Kundeklausul og sammenhengen mellom sluttavtale og aksjekjøpsavtale

Norwegian

Newsletter

Published 22 June 2020
News image

Borgarting lagmannsrett avsa 2. april 2020 dom i en sak med en arbeidstaker som solgte aksjene i selskapet han hadde arbeidet i, samtidig med at han inngikk en sluttavtale om opphør av arbeidsforholdet i det samme selskapet. Både sluttavtalen og aksjekjøpsavtalen inneholdt kundeklausuler. Lagmannsretten kom til at det i praksis var snakk om ett avtaleforhold og vurderte kundeklausulen i aksjekjøpsavtalen etter reglene i arbeidsmiljøloven, med tilhørende sensur.

Gyldigheten av kundeklausulen i sluttavtalen

Arbeidstakeren eide aksjer i arbeidsgiverselskapet gjennom et annet selskap, der har var daglig leder, styreleder og eneste aksjonær. I forbindelse med at arbeidsforholdet ble avsluttet, ble det både inngått en sluttavtale og en aksjekjøpsavtale. Aksjekjøpsavtalen ble inngått med arbeidstakerens heleide aksjeselskap, altså ikke med arbeidstakeren direkte. Avtalen inneholdt likevel flere begrensninger for arbeidstakeren direkte.

Dommen reiste i hovedsak tre spørsmål, der det første gjaldt sammenhengen mellom sluttavtalen og aksjekjøpsavtalen. Sluttavtalen inneholdt følgende kundeklausul:

Kundeklausul
Arbeidstager har ikke rett til å henvende seg til eller ta oppdrag for noen som er kunde av Arbeidsgiver pr. 31. august 2017. Dette forbudet skal gjelde i ett år regnet fra 31. august 2017.

Klausulen inneholder to elementer, både et forbud mot å "henvende seg til" kunder og forbud mot å "ta oppdrag" for kunder. Sistnevnte medfører at vedkommende må avslå henvendelser om oppdrag, selv om han selv ikke har kontaktet kunden. Et slikt forbud kan omtales som en passiv kundeklausul, hvor det i forarbeidene til regulering av kundeklausuler i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A angis at slike klausuler er forbudt. Forbudet mot å "henvende seg til" kunder kan omtales som en aktiv kundeklausul, som lovlig kan inngås og håndheves, om nærmere vilkår i arbeidsmiljøloven er oppfylt.

Lagmannsretten konkluderte med at klausulen brøt med reglene om kundeklausuler i arbeidsmiljøloven § 14 A-4, med henvisning til uttalelsene i forarbeidene. Denne delen av avtalen ble derfor satt til side av lagmannsretten. Lagmannsretten problematiserte derimot ikke rettskildesituasjonen, der forbudet ikke fremkommer av lovteksten, men kun av forarbeidene. Det ble på dette punktet bare slått fast at det var snakk om en regulering i strid med ufravikelig lovgivning. 

Sensurering av aksjekjøpsavtalen

Det andre spørsmålet lagmannsretten vurderte var om kundeklausulen i aksjekjøpsavtalen måtte ses i sammenheng med sluttavtalen, slik at begge klausulene måtte underlegges reguleringen i arbeidsmiljøloven. Med andre ord ble det vurdert hvorvidt det passive kundeforbudet i klausulen i aksjekjøpsavtalen måtte bortfalle på lik linje med klausulen i sluttavtalen.

Bakgrunnen for dette var at aksjekjøpsavtalen inneholdt en nesten lik klausul som den siterte klausulen over fra sluttavtalen, der pliktsubjektene i stedet var arbeidstakers selskap og arbeidstakeren, sistnevnte som arbeidstakerselskapets representant.

Lagmannsretten uttalte at ordlyden talte mot en slik anførsel, men retten tolket likevel aksjekjøpsavtalen i lys av sluttavtalen. Lagmannsretten la vekt på at avtalene ble inngått samme dag, i tillegg til at aksjekjøpsavtalen i all hovedsak rettet seg mot arbeidstakeren og knyttet seg til hans arbeidsforhold i selskapet. Videre vektla lagmannsretten at avtaleklausulene var identiske, samt at aksjene ble solgt som følge av opphøret av arbeidsforholdet. Disse momentene talte for at avtalene var nært knyttet til hverandre.

Retten så videre på sammenhengen mellom avtalene og den praktiske gjennomførbarheten av klausulene. Den sensurerte kundeklausulen i sluttavtalen medførte at arbeidstaker ikke kunne kontakte sine tidligere kunder, men hadde ingen plikt til å avslå henvendelser som likevel kunne komme fra slike tidligere kunder. Retten uttalte at det ville være en vanskelig gjennomførbar situasjon dersom arbeidstakeren har lov til å ta oppdrag fra kunder som kontakter ham, men der selskapet som han driver skulle ha en plikt til å avstå oppdraget.

Lagmannsretten konkluderte med at avtalene måtte regnes for å være samme avtaleforhold og den passive kundeklausulen i aksjekjøpsavtalen falt derfor bort.  

Anført brudd på kundeklausul

Sakens tredje hovedspørsmål gjaldt hvorvidt arbeidstakeren hadde brutt den gjenværende kundeklausulen (den aktive kundeklausulen, som forbyr å "henvende seg til") ved å sende en tekstmelding til tidligere kunder, der det sto at han hadde fått et nytt telefonnummer og hvor meldingen var signert med vedkommendes navn og stillingstittel.

Retten kom frem til at denne meldingen ikke var et brudd på kundeklausulen og la blant annet vekt på at meldingen var sendt til både kunder av arbeidsgiver og også en rekke andre kontakter. Meldingen inneholdt heller ikke et tilbud om arbeid, oppfordring om å ta kontakt eller lignende.

Retten fant det etter dette ikke sannsynliggjort at arbeidstakeren sendte meldingen for å skaffe seg oppdrag. Tekstmeldingene var dermed ikke i strid med kundeklausulene i verken sluttavtalen eller aksjekjøpsavtalen.

Dommens betydning

I dommen ble arbeidsmiljølovens kapittel 14 A brukt til å tolke og sensurere en aksjekjøpsavtale mellom to parter som i utgangspunktet ikke var bundet av arbeidsmiljøloven. Det er dermed viktig å være klar over at bestemmelser i arbeidsmiljøloven kan få anvendelse også for regulering i andre avtaler, slik som aksjekjøpsavtaler, når denne reguleringen anses påtatt "som arbeidstaker".

Basert på dommen kan man oppstille en hovedregel om at jo nærmere tilknytning det er mellom avtalene, jo mindre skal til for at avtalene ses i sammenheng. Aksjekjøpsavtaler inngått som følge av arbeidsforholdets opphør, samtidig inngåelse av avtalene og lik ordlyd og anvendelsesområde i avtalene er i denne sammenheng relevante aspekter. Det kan for eksempel være grunn til å ha et annet anvendelsesområde for konkurranseforbud påtatt i egenskap av selgende aksjonær enn som arbeidstaker, for eksempel ved at førstnevnte knytter seg til det å drive konkurrerende næringsvirksomhet (starte opp eller investere) mens sistnevnte knytter seg til det å tiltre stilling som arbeidstaker i konkurrerende virksomhet. Dette gjelder da særlig når slike forbud påtas samtidig.

Dommen ble ikke anket og er dermed rettskraftig avgjort.

Borgarting lagmannsrett – Dom: LB-2019-29891 (Lovdata.no)