Skattenytt i forbindelse med statsbudsjettet for 2021

English

News

Published 07 October 2020
News image

Statsbudsjettet for 2021 ble fremlagt onsdag 7. oktober. Innføring av kildeskatt på renter og royalty mv., endrede skatteregler for vannkraftnæringen og lettelser i formuesskatten er noen av skattelovendringene som regjeringen har foreslått i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Les mer om dette og øvrige sentrale skatte- og avgiftsforslag i nyhetsbrevet vårt nedenfor.

Kildeskatt på renter og royalty mv.

Som tidligere varslet i statsbudsjettet for 2020 fremmer regjeringen forslag om innføring av 15 % kildeskatt på rentebetalinger og betaling for bruk av immaterielle rettigheter (royalty), skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter.

Bestemmelsen får anvendelse på betalinger til nærstående selskaper hjemmehørende i lavskatteland. Mottakere som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS er imidlertid unntatt skatteplikt så fremt mottaker er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i slik EØS-stat.

Ileggelse av kildeskatt forutsetter at skatteavtale Norge har inngått med mottakers hjemstat ikke begrenser Norges mulighet til å kreve inn kildeskatt.

Det foreslås at reglene får ikrafttredelse fra 1. juli 2021, og at alle betalinger som omfattes av regelverket og innvinnes etter ikrafttredelsestidspunktet ilegges kildeskatt.

Kontantstrømskatt for nye investeringer i kraftnæringen

I tillegg til den alminnelige selskapsskatten på 22 prosent, er den ekstraordinære avkastningen som kraftselskapene oppnår ved å utnytte vannkraftressursene gjenstand for en særskilt grunnrenteskatt på 37 prosent, samt naturressursskatt til kommuner og fylkeskommuner. Videre er det etter gjeldende regler slik at investeringer i kraftanlegg skal utgiftsføres gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år (for de fleste driftsmidler).

Regjeringen foreslår nå å legge om grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetakene fra og med 2021 kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt) og ikke over tid slik dagens regler legger opp til. Forslaget omfatter alle investeringskostnader knyttet til driftsmidler i kraftproduksjonen som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten, og vil ha virkning både for investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustninger og utvidelser av eksisterende kraftverk. Oppkjøp av eksisterende kraftverk omfattes imidlertid ikke av denne foreslåtte ordningen. 

Når det gis adgang til å utgiftsføre investeringene umiddelbart faller formålet med friinntekten bort, og det vil derfor ikke gis fradrag for friinntekt i grunnlaget for grunnrenteskatten etter den foreslåtte ordningen. For investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021, beholdes dagens modell med avskrivninger og friinntekt. 

Regjeringen foreslår også at det innføres regler om tilbakebetaling dersom kraftverkets påstemplede merkeytelse endres slik at det ikke lenger er omfattet av grunnrenteskatten.

Fastsatt grunnrenteskatt inngår ved beregning ved beregning av formuesverdi for formues- og eiendomsskatteformål for kraftverk med effekt på eller over 10 000 kVA. Beregnet formuesverdi og eiendomsskattegrunnlag vil derfor påvirkes av forslaget, men regjeringen antar det vil ha begrenset betydning.

Regjeringen vurderte også et alternativ med innføring av økt friinntektsrente for nye investeringer, men valgte å ikke fremme forslag om dette.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Lettelser i formuesskatten

Regjeringen foreslår nye lettelser i formuesskattereglene for å legge til rette for norsk næringsvirksomhet, norske arbeidsplasser og styrke det norske private eierskapet:

  • Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes fra 35 % til 45 %. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld.
  • Det forslås også å gjøre det enklere og mer fordelaktig for skattytere å kreve nedsettelse av formuesverdien av bolig og næringseiendom. Forslaget innebærer at terskelen for å bruke dokumentert markedsverdi fjernes, og at skattytere som velger å dokumentere markedsverdien får den samme lave verdsettelsesrabatten som ved bruk av beregnet verdi. Skattyter kan dermed i praksis velge den laveste av dokumenter og beregnet omsetningsverdi. I tillegg fremmes det forslag om å gi skattyter adgang til å velge at dokumentert verdi for ett inntektsår, kan benyttes som grunnlag for en forholdsmessig reduksjon de påfølgende fire årene. Det vil si at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag. En lignende ordning eksisterer allerede for boligeiendom. Det åpnes også for en overgangsregel hvor eiere som får økt beregnet verdi av boligen som følge av endret kommunestruktur fra 1. januar 2020, kan bruke den beregnede boligverdien for 2019 justert for boligprisvekst, som grunnlag for å få satt ned formuesskatten.

