Nyhetsbrev - Forskriftsendring og høyesterettsdom om overtredelse av deltakerloven

Regjeringen åpner for bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på deltakerloven, og Høyesterett har avsagt en straffedom om rekkevidden av samme lov.

Overtredelsesgebyr ved brudd på deltakerloven

I statsråd 1. september 2017 ble det vedtatt forskriftsendringer som åpner for bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på deltakerloven. Tidligere har kun brudd på havressursloven vært sanksjonert med overtredelsesgebyr. Vedtaket er en oppfølging av tidligere lovvedtak i Stortinget om innføring av overtredelsesgebyr ved brudd på deltakerloven, se lovens § 28.

En konsekvens av forskriftsendringene er at næringsaktører som begår mindre overtredelser av deltakerloven, ikke lenger skal kunne risikere politianmeldelse og straffeforfølgning. Dette innebærer at saksbehandlingen blir enklere og mindre ressurskrevende. Siden reaksjonsformen som utgangspunkt vil måtte anses som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, vil den som ilegges overtredelsesgebyr ha krav på en saksbehandling med enda større rettsikkerhet enn det som normalt gjelder ved forvaltningsvedtak. For at det kan fattes vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, må det for eksempel foreligge høyere grad av sannsynlighet for at lovbruddet faktisk har skjedd enn det som normalt kreves. Dersom det reises sak for domstolene, vil også alle vurderingene fiskerimyndighetene har gjort i det vedtaket som ilegger overtredelsesgebyret ("forvaltningens frie skjønn"), overprøves.

Maksimalt overtredelsesgebyr er 100 000 kroner. Ved brudd på torsketrålerenes leveringsplikt er maksimalbeløpet likevel på 3 millioner kroner per leveringspliktig torsketråler i året. Dette skyldes at overtredelsesgebyr i slike saker vil være et alternativ til tilbakekall av fisketillatelse, som har vist seg nokså uegnet som reaksjonsform ved brudd på leveringsplikten.

Ved grovere brudd på deltakerloven vil det fortsatt reageres med politianmeldelse og straffeforfølgning.

Ny dom fra Høyesterett om rekkevidden av deltakerloven § 4

Høyesterett avsa 18. oktober 2017 enstemmig dom (HR-2017-1978-A), hvor en mann ble frifunnet i straffesak om bl.a. overtredelse av deltakerloven § 4. Ervervsmessig fiske krever ervervstillatelse, jf. deltakerloven § 4.  Den som fisker med fartøy uten egen tillatelse, kan straffes, jf. deltakerloven § 31 ledd.

I saken for Høyesterett var en mann tiltalt for bl.a. å ha påført obligatorisk fiskerimerke på en plastsjark uten ervervstillatelse etter at hans opprinnelige fiskefartøy som var meldt til registrering i merkeregisteret, hadde sunket. Grunnlaget for tiltalen var altså ikke fiske uten ervervstillatelse fra sjarken.

Høyesterett uttalte at deltakerloven § 4 ikke regulerer noe annet enn utøvelse av fisket. En påføring av fiskerimerket på et annet fartøy enn det merket hører til, var ikke et brudd på § 4. For Høyesterett hadde aktor forsøkt presisert at tiltalen måtte forstås slik at den gjaldt fiske fra fartøy uten ervervstillatelse. Høyesterett viste på dette punkt til at tiltalte etter kalenderåret 2011 ikke hadde fisket og levert fangst av et slikt omfang at det var krav om ervervstillatelse, jf. deltakerloven § 4. Eventuelle brudd på deltakerloven i 2011 eller tidligere, var foreldet. På denne bakgrunn ble mannen derfor frifunnet for den delen av tiltalen som gjaldt brudd på deltakerloven § 4.

Forretningsområder

Primærkontakter

Tord Fondevik
Tore Fjørtoft
Eirik Wold Sund

Publisert

8. november 2017