Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven)

Norwegian

Newsletter

Published 14 May 2020
News image

(Oppdatert 11. mai 2020) I Norge har selskaper i finansielle problemer i stor utstrekning kun hatt en frivillig utenrettslig løsning med kreditorene som alternativ til konkurs. Dette fordi gjeldende gjeldsforhandlingsregler er svært lite fleksible og med begrensede løsningsmuligheter. COVID-19 har akselerert behovet for en modernisering av de norske gjeldforhandlingsreglene, og Stortinget har nå vedtatt en ny rekonstruksjonslov som trådte i kraft 11. mai 2020 og som midlertidig suspenderer og erstatter gjeldende gjeldsforhandlingsregler i konkursloven (foreløpig frem til 1. januar 2022). Gjennom den nye loven, forventes det at en rettslig rekonstruksjonsprosess vil bli mer anvendelig og aktuell for selskaper som har kommet i økonomiske problemer. Loven åpner også for at skyldnere som har begjært offentlig gjeldsforhandling på tidspunktet loven trådte i kraft, eller som har innledet gjeldsforhandling etter 1. mars 2020 (forutsatt at det ikke er tatt stilling til et forslag om frivillig gjeldsordning eller stemt over et forslag til tvangsakkord), skal kunne behandles i tråd med de nye reglene.

Rekonstruksjonsloven innebærer flere endringer sammenlignet med eksisterende gjeldsforhandlingsregler. Følgende kan fremheves:

  • Både skyldnere og kreditorer gis mulighet til å begjære rekonstruksjon i motsetning til gjeldende gjeldsforhandlingsregler som kun gir skyldnere slik anledning. For at en skyldner skal kunne begjære rekonstruksjon stilles et krav om at skyldneren har, eller i overskuelig fremtid vi få, alvorlige økonomiske problemer. Begjæring fra en fordringshaver krever at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
  • Mulige løsninger som kan vedtas gjennom tvangsakkord utvides; (1) betalingsutsettelse (tvungent moratorium), (2) prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord), (3) at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (tvangsakkord gjennom konvertering), (4) overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til en ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse), (5) overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren frigjøres for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (tvungen likvidasjonsakkord), eller en kombinasjon av nevnte løsninger.
  • Forbudet mot tvangsinndrivelse av nærmere angitte formuesgoder/panteobjekter vil gjelde for hele rekonstruksjonsperioden og ikke kun begrenset til seks måneder.
  • Det åpnes for såkalte superprioritetslån for å finansiere nødvendige drifts- og rekonstruksjonskostnader. Slike lån vil kunne sikres gjennom panterett i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med prioritet foran eksisterende panthavere. I tillegg vil slike lån kunne sikres gjennom en ny lovbestemt legalpanterett som gir sikkerhet opp til 5 % av verdien i ethvert formuesgode beheftet med pant tilhørende skyldneren, men beløpsmessig begrenset til 700 ganger rettsgebyret (for tiden kr 820 400) i hvert realregistrerte panteobjekt. Dersom slik finansiering med superprioritet benyttes, reduseres et eventuelt etterfølgende konkursbos legalpant tilsvarende.
  • Flertallskravet for vedtakelse av et rekonstruksjonsforslag ved tvangsakkord senkes til et krav om at fordringshavere som representerer minst en halvdel av det samlede beløp har stemt for forslaget.
  • Når det gjelder tvangsakkord gjennom gjeldskonvertering, kreves det også at en slik ordning kun kan omfatte fordringshavere som har samtykket til dette. Hvis tungtveiende hensyn taler for det, åpnes det likevel for at konvertering kan omfatte samtlige fordringshavere når den eller de av fordringshaverne som har nektet å samtykke åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.
  • Foreslås gjeldskonvertering, vil slik konvertering fortsatt kreve godkjennelse av skyldnerens generalforsamling, men flertallskravet reduseres fra 2/3 til minst halvparten av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Loven inneholder ikke en mulighet til å tvinge gjennom en konvertering dersom det reduserte flertallskravet på generalforsamlingen ikke oppnås, for eksempel i en situasjon hvor det er klart at egenkapitalen er tapt eller det åpenbart ikke er noen rimelig grunn for generalforsamlingen til nekte slik konvertering.
  • Rekonstruktøren, i samarbeid med borevisor, skal foreta en verdsettelse av skyldneren eiendeler. Det åpnes for at sakkyndig vil kunne oppnevnes. Rekonstruksjonsutvalget skal foreta en verdsettelse av pantsatte aktiva, hvor pantheftelser som ligger utenfor panteobjektets antatte verdi vil falle bort ved tvangsakkord.
  • En kontraktsparts heving av sin kontrakt med skyldneren gis ikke virkning dersom hevingen er gjort gjeldende de siste fire ukene før begjæring om rekonstruksjonsforhandlinger kom til retten. Dette gjelder dersom hevingsgrunnen er skyldnerens betalingsforsinkelse og med mindre den annen part har disponert i henhold til hevingen. Etter stadfestet rekonstruksjon, er en kontraktsmotpart også avskåret fra å påberope seg skyldnerens mulige mislighold i tiden før rekonstruksjonsbehandling ble innledet.

Gjennom forskrift kan det også gis forenklede regler for mindre selskaper, og regler om at fortrinnsretten for fordringer av annen klasse (skatt, skattetrekk, merverdiavgift, trygdeavgift og skatterefusjon) fravikes. Ved forskrift som trådte i kraft 11. mai 2020 ble fortrinnsretten for fordring på skatt til stat eller kommune av formue eller inntekt, fordring på merverdiavgift, fordring på trygdeavgift til folketrygden og fordring på refusjon etter skatteloven § 16-50 fraveket. Fortrinnsretten for fordring etter lovgivningens bestemmelser om ansvar for skattetrekk, ble ikke fraveket.

Det kan også fremheves at det ikke ble gjort endringer i regler som gjelder ansattes rettigheter, utover at det åpnes for særskilte regler for å beskytte ansattes rettigheter ved implementering av forenklede regler for mindre selskaper.

Selv om det fortsatt er en del uavklarte spørsmål og problemstillinger, herunder problemstillinger tilknyttet grenseoverskridende virksomhet, anser Schjødt rekonstruksjonsloven som et skritt i riktig retning for å etablere et mer effektivt regelverk for rettslige rekonstruksjonsprosesser i Norge.