Forslag om innføring av kildeskatt på renter og royalty (NO)

Regjeringen sendte ut et høringsnotat den 27. februar, der det foreslås at Norge innfører kildeskatt på visse rente- og royaltybetalinger til utlandet. Det har lenge vært ventet at et slikt forslag ville komme. Mange land har kildeskatt på slike betalinger, og Norge følger nå etter. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av de viktigste elementene i lovforslaget.

Begrunnelsen for forslaget og hvilke betalinger som omfattes

Hovedpunkter

Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at man ønsker å motvirke overskuddsflytting fra Norge til utlandet ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger til nærstående mottager i utlandet. Videre ønsker man å forebygge dobbelt ikke-beskatning i de tilfellene hvor inntektene ikke beskattes (eller skattlegges svært lavt) hos mottager.

Forslaget innebærer at det innføres kildeskatt på følgende typer betalinger:

  • Rentebetalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland, og
  • Vederlag til nærstående foretak i utlandet for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty).

Med nærstående mottager menes situasjoner der det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 %, på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret.

Det er betaleren som må vurdere skatteplikt og foreta skattetrekk. Betaleren vil kunne bli ansvarlig for kildeskatten dersom trekket ikke gjennomføres på riktig måte. Ansvaret gjelder imidlertid ikke dersom det godtgjøres at misligholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktiges side.

Kildeskatt på renter

Kildeskatt på renter innebærer at det ilegges en skatt på betalingsmottagers hånd, hvilket innebærer at renteinntekten skattlegges både i låntagers hjemland (kildestaten) og i betalingsmottagers hjemstat (forutsatt at renter skattlegges der). For å unngå dobbeltbeskatning er det inntatt mekanismer i skatteavtalene som Norge har inngått, enten ved at det gis fradrag i innenlandsk skatt betalt i utlandet eller at inntekten unntas fra beskatning i hjemstaten.

Når det gjelder rentebetalinger foreslås det at kildeskatten begrenses til betalinger til nærstående selskaper i lavskatteland. Denne begrensningen har bl.a. sammenheng med at Norge i tillegg har rentefradragsbegrensningsregler som også har som formål å hindre overskuddsflytting.

Avgrensningen til nærstående selskaper i lavskatteland er viktig, da det innebærer at rentebetalinger på lån fra finansinstitusjoner og obligasjonslån fra uavhengige parter ikke ilegges kildeskatt. Betalinger til nærstående i "normalskatteland" vil heller ikke rammes av kildeskatteregelen på rentebetalinger.  

Kildeskatt på royalty

I høringsnotatet er det foreslått at det innføres kildeskatt på royalty, dvs. vederlag for utnyttelse (bruk eller rett til å bruke) av immaterielle eiendeler, som opphavsrettigheter, patenter, lisenser osv. Begrunnelsen er her, som for kildeskatt på renter, å forhindre overskuddsflytting ved at betalinger fra en norsk skattyter prises for høyt slik at det skattbare overskuddet i Norge blir lavere enn det skulle ha vært, samt unngåelse av eventuell dobbel ikke-beskatning.

Det er verdt å merke seg at i motsetning til for kildeskatt på renter, er det ikke foreslått at kildeskatt på royaltybetalinger skal være begrenset til mottagere i lavskatteland. Departementet uttaler i høringsnotatet at de mener det er behov for et videre anvendelsesområde for kildeskatt på royalty, da man for slike betalinger ikke har en tilsvarende regel om fradragsbegrensning som man har for renter.

Finansdepartementet uttaler at de også vurderer om det bør innføres kildeskatteplikt på betalinger til nærstående foretak i utlandet for leie av visse fysiske driftsmidler, som f.eks. skip, rigger og luftfartøy. Et eksempel på dette er såkalt "bareboat"-leie. Hvorvidt kildeskatt på slike betalinger skal innføres, vil bli vurdert i lys av de innspillene som departementet mottar i høringsrunden.

Særlig om betalinger innenfor EØS

EØS-avtalens generelle regler om ikke-diskriminering, de fire friheter og statsstøtte legger enkelte begrensninger på hva norske skatteregler på grensekryssende forhold kan gå ut på. For rente- og royaltybetalinger til selskaper som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, foreslår Finansdepartementet at man kan velge mellom ileggelse av kildeskatt på bruttobetalingen, eller alternativt en internrettslig nettobeskatning med fradrag for kostnader i tråd med gjeldende satser. 

Kildeskattesats

Det foreslås at kildeskattesatsen settes til 15 % av bruttobetalingen både for renter og royalty. Norge har inngått skatteavtaler med en rekke land, og kildeskattesatsen vil i mange tilfeller være begrenset i medhold av disse skatteavtalene. I flere tilfeller inneholder ikke skatteavtalene hjemmel for kildeskatt overhodet. I de tilfellene hvor skatteavtalene som Norge har inngått ikke gir adgang til å ilegge kildeskatt på renter eller royalty, vil derfor innføringen av en internrettslig hjemmel for kildeskatt foreløpig ha begrenset betydning.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at reglene skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2021. Dersom forslaget blir vedtatt vil alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene og som foretas etter ikrafttredelsestidspunktet, ilegges kildeskatt.

Høringsfristen er satt til 27. mai 2020.

Høringsnotatet kan i sin helhet leses her.

Lawyers

Hugo P. Matre
Cecilie Amdahl

Published

28. February 2020