De vedtatte endringene er i hovedtrekk:

Utvidet virkeområde

Varslingsbestemmelsene utvides til å omfatte elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven. Det utvidede virkeområdet for varslingsreglene vil fremgå av arbeidsmiljøloven § 1-6.

Definisjon av "kritikkverdige forhold"

Varslingsreglene gjelder for arbeidstakers ytringer om kritikkverdige forhold i virksomheten. Begrepet «kritikkverdige forhold» er nå definert i § 2 A-1 som "forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet". Det er også tatt inn en bestemmelse om at ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, ikke er varsling i arbeidsmiljølovens forstand. Dette anses å være i tråd med gjeldende rett, og skal bidra til å klargjøre at varslingsreglene normalt ikke gjelder for personalkonflikter og uenigheter om gjennomføringen av arbeidsavtalen.

Ny bestemmelse om fremgangsmåte ved varsling

Det omstridte og skjønnsmessige vilkåret om forsvarlig fremgangsmåte er tatt ut av lovteksten, men innholdet i kravet er nå lovfestet gjennom en nærmere beskrivelse av hvordan arbeidstakere kan gå frem når de varsler. Dersom arbeidstaker har fulgt "kjørereglene" i den nye bestemmelsen i § 2 A-2, vil varslingen regnes som forsvarlig og i samsvar med arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Det er presisert at arbeidstaker alltid kan varsle internt til egen arbeidsgiver eller representant for arbeidsgiver, og videre at arbeidstaker kan velge å varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker har også alltid rett til å varsle til offentlige myndigheter. Ved varsling til media/offentligheten gjelder det krav om at arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, at varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og at arbeidstaker som hovedregel først skal varsle internt.

Ny regel om arbeidsgivers aktivitetsplikt

Det er vedtatt en ny bestemmelse som sier noe om hvilke plikter arbeidsgiver har når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten. Etter § 2 A-3 skal arbeidsgiver ha plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal videre ha en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren. Det stilles ikke kvalitative eller kvantitative krav til hvilke undersøkelser arbeidsgiver må gjøre, og det er heller ikke gitt noe obligatorisk krav om å melde tilbake til varsleren. Arbeidsgiver vil ikke ha plikt til å gjøre grundigere undersøkelse enn hva varselet saklig sett gir grunnlag for, og innholdet i arbeidsgivers aktivitetsplikt må derfor tilpasses den enkelte sak.

Forbudet mot gjengjeldelse beskrives og eksemplifiseres

Forbudet mot gjengjeldelse er videreført og beskrevet nærmere i lovteksten. Det fremgår av § 2 A-4 at med gjengjeldelse menes "enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet". Endringen er ment å tydeliggjøre at gjengjeldelsesbegrepet, i henhold til gjeldende rett, skal forstås vidt.

Videreføring av bevisbyrderegelen

Regelen om bevisbyrde videreføres, slik at det vil være opp til arbeidsgiver å bevise at arbeidstakers varsel har skjedd i strid med § 2 A-1 Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten og § 2 A-2 Fremgangsmåte ved varsling.

Objektivt ansvar ved erstatning for økonomisk tap etter gjengjeldelse

Varslere som er blitt møtt med gjengjeldelse gis nå rett til å kreve erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar). Ansvarsgrunnlaget etter § 2 A-5 vil dermed bli likt med det som gjelder ved krav om erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning).

Varslingsrutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel

I regelen om varslingsrutiner i § 2 A-6 er det tatt inn en presisering om at rutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel. Dette betyr at både mottak, behandling og oppfølging av varsling bør beskrives nærmere i rutinene. Rutinene bør også inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister og frister for iverksettelse av eventuelle tiltak. Bestemmelsen må sees i sammenheng med arbeidsgivers aktivitetsplikt etter § 2 A-3.

Ingen særskilte regler om den eller de det blir varslet om

Det er ikke gitt noen særregler i arbeidsmiljøloven som direkte gjelder den eller de det blir varslet om. Selv om det i bestemmelsen om arbeidsgivers aktivitetsplikt er presisert at arbeidsgiver særlig skal påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det likevel slik at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i § 4-1 gjelder for alle i virksomheten, også den eller de det blir varslet om. I denne forbindelse er det også viktig å være oppmerksom på at reglene i personopplysningsloven må følges når virksomheten behandler personopplysninger som ledd i håndteringen av en varslingssak.  

Regjeringen vurderer om saker om gjengjeldelse skal kunne behandles i nemnd

Varslingsutvalget foreslo at det skulle opprettet et Varslingsombud og en egen tvistenemd for varslingssaker. Disse forslagene har ikke blitt fulgt opp. Regjeringen skal imidlertid utrede mulighetene for at Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda skal få kompetanse til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet.

Kompetanseområder

Advokater

Martin Jetlund
Magnus Lütken
Trond Stang
Julie Elisabeth Risnes

Publisert

05. juli 2019

Oslo

Ruseløkkveien 14

P.O.Box 2444 Solli

NO-0201 Oslo

Bergen

C. Sundts gate 17

P.O.Box 2022 Nordnes

NO-5817 Bergen

Stavanger

Kongsgårdbakken 3

P.O.Box 440

NO-4002 Stavanger

Ålesund

Notenesgata 14

P.O.Box 996 Sentrum

NO-6001 Ålesund

London

48 Gracechurch Street

London EC3V 0EJ

United Kingdom