Fiskerikontrollutvalget med viktige forslag til en mer effektiv kontroll av fiskerinæringen (NO)

Fiskerikontrollutvalget la 29. november frem sin utredning NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Vi gir deg hovedpunktene i utvalgets forslag.

  • Brudd på fiskerilovgivningen undergraver den bærekraftige forvaltningen av de maritime ressursene og skader miljø, næring og samfunn. Effektive tiltak som sikrer etterlevelse av reguleringene er derfor helt nødvendig i en ansvarlig fiskeriforvaltning.
  • Utvalget har identifisert en rekke utfordringer for dagens ressurskontroll. De mest sentrale utfordringene er mangel på verifiserbar dokumentasjon, svakheter i myndighetenes informasjonsforvaltning og organisering av kontrollarbeidet, samt svakheter ved deler av fiskerilovgivningen. Til sammen gir utfordringene stor risiko for at de nasjonale og internasjonale reguleringene ikke etterleves og at fellesskapets ressurser ikke utnyttes optimalt.
  • I utredningen fremmes det forslag om grunnleggende endringer i innretningen av den nasjonale kontrollen med fiskerinæringen, også omtalt som ressurskontroll.
  • Det fremmes forslag om bruk av teknologi, endret regelverk og endret organisering av kontrollansvaret.
  • Utvalget foreslår at det utvikles et automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring, basert på en felles infrastruktur for utveksling av relevante data mellom forvaltningen og næringen. Målet er at systemet skal gi fiskerinæringen et effektivt verktøy for å dokumentere ressursuttak, miljøavtrykk og fiskens videre gang gjennom verdikjeden til forbruker. Systemet vil på samme tid oppfylle samfunnets og forvaltningens behov for troverdige data, og ivareta næringens behov for dokumentasjon overfor importland og markedsaktører.
  • Utvalget foreslår samtidig en rekke konkrete tiltak og regelverksendringer som vil redusere handlingsrommet for regelbrudd og effektivisere myndighetenes tilsyns- og kontrollarbeid. En del av tiltakene vil være viktige skritt mot målet om et automatisert dokumentasjonssystem.
  • For å forbedre kontrollen med hvitfisk- og krabbenæringen spesielt, foreslår utvalget at det innføres et gjennomgående krav til å rapportere antall gjennom verdikjeden i de fiskerier der dette er praktisk gjennomførbart.
  • For å få bedre kvalitet og ressursutnyttelse i kontrollarbeidet, foreslår utvalget å samle ansvaret for ressurskontroll på land hos Fiskeridirektoratet. Det innebærer at salgslagene ikke lenger vil ha offentlig kontrollmyndighet.
  • Samtidig foreslår utvalget å omorganisere direktoratet, styrke informasjonsforvaltningen vesentlig og innføre kompetansekrav for forvaltningens kontrollvirksomhet.
  • Det fremmes videre forslag om å styrke Kystvaktens kapasitet til ressurskontroll, forbedre det tverretatlige samarbeidet om kontroll med fiskerinæringen og styrke politiets evne til å forebygge og etterforske fiskerikriminalitet
  • Når det gjelder finansiering av ressurskontrollen, foreslår utvalget at administrativt inndratte midler fortsatt skal gå til kontrollformål, men ikke via salgslagene. Utvalget tilrår at næringen også må bidra til å dekke inn økte kostnader for økt satsning på ressurskontrollen gjennom en kontrollavgift.
  • Utvalget anbefaler at reaksjonshjemlene i fiskerilovgivningen utredes, med vekt på forholdet mellom administrative sanksjoner og bruken av straffesanksjoner. Blant annet anbefaler utvalget en nærmere utredning av om midlertidig tilbakekall av ervervstillatelse kan benyttes mer aktivt som reaksjon mot alvorlige overtredelser. Videre har utvalget tatt til orde for at man bør vurdere å gi forvaltningen nye eller endrede hjemler for:
    • Beslag og destruering av ulovlige redskap med ukjent eier
    • Miljøerstatning
    • Skjønnsvurdering av ressursuttaket
    • Formelle advarsler
    • Forenklet gebyr
    • Avkortning av kvote, fjerne krav om subjektiv skyld
    • Adgang til å ilegge overtredelsesgebyr
    • Administrative rettighetstap

Lawyers

Tore Fjørtoft
Tord Fondevik
Stian S. Tennfjord

Published

29. November 2019