Statsbudsjettet 2019

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til budsjett for 2019. Her oppsummerer vi de viktigste skatte- og avgiftsendringene.

  • Redusert skattesats for alminnelig inntekt til 22 %
  • Økt effektiv skattesats for aksjeutbytte og -gevinst til 31,68 %
  • Økt formuesverdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler fra 20 % til 25 %, samt økt bunnfradrag til kr 1,5 mill
  • Reduksjon av eiendomsskatt
  • Utvidelse av aksjesparekonto
  • Endringer i rentebegrensningsreglene
  • Endringer i hjemmehørendebegrepet for selskaper

Av forventede endringer som ikke ble fremmet, nevner vi blant annet lovfesting av gjennomskjæringsregel, grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen og innstramninger i refusjons ordningene for oljeselskapenes underskudd.

Regjeringen varsler at den tar sikte på å sende ut høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2018 og fremme lovforslag i 2019, som er et av temaene hvor det var forventet at endringer kunne komme i budsjettet.

Endring i skattesatser

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 % til 22 % både for selskap og personer, med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Maksimal effektiv marginal skattesats vil etter endringen være 46,4 %.

Som følge av reduksjonen av den alminnelige skattesatsen økes også oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter i alminnelig inntekt fra 1,33 til 1,44. Samlet marginalskatt på utbytte økes med dette fra 30,59 % til 31,68 % (22 % x 1,44 = 31,68 %).

Regjeringen ønsker ikke at provenyet fra grunnrentenæringene (kraft og petroleum) skal reduseres som følge av reduksjon av den alminnelige skattesatsen. Grunnrentesatsen for vannkraftsektoren økes derfor med 1,3 % til 37 % og særskattesatsen for petroleumsvirksomhet økes med 1 % til 56 %, for å oppnå provenynøytralitet. Samtidig foreslår regjeringen at friinntektssatsen i særskatten for petroleumsvirksomhet reduseres fra 5,3 % til 5,2 %.

Endringer i rentebegrensningsreglene

Regjeringen foreslår, i det vesentlige i samsvar med Finansdepartementets tidligere høringsutkast fra mai 2017, å utvide gjeldende rentebegrensningsregel til å omfatte både eksterne og interne renter for selskap i konsern. Samtidig foreslås det en unntaksregel som tar utgangspunkt i regnskapsmessig balanse. Skatteyter kan kreve fullt fradrag for årets rentekostnader dersom egenkapitalen i selskapet, eller alternativt den norske delen av konsernet, er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.

De foreslåtte rentebegrensningsreglene for konsern gjelder bare dersom netto rentekostnader samlet for de norske selskapene i konsernet overstiger et terskelbeløp på 25 millioner kroner i inntektsåret. Dette høyner terskelen for anvendelse av rentefradragsbegrensningsregelen sammenlignet med terskelen på 10 millioner kroner som ble foreslått i høringsutkastet i mai 2017.

Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende regel om begrensning av fradrag for renter på lån mellom nærstående parter utenfor konsern.

Finansskatt og merverdiavgift på skadeforsikring

Regjeringen foreslår at skatt på lønn og overskudd i finansnæringen videreføres med henholdsvis 5 % og 25 % i 2019. Satsen for denne sektoren vil med forslaget øke fra to til tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

Regjeringen vil utrede ny modell for finansskatt på merverdien i finansnæringen, hvor merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. I modellen vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd. Modellen innebære at beskatningen av merverdien som skapes av kapitalinnsatsen vil utgjøre en større andel av finansskatten enn i dag, som er i tråd med finanskomiteens merknader. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Regjeringen vil da også følge opp varslede tiltak mot tilpasninger ved fellesregistrering av konsernforetak.

Regjeringen vil utrede merverdiavgift på skadeforsikring. Dersom merverdiavgift på skadeforsikring innføres, avvikles dagens finansskatt for denne virksomheten.

Aksjesparekonto – utvidelse av ordningen

Etter dagens regler beskattes ikke personlige skattytere for gevinster fra salg av aksjer / aksjefond innenfor en aksjesparekonto, og skattyter skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen. Ordningen har vært begrenset til gevinster ved realisasjon (salg), mens utbytter fra aksjer / aksjefond på aksjesparekontoen har blitt skattlagt løpende etter vanlige regler.

