Landbasert vindkraftverk

Norwegian

Newsletter

Published 29 June 2021
News image

I nyhetsbrevet omtales Skattedirektoratets høringsforslag om innføring av produksjonsavgift på landbasert vindkraftverk og avgjørelse fra Skatteklagenemnda om avskrivninger av driftsmidler for landbasert vindkraft.

Produksjonsavgift på landbasert vindkraftverk

Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2021 at den tar sikte på å innføre en produksjonsavgift fra 2022 på landbasert vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energilovgivningen. Skattedirektoratet sendte 23. juni 2021 på høring forslag til regler for en slik avgift.

Det konkrete nivået på en avgift og fordeling av inntektene mellom kommuner er ikke en del av høringen. Dette vil inngå som del av budsjettopplegget når et eventuelt forslag fremmes for Stortinget. Særavgiftene inngår i regjeringens og Stortingets årlige budsjettbehandling. Både avgiftsgrunnlag og avgiftssats vedtas av Stortinget.

Skattedirektoratet har i samråd med NVE vurdert to alternative modeller:

  • «effektmodellen» - avgift per MW installert effekt i det enkelte kraftverk
  • «produksjonsmodellen» - kvantumsavgift der avgiften ilegges per kWh produsert kraft

Effektmodellen

Avgiften ilegges med en avgiftssats per MW samlet installert effekt i et vindkraftverk i en skattleggingsperiode. Dette er uavhengig av hvor mye kraft som faktisk produseres. Modellen vil gi stabile inntekter og større forutsigbarhet for kommunene. Avgiften vil bli enkel å beregne, og vil ilegges uavhengig av rapportering av årlige produksjonstall fra konsesjonær eller nettselskap.

Skattedirektoratet legger til grunn at administrative kostnader ved effektmodellen må forventes å være lavere både for konsesjonær og for Skatteetaten, enn ved produksjonsmodellen.

Skattedirektoratet viser til at en innvending mot modellen kan være at installert effekt som avgiftsgrunnlag kan gi en større avgiftsbelastning for eldre kraftverk ettersom eldre vindkraftverk generelt har lavere produksjon (lavere brukstid) enn nye (med samme installerte effekt). Geografisk plassering av vindkraftverket kan også ha betydning for produksjonen som følge av variasjoner i vindforhold. Siden avgiften er uavhengig av faktisk produksjon vil den ikke ha betydning på marginen for driftsbeslutninger, men den vil virke vridende på investerings­beslutninger, herunder beslutninger om opprustning og vedlikehold.

Produksjonsmodellen

Avgiften ilegges med en avgiftssats per kWh som blir produsert i løpet av en skattleggingsperiode. Modellen er tettere knyttet til konsesjonærenes inntektsgrunnlag ved at avgiften avhenger av hvor mye kraft som faktisk produseres. Avgiften påløper bare når kraftverket er i produksjon. Den vil dermed gi mindre avgiftsbelastning i dårlige vindår, eller ved utfall på turbiner. Videre vil en produksjonsmodell slå mindre negativt ut for eldre vindkraftverk. Kraftverkene vil isolert sett betale en lavere avgift ved lav produksjon enn de vil gjøre etter effektmodellen. Avgiften vil kunne virke vridende både på drifts- og investeringsbeslutninger og kan dermed gi insentiver til å redusere produksjonen (stenge ned produksjonen i perioder med svært lave kraftpriser). Så lenge avgiften er på et moderat nivå antar Skattedirektoratet at dette har begrenset betydning i praksis.

Produksjonsmodellen vil være relativt enkel å administrere, men gi noe mindre forutsigbarhet for kommunene. Skattedirektoratet har også vurdert en alternativ produksjonsmodell, der grunnlaget er basert på et flerårig gjennomsnitt. En slik modell vil være mer lik en effektmodell ved at størrelsen på avgiften vil variere mindre fra år til år, og dermed gi større forutsigbarhet for kommunene. Modellen antas imidlertid å bli mer komplisert å administrere, fordi avgiftsgrunnlaget må fastsettes over flere år, særlig dersom eksempelvis kraftverket utvides eller vindturbiner fjernes.

Skattedirektoratets vurdering

Skattedirektoratet foreslår at avgiften innføres ved effektmodellen. I vurderingen er det lagt særlig vekt på at denne modellen gir forutsigbare inntekter til vindkraftkommunene, og er avgiftsteknisk enkel å administrere for både Skatteetaten og selskapene. Forslaget som er sendt på høring gjelder derfor effektmodellen.

