Endringene i byggherreforskriften har trådt i kraft

Norwegian

Newsletter

Published 05 January 2021
News image

Den 11. september 2020 vedtok Arbeids- og sosialdepartementet flere endringer i forskrift nr. 1028 av 3. august 2009 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (i kortform kalt "byggherreforskriften" eller FOR-2009-08-03-1028). Forskriften har til formål å verne arbeidstakere mot skader og andre farer på bygge- og anleggsplasser. Endringene trådte i kraft 1. januar 2021. Endringene innebærer i all hovedsak presisering av tidligere gjeldende regler, men også en del reelle endringer. Noen av disse forholdene omtales i det følgende.

Krav om å dokumentere vurderinger av avsatt tid til prosjektering og utførelse

Som tidligere plikter byggherren å foreta risikovurderinger og sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse.

Fra og med 1. januar 2021 må vurderingene som ligger til grunn for tidsestimatene også dokumenteres. Dokumentasjonskravet er ment å gi et sterkere insentiv til faktisk å gjennomføre plikten og legge til rette for en mer forsvarlig planlegging med fokus på sikkerhet.

Basert på ordlyden må det foreligge tidsestimater og estimatene må underbygges med vurderinger. Arbeidstilsynets kommentarer stadfester det åpenbare: Vurderingene må være reelle. Det er for øvrig ikke stilt spesifikke krav til dokumentasjonens form eller innhold. Ifølge Arbeidstilsynets kommentarer behøver ikke dokumentasjonen være mer detaljert enn formålet tilsier.

Både forskriftens ordlyd og Arbeidstilsynets kommentarer understøtter at det ikke er noen plikt til å fremlegge vurderingene med tilbudsgrunnlaget. Dokumentasjonen må likevel på forespørsel kunne fremvises kontraktsparter og Arbeidstilsynet.

Nye krav til tilbudsgrunnlag

Det er oppstilt ytterligere krav til tilbudsgrunnlag.

Før skulle risikoforhold beskrives. Nå må byggherren også inkludere foreløpige planer for risikoreduksjon.

Formålet er å gi tilbydere et bedre grunnlag til å vurdere risikoforhold samt prise de nødvendige risikoreduserende tiltakene i prisbærende poster. Byggherren skal da presumtivt få et bedre grunnlag for å ta stilling til de innkomne tilbudene. Med dette ønskes to ting oppnådd: sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøtiltak blir ikke et konkurranseaspekt for tilbyderne, og byggherren må ta standpunkt til hvilke tiltak som skal benyttes med de kostnader tiltakene medfører.

Hvorvidt endringene får de tilsiktede effekter, gjenstår å se.

Byggherrens representant og koordinator: Endringer i kvalifikasjonskrav, plikter og oppfølging

Endringene legger begrensninger på hvem som kan inneha rollene som SHA-koordinator og byggherrens representant: Rollene kan ikke lenger innehas av virksomheter med andre plikter i prosjektet, hvor det kan oppstå konflikt med koordinatorens eller representantens oppgaver.

Tidligere var det tilstrekkelig at byggherren vurderte konfliktforhold. Nå oppstilles i tillegg et generelt forbud mot rollekonflikt. Endringen skyldes at systemet med egenkontroll i en del tilfeller har vært ineffektivt, særlig der rollene har blitt plassert direkte hos utførende virksomhet.

Dersom man utpeker en koordinator eller representant som ikke har ytterligere koblinger til entreprisen enn det aktuelle vervet, oppstår ingen problemer. Er det andre koblinger, må det vurderes om det kan oppstå "konflikt". Det er tilstrekkelig for å konstatere brudd på forskriften at det påvises at rollekonflikt "kan" oppstå.

Arbeidstilsynets kommentarer gir ikke helt klar veiledning for denne vurderingen. Det fremstår imidlertid som tidligere praksis stadig er relevant, hvilket antakelig henger sammen med at Arbeidstilsynet også tidligere har ment at utførende entreprenør ikke kunne inneha rollen som KU. Det er naturlig å tolke tilsynets kommentarer slik at de mener det gjelder et generelt forbud mot å tildele rollene til den utførende virksomheten. Det dekker både aktører direkte involvert i byggearbeidene eller en egen, ikke direkte involvert HMS-avdeling. Utover dette fremstår det som det må foretas konkrete vurderinger i lys av bindingsforhold. Endringen innebærer at byggherrer bør være enda mer tilbakeholdne med å gi koordinator- eller representantrollene til virksomheter som på andre måter har en kobling til entreprisen eller den utførende virksomheten.

