Nyhetsbrev - Ny prinsipiell avgjørelse om konsernbidrag

EFTA-domstolen avga 13. september 2017 en prinsipiell uttalelse som åpner for konsernbidrag over landegrensene i visse tilfeller.

Utskriftsvennlig versjon

Sakens bakgrunn – de norske konsernbidragsreglene

De norske skattereglene om konsernbidrag krever at både giver og mottaker av konsernbidrag er skattepliktige til Norge. Spørsmålet for EFTA-domstolen var om dette vilkåret er forenelig med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett, eller om det må innrømmes unntak fra kravet om skatteplikt hvis et endelig lidt tap ikke kan utnyttes på annen måte.

Saken gjaldt et norsk konsern som ønsket å gi konsernbidrag med skattemessig effekt til et europeisk datterselskap. Skatt øst, skatteklagenemnda og Oslo tingrett nektet fradrag, med henvisning til at skattelovens krav om at giver og mottaker begge må være skattepliktige i Norge. EFTA-domstolen hadde imidlertid en annen oppfatning.

EFTA-domstolens vurdering

I uttalelsen fra EFTA fikk skattyter medhold i at Norge ikke kan nekte fradrag på generelt grunnlag. EFTA-domstolen konkluderte med at EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett i utgangspunktet ikke er til hinder for at norske konsernbidragsregler kan stille som vilkår at både giveren og mottakeren er skattepliktige i Norge. Begrensningen av fradragsretten fremmer legitime formål, som behovet for å ivareta en balansert fordeling av beskatningskompetanse mellom EØS-statene eller for å utelukke kunstige ordninger som fører til skatteomgåelse.

EFTA-domstolen kom imidlertid til at konsernbidragsreglene går lenger enn nødvendig i tilfeller hvor det foreligger et endelig tap i et utenlandsk datterselskap som mottar konsernbidrag fra norsk morselskap. Ved vurderingen av om et tap skal anses som endelig, må to vilkår være oppfylt:

  • det utenlandske datterselskapet må ha uttømt mulighetene det har til å kreve fradrag for tapet, og
  • det må ikke foreligge noen mulighet for det utenlandske datterselskap til å utnytte tapet i fremtidige perioder.

Foreligger det et endelig lidt tap som ikke kan utnyttes på annen måte, må følgelig grenseoverskridende konsernbidrag med skattemessig effekt innenfor EØS tillates etter nærmere vilkår.

For de tilfeller det er tale om rent kunstige ordninger ("wholly artificial arrangements"), kan likevel fradrag nektes for å avskjære ordninger som utelukkende er beregnet på å sikre en skattefordel og omgå beskatning i en EØS-stat.

EFTA-domstolen slo i uttalelsen fast at det er opp til den nasjonale domstol å vurdere, i lys av alle relevante omstendigheter, om tapet saken gjelder faktisk var endelig, eller om situasjonen kunne utgjøre en rent kunstig ordning beregnet på å omgå beskatning.

Veien videre

Advokatfirmaet Schjødt har i lengre tid hevdet at de norske konsernbidragsreglene ikke er forenlige med EØS-avtalen. Det er nå fastslått at grenseoverskridende konsernbidrag gir rett til skattemessig fradrag hvis det foreligger endelig lidt tap. Det vil bli interessant å følge Borgarting lagmannsretts videre behandling av saken og utfallet av de konkrete vurderingene der.

Vi representerer flere øvrige klienter med tilsvarende problemstillinger. Reglene om konsernbidrag har generelt mange fallgruver og reiser en rekke viktige problemstillinger. Imidlertid er ingen saker like og resultatet i de ulike sakene vil avhenge av de faktiske omstendighetene i den enkelte sak.

Våre skatteadvokater holder et meget høyt faglig nivå, og vi samarbeider tett med våre erfarne prosedyreadvokater for å gi optimal bistand ved rettslige tvister. Vi er i tillegg ledende i Norge innenfor olje og gass, som inkluderer spesialekspertise innen petroleumsskatt. Schjødt fører jevnlig en rekke saker for alle instanser i domstolene. For å sikre klientene det aller beste resultat arbeider vi i team på tvers av faggruppene, slik at alle deler av saken får den nødvendige ekspertise,

Vår erfaring tilsier at grunnlaget for sakene som prosederes i retten ofte blir lagt allerede på det stadiet skattemyndighetene varsler endring av ligningen. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold både til faktum og ulike handlingsalternativer allerede på et tidlig stadium, slik at grunnlaget for prosessen og resultatet av saken blir optimalt.

Forretningsområder

Primærkontakter

Hugo P. Matre
Cecilie Amdahl
Sigurd Holter Torp
Christine Buer

Publisert

18. september 2017