Nærmere om forslaget

Reglene i særavgiftsforskriften suppleres av regler i skatteforvaltningsloven og i skattebetalingsloven og forskrifter.

Avgiftsgrunnlaget: Avgiftsgrunnlaget som foreslås, er kraftverkets samlede installerte effekt, og avgiften beregnes ved å multiplisere antall MW med den aktuelle avgiftssatsen i en skattleggingsperiode (foreslått til én måned). Den installerte effekten i vindkraftverk fremgår av NVEs vindkraftdatabase og det er denne som skal legges til grunn for avgiften.

Innslagspunkt og avgiftssubjekt: Innslagspunktet for avgiften foreslås å være lik grensen for konsesjonsplikt. Skattedirektoratet foreslår at konsesjonær for vindkraftverket skal være avgiftssubjektet.

Når avgiftsplikten oppstår og opphører: Vindkraftverk som er satt i drift når avgiften innføres, vil være omfattet av avgiftsplikt fra det tidspunktet avgiften trer i kraft. For kraftverk som settes i drift etter at avgiften har trådt i kraft, foreslås det at avgiftsplikten gjelder fra den 1. i påfølgende måned. For vindkraftverk som bare delvis er satt i drift/delvis utbygget reises spørsmål om når avgiftsplikten inntrer. Skattedirektoratet viser til at det er et behov for å regulere særskilt når avgiftsplikten oppstår i disse tilfellene.

Frist for å sette i drift et kraftverk følger av konsesjonen, men det er ikke krav til konsesjonær om å rapportere til NVE med hensyn til når vindkraftverket faktisk er satt i drift. I kvartalsrapport for ny kraftproduksjon legger NVE til grunn at vindkraftverk er satt i drift når alle turbiner leverer strøm til nettet. Dersom noen turbiner i vindkraftverket begynte å levere strøm til nettet ett år, men de siste turbinene blir startet opp året etter, regnes de kun med i det året hele vindkraftverket settes i drift. Skattedirektoratet reiser spørsmålet om tilsvarende skjæringstidspunkt, som for NVEs kvartalsrapport, bør legges til grunn i utbyggingstilfellene.

Etter Skattedirektoratets oppfatning kan dette gi uheldige insentiver til ikke å sette hele kraftverket i drift før inntil tett opp til fristen for idriftsettelse etter konsesjonen.

For å unngå tilpasninger, kan et alternativ være at avgiftsplikten oppstår når en viss andel (eksempelvis 2/3) av turbinene leverer strøm til nettet. Et tredje alternativ kan være at avgiftsplikten oppstår allerede fra det tidspunkt den første vindturbinen leverer strøm på nettet. Avgiftsplikten oppstår i så fall på dette tidspunktet, men slik at avgiftsgrunnlaget for vindkraftverk under bygging vil øke i takt med utbyggingen.

Avgiftsgrunnlaget settes da til samlet installert effekt av turbiner som til enhver tid leverer strøm til nettet inntil hele vindkraftverket er satt i drift. Dette vil sikre trinnvis innfasing av avgiften for kraftverk under bygging. I forslag til ny § 3-26-2 annet ledd i særavgiftsforskriften er dette lagt opp til. I ny § 3-26-4 tredje ledd foreslås det regler for fastsetting av avgiftsgrunnlaget for vindkraftverk under bygging.

For kraftverk der driften opphører, for eksempel som følge av tilbakekall av konsesjon eller  konkurs, vil avgiftsplikten være ut den måneden driften opphører, med forfall den 18. i måneden etter. Det foreslås at driften anses opphørt når alle turbiner ikke lenger leverer strøm til nettet. Det vises til forslag til ny § 3-26-2 annet ledd i særavgiftsforskriften. Ettersom avgiften er knyttet til samlet installert effekt, foreslås det at midlertidig driftsstans (opphør av produksjon og levering til nettet) ikke medfører at avgiftsplikten (midlertidig) opphører. Det vises til forslag til ny § 3-26-2 annet ledd i særavgiftsforskriften.

Rapportering og betaling av avgiften: Skattemelding for særavgifter leveres elektronisk. Melding skal leveres den 18. i måneden etter skattleggingsperioden. Det foreslås at avgiften på landbasert vindkraft følger hovedregelen med månedlige skattleggingsperioder.