Tidligere har det også vært krav om at koordinator har praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeidet. Dette kravet er nå erstattet med et krav om "nødvendig kompetanse til å følge opp aktuelle risikoforhold". Denne endringen har vekket en del oppsikt i bransjen. Koordinator må følgelig ikke lengre ha praktisk erfaring. Det er tilstrekkelig at man har kompetanse til å "følge opp" risikoforhold og ta tak i utfordringer. Det er også for byggherrens representant nå oppstilt et krav om at den skal ha nødvendig kunnskap om HMS, herunder arbeidsmiljølovgivningen.

Koordinator har også fått plikt til å påse at resultater av kartlegging og risikovurdering med tiltak innarbeides i tilbudsgrunnlag til utførende virksomheter. Det stilles følgelig her krav om back-to-back-gjennomføring av pliktene i hovedkontrakten.

Byggherren plikter nå dessuten å dokumentere oppfølgningen både koordinator og byggherrerepresentant. Denne oppfølgningen forventes ifølge Arbeidstilsynet å være aktiv. Arbeidstilsynets kommentarer understøtter at slik dokumentasjon eksempelvis kan bestå av planer for oppfølgning, møtereferater, rapporter, sjekklister som viser hvordan oppfølgingen har foregått mv. Fordi det er byggherrens plikt å følge opp, må byggherren etterspørre tilbakemeldinger dersom det ikke skjer en jevnlig oppdatering.

Ny tilretteleggingsplikt for byggherren

Byggherren har også fått en ny tilretteleggingsplikt.

Plikten innebærer at byggherren må legge til rette for nødvendig dialog om HMS-arbeidet mellom aktørene i byggeprosjektet. Forskriften presiserer ikke nærmere hva som ligger i tilretteleggingsplikten.

Arbeidstilsynets kommentarer understøtter imidlertid at plikten er relativ: Omfanget av tilretteleggingsplikten vil blant annet avhenge av prosjektets størrelse, risikoforhold, varighet og hvordan prosjektet organiseres. Hensikten med dialogen er å sette de ulike aktørene i stand til å identifisere og finne løsninger på risikoforhold og lære av hverandre. Slik dialog kan bl.a. gjennomføres på allerede etablerte arenaer, som byggemøter, fremdriftsmøter, vernerunder o.l.

For å overholde denne plikten bør dialog og grensesnittavklaring inkluderes som et eget punkt på agendaen under møter og følges opp løpende når det oppstår spesielle forhold mv.

Oppheving av krav om at byggherren må kreve systematisk HMS-arbeid

Etter endringene stilles det ikke lenger krav om at byggherren skal kreve HMS-system fra de utførende. Endringen er trolig ikke så dramatisk som en ved første øyekast kunne tro.

Selv om byggherren ikke lengre må kreve systematisk arbeid med internkontroll, gjelder fortsatt internkontrollforskriften for virksomhetene. Dessuten er kravet om at de utførende skal innarbeide relevante deler av byggherrens SHA-plan i sin internkontroll opprettholdt. Opphevelsen har følgelig karakter av å fjerne unødig dobbeltregulering.

Endringen må antagelig sees i lys av at en del byggherrer har oppfylt denne plikten kun ved å kreve fremlagt HMS-egenerklæringer, uten å følge dette opp ytterligere. Dette gir i seg selv liten trygghet. Selv om byggherrens plikt oppheves, står man likevel fritt til å kreve dette i tilbudsgrunnlaget i tråd med tidligere praksis.

Endret krav til forhåndsmelding

For enkelte entrepriser er det krav om å gi Arbeidstilsynet melding om arbeidene.

Grensen for når byggherren må sende forhåndsmelding er nå nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk.

Eksterne lenker: 

  • Full oversikt over de nye reglene her (krever innlogging).
  • Arbeidstilsynet har også kommet med reviderte kommentarer til den nye forskriften, disse kan du lese her.
  • Arbeidstilsynet har også avholdt et videoseminar om endringene, denne kan du se her.