Regjeringen foreslår at også skatt på utbytter på investeringer gjennom aksjesparekonto utsettes til det foretas uttak fra kontoen.

I dag kan aksjesparekontoer kun overføres til en annen person i sin helhet, noe som innebærer at det ikke har vært mulig å fordele "innholdet" på en aksjesparekonto mellom for eksempel ektefeller i et skilsmisseoppgjør eller mellom flere arvinger. Regjeringen foreslår at det skal være mulig å overføre verdipapirer fra en aksjesparekonto til en annen uten beskatning.

Endringene vil ha virkning fra inntektsåret 2019.

Formuesskatt – økt aksjerabatt og bunnfradrag

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld fra 20 % til 25 %. Videre foreslås en marginal økning av bunnfradraget fra 1,48 millioner til 1,5 millioner.

Endringene vil ha virkning fra inntektsåret 2019.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidsbolig reduseres fra syv til fem promille fra 2020. Det foreslås også å redusere eiendomsskattegrunnlaget ved at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på minst 30 % for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Regjeringen foreslår videre at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra 2020. I sum vil det kunne medføre en betydelig reduksjon av eiendomsskatten.

Hjemmehørendebegrepet for selskaper

Regjeringen foreslår å definere begrepet "hjemmehørende" i skatteloven. Selskap som er hjemmehørende i Norge er alminnelig skattepliktig til Norge, dvs. at de skattlegges i Norge for alle inntekter uavhengig av hvor de er opptjent.

Regjeringen foreslår at selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende i Norge. Forslaget medfører at selskap stiftet i Norge og selskap som er stiftet i henhold til utenlandsk rett med reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende i Norge. Det foreslås at det tas inn en nærmere veiledning i skattebestemmelsen av hvilke momenter som er relevante for å avgjøre om et selskap har reell ledelse i Norge. Forslaget gir rom for en bredere vurdering av relevante momenter. Det foreslås at det skal ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøvdes, samt øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet, ved vurderingen av om reell ledelse er i Norge.

Det foreslås også inntatt en bestemmelse om at et selskap likevel ikke skal anses hjemmehørende i Norge, dersom selskapet er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Slike selskaper vil likevel ha plikt til å levere skattemelding.

Lovendringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019

Endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

Regjeringen foreslår at inntekts- og fradragsføring knyttet til eiendeler i kundeporteføljen til livsforsikrings- og pensjonsforetak foretas i samsvar med regnskapet. Hensikten er å fjerne et utilsiktet "skattehull" i eksisterende regelverk. Forslaget er i hovedsak i tråd med de forslag departementet fremsatte i et høringsnotat av 7. februar 2018.

Endringene vil ha virkning fra inntektsåret 2018.

Avgiftsfritak for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner

Regjeringen foreslår ingen avvikling av avgiftsfritaket.

Regjeringen viser til at merverdiavgift og særavgifter bør ilegges nøytralt uavhengig av om varene selges i Norge eller importeres. Målsetningen om nøytralitet må også balanseres mot andre viktige hensyn. Det vises til at det foregår en vurdering av ulike løsninger i EU og OECD. Etter hvert som det blir klarere hvilke løsninger EU velger, vil departementet vurdere om lignende løsninger også bør innføres i Norge. 

Andre forslag

Merverdiavgift

Det foreslås ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet. Som vist til i Statsbudsjettet 2018 tar Regjeringen sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019.

Opplysningsplikt for formidlingsselskap

Regjeringen foreslår at digitale plattformer som formidler tjenester eller utleie av kapitalobjekter pålegges å rapportere opplysninger om betalingen og hva formidlingen gjelder til Skatteetaten.  Forslaget innebærer en generell lovhjemmel for opplysningsplikten, som avgrenses i forskrift. I første omgang foreslås plikten å gjelde formidling av utleie av fast eiendom.

Avskrivninger for bolig i næring

Regjeringen har vurdert å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonelle boligutleie. Regjeringen fraråder imidlertid en slik endring, uten at det først utredes grundig.

Reduserer avgiften på sjokolade- og sukkervarer

Regjeringen foreslår at avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer reverseres til prisjustert nivå for 2017. I tillegg vil det bli satt ned et utvalg som skal vurdere både denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Kompetanseområder

Advokater

Cecilie Amdahl
Trond Larsen
Christine Buer
Jostein Tobiassen

Publisert

08. oktober 2018