Dersom NVE innvilger justeringer i samlet installert effekt for et vindkraftverk underveis i driften, endres avgiftsgrunnlaget tilsvarende. Det nye avgiftsgrunnlaget, enten dette er høyere eller lavere enn det opprinnelige, legges til grunn fra den 1. i påfølgende måned. Det vises til forslag til ny § 3-26-4 tredje ledd i særavgiftsforskriften

EØS-rettslige konsekvenser: Avgiften vil omfatte alle virksomheter som har, eller vil få, konsesjon etter energilovgivningen for å drive landbasert vindkraftverk. Det foreslås ingen fritak eller reduserte satser for avgiften. Etter en foreløpig vurdering er det lagt til grunn at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Skattedirektoratet opplyser at EØS-rettslige konsekvenser vil bli grundigere vurdert parallelt med og etter høringen.

Formålet med høringen er å få høringsinstansenes synspunkter på den tekniske utformingen av avgiften, samt valg av avgiftsmodell. Høringen er her. Frist for høringsinnspill er 3. august 2021.

Avgjørelse om avskrivninger av driftsmidler for landbasert vindkraft

Skatteklagenemda tok i NS 7/2021 stilling til tre spørsmål vedrørende avskrivning av driftsmidler for landbasert vindkraft:

  • Om fysiske driftsmidler i vindkraftanlegg som er gjenstand for verdiforringelse ved slit og elde skal avskrives etter reglene om saldoavskrivning, eller om disse kan avskrives lineært over konsesjonsperioden.
  • Om vindmølle med tårn skal avskrives som et samlet driftsmiddel i saldogruppe d, eller om vindmølletårnet skal avskrives i saldogruppe h, dekomponert fra vindmølleturbinen (saldogruppe d).
  • Om kostnad til å opparbeide veianlegg i vindparken kan avskrives lineært over konsesjonsperioden, eller om kostnaden først er tidfestingsmoden når veianlegget ryddes eller realiseres.

(i) Driftsmidler vindkraftanlegg – lineær avskrivning eller saldoavskrivning

Skatteklagenemda konkluderte med at driftsmidlene i vindkraftanlegget skulle avskrives etter skatteloven § 14-40 flg. (saldoavskrivning). Avgjørelsen ble begrunnet med at hovedregelen for skattemessig avskrivning av fysiske driftsmidler er saldoavskrivning etter reglene i skatteloven § 14‑40 flg. Dette innebærer at varig og betydelige fysiske driftsmidler skal være gjenstand for saldoavskrivning skattemessig. Skattemessig lineær avskrivning er kun aktuelt for tidsbegrenset rettighet, eksempelvis en patent eller en konsesjon. Driftsmidler i vindkraftanlegg faller utenfor anvendelsesområdet til skatteloven § 14-50.

(ii) Vindmølle – avskrives som ett driftsmiddel eller dekomponeres

Skatteklagenemda konkluderte med at 20% av kostnadene til vindmøllene skulle allokeres til vindmølletårnet og skulle avskrives i saldogruppe h, dekomponert fra vindmølleturbinen. De resterende 80% av kostnadene til vindmøllene skulle allokeres til vindmølleturbinen og skulle avskrives i saldogruppe d. Avgjørelsen ble hovedsakelig begrunnet med at gjeldene rett for avskrivning ble vurdert av Finansdepartementet i forbindelse med innføring av nytt regelverk for avskrivning av vindmøller i Prop. 120 LS (2014-2015), hvor det positivt ble uttalt at gjeldende rett for avskrivning av vindmøller var dekomponering.

(iii) Veianlegg – lineær avskrivning eller fradrag ved realisasjon

Skatteklagenemda konkluderte med at det ikke var rettskildemessig dekning for lineær avskrivning, selv om nemda mente at det var en uheldig rettstilstand. Avgjørelsen ble begrunnet med at avskrivning av kostnader til veianlegg positivt ble vurdert av Finansdepartementet i Prop 120 LS (2014-2015), hvor det i punkt 6.2.4.1 er uttalt "Departementet går ikkje inn for ei endring av avskrivingsreglane for bygg, vegar og oppstillingsplassar. [...]". Skatteklagenemda uttalte imidlertid at kostnader til vei vil komme til fradrag ved en eventuell realisasjon/avvikling av vindkraftanlegget.