Ekstravakter gir ikke høyere lønn ved suspensjon

Norwegian

Newsletter

Published 22 June 2020
News image

Tidligere i juni har Høyesterett avsagt dom som klargjør hvordan lønnsbegrepet skal forstås når arbeidstaker suspenderes etter reglene i arbeidsmiljøloven § 15-13. Høyesterett kom enstemmig til at det er den avtalte lønnen på suspensjonstidspunktet som er avgjørende, og arbeidstaker fikk ikke medhold i at lønnen under suspensjonsperioden skulle hensynta at arbeidstaker i gjennomsnitt hadde hatt en høyere lønn som følge av ekstravakter hun hadde påtatt seg. (HR-2020-1157-A)

Kort om saken

Arbeidstaker var ansatt som sykepleier, og arbeidet deltid i omtrent 65 % stilling. Hun ble på et tidspunkt varetektsfengslet, mistenkt for brannstiftelse. Noen måneder etter varetektsfengslingen, suspenderte arbeidsgiver sykepleieren fra sin stilling. Etter et års tid ble arbeidstakeren avskjediget fra sin stilling.

Arbeidstaker reiste søksmål mot arbeidsgiver, der hun bestred avskjedens gyldighet og krevde erstatning. Et av kravene gjaldt erstatning for lønnstap under suspensjonstiden. Arbeidstaker hevdet lønnen hun hadde fått utbetalt under suspensjonen var for lav. Bakgrunnen for dette var at hun under suspensjonen hadde fått lønn beregnet etter hennes faste deltidsbrøk, uten at arbeidsgiver hadde tatt hensyn til at hun i tiden før suspensjonen også hadde påtatt seg en rekke ekstravakter. Hun hevdet at hennes lønn derfor måtte hensynta et gjennomsnitt av hennes månedlige lønn i tiden før suspensjonen. Denne gjennomsnittslønnen ville gitt henne omtrent 25 000 kr mer i måneden.

Da saken kom til Høyesterett, var det kun beregningen av lønnen under suspensjonen som var til behandling.

Suspensjonsinstituttet

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-13 at en arbeidsgiver kan suspendere en ansatt dersom det er "grunn til å anta" at vedkommende har foretatt seg noe som kan gi avskjedsgrunn, og virksomhetens behov tilsier det. En suspensjon innebærer at arbeidstaker ikke lengre har arbeidsplikt eller arbeidsrett, og at vedkommende må fratre fra sitt arbeidsforhold mens arbeidsgiver undersøker forholdet som kan begrunne avskjed.

Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at "Arbeidstaker beholder den lønn vedkommende hadde på suspensjonstidspunktet frem til suspensjonen opphører". Det var denne delen av bestemmelsen som utgjorde kjernen i saken for Høyesterett.

Høyesteretts vurdering

Et enstemmig Høyesterett kom til at arbeidstakeren kun hadde krav på den avtalte lønnen på suspensjonstidspunktet i den perioden hun var suspendert.

Høyesterett konstaterte at lovens ordlyd passet dårlig til arbeidstakers anførsel om gjennomsnittsberegning, da utgangspunktet er at lønnskravet fikseres "på suspensjonstidspunktet". Arbeidstakerens anførsel ville videre lede til at hun i suspensjonsperioden fikk lønn for arbeid utover det som var avtalt gjennom arbeidsavtalen, og for arbeid som det var opp til henne selv om hun ville påta seg eller ikke. Det var heller ikke støtte i forarbeidene eller andre rettskilder for en slik gjennomsnittsberegning av lønnen.

Heller ikke sammenlignende tolkning av lønnsbegrepet i permitteringslønnsloven, ferieloven og folketrygdlovens regler om sykepenger ledet til et annet resultat. Selv om disse lovene tar utgangspunkt i faktisk lønn, har suspensjonsreglene et annet siktemål. Ordningene hadde derfor begrenset overføringsverdi for spørsmålet.

Førstvoterende pekte også på deltidsansattes anledning til å kreve økt stilling tilsvarende faktisk arbeid i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-4a. Hensikten med denne regelen, er å gi deltidsansatte en mulighet til å unngå at det blir stor forskjell mellom stillingsprosenten og faktisk arbeidstid. Arbeidstakeren hadde ikke benyttet seg av denne muligheten, som kunne medført at hennes avtalte stillingsbrøk hadde vært høyere på suspensjonstidspunktet. Konkrete rimelighetsbetraktninger ble derfor heller ikke utslagsgivende.