Lovendringer fra nyttår – betydninger for eiendomsbransjen

Norwegian

Newsletter

Published 12 January 2022
News image

Med virkning fra 1. januar 2022 trådte en rekke lovendringer i kraft. Den mest sentrale lovendringen av betydning for eiendomsbransjen, er endringene i avhendingslova, som har til formål å sikre en tryggere bolighandel. Ut over dette er det begrenset med nyheter av relevans. Nedenfor følger en kort presentasjon av endringene i avhendingslova og et utvalg andre mindre lovendringer med betydning for eiendomsbransjen.

Av Rikard Schuitema Olsen

Lov om endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel)

  • Det er innført nye krav til selgere og kjøpere av bolig som har til formål å sikre en tryggere bolighandel og minske konflikter i forbindelse med boligsalg.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i forlengelsen av dette vedtatt en ny forskrift til avhendingsloven om tilstandsrapporter, som har til formål å tilrettelegge for en ny type tilstandsrapporter hvor det settes visse minimumskrav, slik at rapportene får høyere kvalitet enn mange tilstandsrapporter har i dag.

Se artikkel om lovendringene fra vårt nyhetsbrev i september 2021 for en nærmere gjennomgang av endringene.

Eiendomsregistrering på Svalbard

  • Fra 1. januar 2022 trådte matrikkellovas regler i kraft på Svalbard. Matrikkellova regulerer flere sider ved offisiell eiendomsregistrering. Matrikkellovas regler har blitt praktisert på Svalbard, uten at praktiseringen har hatt noe formelt grunnlag. Det er nå på plass gjennom en ny forskrift som fastsetter at matrikkellovas regler trer i kraft på Svalbard fra 1. januar 2022. Det betyr at reglene for eiendomsregistrering på Svalbard blir omtrent som på fastlandet, med de tilpasninger som følger av forskriften.

Endringer i prioriterte tilsyn i byggesaksforskriften (SAK10) § 15-3

  • Det er foretatt endringer i Byggesaksforskriften (SAK10) § 15-3 første ledd om tidsavgrensede krav til kommunens tilsyn i byggesaker. Endringen innebærer at kommunene i en periode på 2 år skal prioritere tilsyn med at det er utarbeidet dokumentasjon for oppfyllelse av krav til sikkerhet mot naturfarer, og at etablering av hybler og boenheter i eksisterende bygg er omsøkt og lovlige.

Ny bestemmelse i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.) § 99 a om frist for overføring av landbrukseiendom fra dødsbo

  • Det er innført en ny bestemmelse i arveloven § 99 a, som innebærer at dersom det i et dødsbo inngår en landbrukseiendom som overstiger en viss størrelse, må denne eiendommen som utgangspunkt overføres fra boet til ny eier med tinglyst hjemmel i løpet av tre år etter dødsfallet.
  • Gjenlevende ektefelle eller samboer som eiendommen overføres til, vil regnes som ny eier i relasjon til bestemmelsen.
  • Bakgrunnen for lovendringen som er beskrevet i forarbeidene, er i grove trekk at driften av en landbrukseiendom kan lide dersom det er fravær av en aktiv eier i lengre tid. Blant annet er hensynet til best mulig ressursutnytting og forvaltning av eiendommen selv, samt hensynet til å sikre helårs bosetting, noe av bakgrunnen for den nye bestemmelsen.
  • Ved fristoversittelse kan kommunen etter et hensiktsmessighetsskjønn beslutte at eiendommen skal selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

Endringer i skatteloven § 4-10 om verdsettelse av næringseiendom ved beregning av formuesskatt

  • Verdien av næringseiendom økes fra 55 til 75 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi i forbindelse med fastsettelse av skattepliktig formue, jf. skatteloven § 4-10 (7).

 Forsinkelsesrente

  • Forsinkelsesrenten økes med 0,5 prosentpoeng og fastsettes til 8,50 prosent. Satsen for standardkompensasjon for inndrivelseskostnader er satt til 390 kroner.

 Gebyr for tinglysing

  • Tinglysingsgebyret videreføres uforandret på 585 kroner for papirbasert innsending, og 540 kroner for elektronisk innsending.