Skjerpede kapitalkrav for banker og verdipapirforetak

Regjeringen la 22. mars 2013 frem forslag til skjerpede kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapir-foretak, med planlagt ikrafttredelse 1. juli 2013. Reglene innebærer en betydelig skjerpelse av kravet til kjernekapital, med gradvis tilstramning. For verdipapirforetak må effektene antas å bli begrenset i første omgang, men det må påregnes forskriftsbestemmelser om at variabel godtgjørelse for ledende ansatte og risikotagere som utgangspunkt ikke skal være høyere enn fastlønnen.

Lovforslaget fremkommer av Prop. 96 L (2012-2013), og innbærer en forsert implementering av de kommende EU-regler, CRR og CRD IV, som er basert på de mye omtalte Basel III-standardene. Forslaget omfatter kapitalkravene (soliditet) samt hjemmel til å fastsette skjerpede likviditetskrav i forskrift. For forsikringsselskaper og pensjonskasser vil det bli utarbeidet særskilte kapitalkrav basert på Solvens II.

1. BAKGRUNN

Det overordede formålet med kapitaldekningskravene er å sikre finansiell stabilitet. Finanskrisen viste at foretakene innen finansnæringen i store deler av verden ikke var tilstrekkelig solide.

Det har lenge pågått et arbeid i EU med sikte på å innføre betydelige skjerpelser i kapital- og likviditetskravene i finansnæringen, basert på de såkalte Basel III-standardene. Norge ble i begrenset grad rammet av finanskrisen, men norske myndigheter har likevel støttet det internasjonale arbeidet med å styrke finansforetakenes soliditet. Den norske politikken er også begrunnet i bekymring for mulige bobletendenser i norsk økonomi med derpå følgende behov for å sikre tilstrekkelig soliditet i norske finansinstitusjoner.

Den 27. februar 2013 ble det oppnådd enighet mellom Europarlamentet og Rådet om innholdet i reglene, omtalt som CRR/CRD IV

Det lovforslag som ble offentliggjort 22. mars 2013, og som ventes å tre i kraft 1. juli 2013, er også basert på forslagene i Banklovkommisjonens utredning nr. 24, inntatt i NOU 2011:8, og Finanstilsynets høringsnotat av 10. oktober 20116 . 

I dette nyhetsbrevet gjengis hovedelementene i de nye reglene.

Tre pilarer

Systemet med tre pilarer for hhv. konkrete minimumskrav (Pilar I), foretakets egne vurderinger, rutiner og prosesser samt tilsynsmessig oppfølgning (Pilar II) og offentliggjøring/rapportering (Pilar III) videreføres under det nye regimet. Endringene knytter seg primært til Pilar I.

2. SKJERPEDE KAPITALKRAV FOR KREDITTINSTITUSJONER

Lovforslaget vil, når det blir vedtatt, medføre endringer i finansieringsvirksomhetsloven som med forskrifter utgjør det sentrale regelverket om kapitaldekning for finansinstitusjoner.Hovedtrekkene i de nye reglene er: 

  • Finansieringsvirksomhetslovens § 1-1 gir en ny formålsbestemmelse og fastslår nå at finansiell stabilitet er et formål med loven.
  • Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette nærmere krav til finansinstitusjoner ut i fra hensynet til finansiell stabilitet.
  • Minstekravet til ansvarlig kapital på 8 % av beregningsgrunnlaget videreføres. Det innføres imidlertid en nokså kraftig skjerpelse av kravet til såkalt ren kjernekapital fra dagens 2 % til 4,5 %. Total kjernekapital skal være på minst 6 prosent. Reglene for hva som er ren kjernekapital og hvordan kapitalkravene beregnes fastsettes i forskrift.
  • I tillegg skal kredittinstitusjoner ha en bevaringsbuffer på 2,5 prosent ren kjernekapital samt en systemrisikobuffer som skal være 2 prosent ren kjernekapital det første året, og 3 prosent fra 1. juli 2014.
  • Totalt vil det således pr 1.juli 2013 være krav om 9 prosent ren kjernekapital i norske kredittinstitusjoner, og pr. 1. juli 2014 krav om 10 prosent.
  • Banker som anses som systemviktige vil også ha krav om en ekstra buffer på 1 prosent fra 1. juli 2015 og 2 prosent fra 1. juli 2016. Finansdepartementet har signalisert at de i forskrift vil fastsette kriterier for hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige i det norske markedet. Her vil det blant annet vektlegges hvor stor betydning institusjonen har for den finansielle stabiliteten.
  • Det foreslås i tillegg til lovkravene som nevnt over, at det gis hjemmel til å fastsette forskriftsregler om en motsyklisk kapitalbuffer på mellom 0 og 2,5 prosent ren kjernekapital (i særlige tilfeller også høyere enn 2,5 prosent). Den motsykliske bufferen er ment å være et verktøy som kan brukes for å motvirke ubalanse i økonomien, f. eks ved boligbobler. Nivået skal tilpasses konjunktursituasjonen og etter råd fra Norges Bank og Finanstilsynet.
  • Dersom institusjonen ikke oppfyller de fire bufferkravene må de utarbeide en plan for hvordan de skal øke kjernekapitaldekningen og de kan ikke utbetale utbytte til aksjonærer eller bonus til ansatte uten forhåndssamtykke fra Finanstilsynet.
  • Etter reglene i Pilar II skal kredittforetakene som i dag dessuten foreta en egen vurdering av enkeltrisiko og samlet risiko (inkludert systemrisiko) i virksomheten samt om styrings- og kontrollordningene er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten.
  • Pilar III reflekteres ved at det stilles krav til offentliggjøring av uvektet kjernekapitalandel.
  • Lovforslaget inneholder også utvidede lovhjemler for å gjøre det mulig å gjennomføre de øvrige kapital- og likviditetsreglene i CRR/CRD IV. Finansdepartementet gis også hjemmel til å fastsette kvantitative krav til både beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve) og sammensetning av finansieringskilder (stabil finansiering).