Den varslede økningen av verdsettelsen av primærboliger med høyere verdi enn 15 millioner kroner foreslås innført. Forslaget innebærer at verdsettelsesrabatten for primærboliger reduseres fra 25 % til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Det foreslås også en oppjustering av formuesverdien av fritidsboliger med 20 % for å redusere etterslepet som har oppstått som følge av de senere års utvikling i markedsverdier.

For øvrig videreføres formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradraget på NOK 1 500 000.

Det foreslås at alle endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår enkelte endringer i den kommunale eiendomsskatten:

Det varslede kuttet i den maksimale eiendomsskattesatsen for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Regjeringen foreslår videre å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, slik at reindriftsnæringen stilles på lik linje med jordbruksnæringen og skogbruksnæringen. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

Innføring av produksjonsavgift på fisk

Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner pr. kilo. Avgiften vil gjelde produksjon av fisk for innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Merverdiavgift

25 % merverdiavgift på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket for merverdiavgift for alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Departementet foreslår at forslaget trer i kraft 1. januar 2021.

Helsetjenester er unntatt merverdiavgift fordi det for slike tjenester i liten grad betales markedspris. Regjeringen mener denne begrunnelsen ikke gjelder for alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, som betales fullt ut av brukerne selv.

Regjeringen har til vurdering om enkelte nye grupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven. Behandlinger utført av autorisert helsepersonell innenfor sitt fagområde omfattes av unntaket fra merverdiavgift for helsetjenester. For osteopater og naprapater foreslås derfor unntaket videreført frem til regjeringen har tatt stilling til om disse skal autoriseres som helsepersonell. Departementet foreslår derfor at forslaget ikke gjøres gjeldende for disse to gruppene før 1. juli 2021.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

For å bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, foreslås det å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Regjeringen foreslår at utstedelsen av salgsdokumenter kan utsettes til arbeidet er fullført. Det vil gi en tilsvarende utsettelse av tidfestingen av merverdiavgift.

Entreprenørbransjen har foreslått at faktureringsplikten for omtvistede krav først skal inntre på det tidspunktet kravets berettigelse er endelig avklart. Departementet mener imidlertid det vil være betenkelig å innføre særlig gunstige tidfestingsregler for enkeltbransjer, idet dette etter departements oppfatning vil kunne skape uønskede vridninger.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Noen endringer i personbeskatningen

Skattesatser

Det er ikke foreslått endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2021 (beholdes på 22 %). Regjeringen foreslår likevel lettelser i inntektsbeskatningen ved å redusere trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2. Trinnskatten foreslås holdt uendret på trinn 3 og trinn 4. Innslagspunktene for trinnskatten foreslås for øvrig justert med forventet lønnsvekst, til hhv. 184 800 kroner i trinn 1 260 100 kroner i trinn 2 651 250 kroner i trinn 3 og 1 021 550 kroner i trinn 4.

Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget fra 45 pst. av samlet lønn og trygd til 46 pst, samt at maksimalt minstefradrag økes med anslått lønnsvekst til 106 750 kroner. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Personfradraget foreslås lønnsjustert til 52 450 kroner i 2021.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, ved å øke beløpsgrensen fra 5 000 kroner til 7 500 kroner og å øke satsen fra 20 pst. til 25. pst. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes

For å forhindre at lavere samlet beskatning av renteinntekter sammenlignet med aksjeinntekter gir incentiver til å finansiere selskap med lån fremfor egenkapital, har regjeringen fremmet forslag om at renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap etter sktl. § 5-22, skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021. Med forslaget vil marginalskatten på renteinntekter utover skjerming, tilsvare marginalskatten for aksjeinntekt utover skjerming. Endringen foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Oppheve arveavgift for dødsfall før 2014

Departementet foreslår å oppheve arveavgift på arv etter dødsfall før 2014, med virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2021.

Når gjenværende tilfeller fra før 2014 ikke lenger vil bli ilagt arveavgift ved utlodning, vil hovedregelen om kontinuitet også gjelde her. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater. Dette gir likebehandling mellom arvetilfeller før og etter 2014, som ikke er arveavgiftspliktig.

 

Practise area