Registreringsplikt for hovedaksjonærer og andre reelle rettighetshavere

Regjeringen fremla 22. juni 2018 forslag om å pålegge juridiske personer og andre sammenslutninger en plikt til å gi opplysninger om aksjonærer med eierandel over 25 % eller andre såkalt "reelle rettighetshavere" i et offentlig tilgjengelig register. Opplysningene skal holdes løpende oppdatert.

Forslaget fremsettes som ledd i implementeringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv (EU) 2015/849), jf. vårt nyhetsbrev av 19. februar 2018.1 Det er ikke angitt når reglene vil tre i kraft, og vi antar at det vil bli fastsatt nærmere overgangsregler.

Noen hovedelementer i forslaget (Prop. 109 L (2017–2018))2:

  • Reglene gjelder ikke bare selskaper, men også andre typer juridiske personer, enheter og sammenslutninger, som f.eks. stiftelser, samt forvaltere av utenlandske truster ("Registreringspliktige").
  • Registreringspliktige skal innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere, og grunnlaget for at de aktuelle personer er reelle rettighetshavere.
  • Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier over 25 % av aksjene/eierandelene, kontrollerer over 25 % av stemmene eller har rett til å utpeke mer enn halvparten av styremedlemmene e.l., basert på f.eks. aksjonæravtale eller vedtekter. Nære familiemedlemmer skal vurderes samlet. For stiftelser omfatter begrepet styremedlemmer, daglig leder og enkelte andre fysiske personer som nærmere angitt i forslag til ny hvitvaskingslov § 14 tredje ledd.
  • Ved eierskap i flere ledd, gjøres vurderingen for hvert ledd, mao. slik at en fysisk person som eier over 25 % i selskap A som igjen eier over 25 % i selskap B skal registreres som reell rettighetshaver i både selskap A og selskap B.
  • Den registreringspliktige skal innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller D-nummer, bostedsland og statsborgerskap om sine reelle rettighetshavere. Videre skal grunnlaget for identifiseringen som reell rettighetshaver dokumenteres, evt. at det ikke foreligger noen reelle rettighetshavere eller at den registreringspliktige ikke klarer å fremskaffe relevante opplysninger. Departementet kan i forskrift pålegge reelle rettighetshavere opplysningsplikt.
  • Departementet gir uttrykk for at Brønnøysundregistrene bør få oppgaven med å føre registeret over reelle rettighetshavere.
  • Foruten plikten til å registrere opplysninger om hvem som er reelle rettighetshavere, skal registreringspliktige lagre alle opplysninger og vurderinger, samt utlevere disse til offentlig myndighet på forespørsel. Lagringen må skje i henhold til gjeldende personvernregler.
  • Når den registreringspliktige har identifisert nye reelle rettighetshavere, skal opplysningene oppdateres uten opphold og senest innen 14 dager.

2 Prop. 109 L (2017–2018) (Regjeringen.no)

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Klaus Henrik Wiese-Hansen
Birte Berg
Filip Kjærheim

Publisert

25. juni 2018