3. SKJERPEDE KAPITALKRAV FOR VERDIPAPIRFORETAK

Lovforslaget innebærer også endringer i kapitalkravene for verdipapirforetak. Disse tilsvarer i stor utstrekning reglene for kredittinstitusjoner. De reelle effektene av lovendringene antas å være mindre for verdipapirforetak enn for kredittinstitusjoner. Hovedtrekkene i de nye reglene er:

  • Det oppstilles tilsvarende minstekrav til ansvarlig kapital herunder størrelse på ren kjernekapital. Det er også tilvarende bufferkrav som til finansinstitusjoner, men Finansdepartementet har lagt opp til inntil videre å unnta alle verdipapirforetak fra krav om bevaringsbuffer, motsyklisk buffer og systemrisikobuffer.
  • Det er fastsatt tilsvarende regler vedrørende utbytte og utbetaling av bonus for verdipapirforetak som ikke oppfyller de fire bufferkravene som for finansinstitusjoner som nevnt under punkt 2. Så lenge Finansdepartementet har unntatt verdipapirforetak fra bufferkravene vil imidlertid reglene ha mindre praktisk betydning. Det er også inntatt en bestemmelse om at verdipapirforetak må ha retningslinjer og rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse. Dette innebærer neppe noen realitetsendring fra de regler som følger av godtgjørelsesforskriften.
  • Det er også enighet blant de fleste medlemslandene i EU om at årlige bonuser for ledende ansatte i bank og verdipapirforetak som hovedregel ikke skal overstige den faste årslønnen. For ledelsen i banker ligger en det allerede en strengere begrensning i godtgjørelsesforskriften. Det forventes at Europaparlamentet vil stemme over forslaget april 2013. Dette er ikke foreslått som lovregel i proposisjonen, men det kan antas at den vil bli gjennomført i godtgjørelsesforskriften når reglene er endelig vedtatt. Det ligger imidlertid inne i det fremforhandlede forslaget at en- til -en- forholdet mellom variabel godtgjørelse og fastlønn kan økes til to-til-en dersom dette har tilstrekkelig forankring i foretakets generalforsamling.
  • Verdipapirforetak må ha tilstrekkelige likvide eiendeler til å kunne dekke sine forpliktelser ved forfall. Dette kvalitative likviditetskravet synes ikke å skille seg særlig fra det som allerede foreligger i forskrift om forsvarlig likviditetsstyring.
  • Finanstilsynet får hjemmel til å gi pålegg til enkeltinstitusjoner dersom den finner at likviditetsrisikoen ikke er forsvarlig.
  • Departementet får hjemmel til å fastsette kvantitative krav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve) samt hjemmel til å fastsette kvantitative krav til et foretaks sammensetning av finansieringskilder (stabil finansiering)
  • Bestemmelsen om krav til anvendelse av soliditetsreglene på konsolidert basis når et verdipapirforetak har morselskap presiseres. Kapitalkravene skal anvendes på konsolidert grunnlag dersom verdipapirforetaket har morselskap, med mindre halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapitalkrav som i kapittelet her eller tilsvarende kapitalkrav.

Kompetanseområder

Advokater

Bjarne Rogdaberg
Kari Tveitevoll Eide

Publisert

04. april 2013