Mineralvirksomhet i Norge - status – konsekvensutredning om utvinning på havbunnen

Norwegian

Newsletter

Published 04 February 2021
News image

På verdensbasis er det forventet et økt behov for edle metaller i fremtiden. Dette skyldes ikke bare befolknings- og velstandsvekst utenfor OECD-landene, men også at tilgang på metaller er en viktig forutsetning for å produsere eksempelvis batterier, vindturbiner og solcellepaneler som er viktig for å redusere utslipp av klimagasser. Det er sannsynlig at Norge vil spille en viktig rolle som leverandør av slike jordarter.

Norge er ikke bare en olje- og gass-, men også en bergverksnasjon. Kongsberg Sølvverk ble etablert allerede i 1624 og Frihetsgudinnen ble bygget av kobber fra Karmøy. Til tross for en over snart 600 hundre års bergverkshistorie, er ikke mineralene uttømt. Norge har stadig et betydelig stort ressurspotensial, ikke bare på landjorden. Oljedirektoratet har drevet systematisk kartlegging av havbunnsmineraler i dyphavet på norsk kontinentalsokkel siden 2018. Det er kjent at det finnes to typer havbunnsmineraler, sulfidforekomster og manganskorper. Prøver som direktoratet har samlet inn viser høyt innhold av kobber, sink og kobolt.  Oljedirektoratet utførte kartleggingstokt over Mohnsryggen i Norskehavet i 2018 og 2019. Det ble da oppdaget to nye sulfidfelt (Fåvne og Gnitahei), og ett har blitt verifisert (Mohnsskatten).

Norske myndigheter har med dette som bakgrunn arbeidet med å etablere klare rammevilkår for en eventuell, fremtidig utvinning av mineraler på sokkelen. Markedsbehovene og ressurspotensialet dannet bakgrunnen for arbeidet med den nye havbunnsmineralloven som trådte i kraft i 2019.

Før en eventuell åpning av slik virksomhet, må det etter havbunnsmineralloven foretas konsekvensutredninger. Olje- og energidepartementet sendte derfor 12. januar 2021 et forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Høringsperioden er satt til tre måneder med frist 12. april 2021.

Siktemålet med dette nyhetsbrevet er å gi en overordnet oversikt over den rettslige utviklingen i dette industrisegmentet.

Om utvinning på havbunnen i Norge – viktig og fremtidsrettet

Det å utvinne mineraler på havbunnen kan snart bli en realitet. Det nederlandske selskapet IHC Mining B.V bedriver allerede diamantutvinning på 150 meters dyp, mens det canadiske selskapet Deep Sea Mining Finance Limited (tidligere Nautilus Minerals) har verdens første dypvannsutvinningstillatelse, og skal etter planen påbegynne utvinning av massive sulfidsystemer utenfor Papua Ny Guinea.

Mineralutvinning vil være en viktig del av den grønne bølgen, så fremt utvinningen tar tilbørlig hensyn til miljø og mennesker. Samtidig er det viktig for et selvforsynt Europa. Industrien i Europa bruker mer enn 20 prosent av metallene, men står kun for produksjon av 3 prosent av disse. EU har derfor iverksatt ulike råvareinitiativ for å sikre stabile leveranser på kontinentet.

Også etisk fremstår det viktig å utvikle denne næringsgrenen. De væpnede konfliktene i Kongo utkjempes og finansieres delvis av de rike forekomstene av eksempelvis koltan, som er vanskelig å holde utenfor ordinære leverandørkjeder.

En norsk bergverksindustri basert på havbunnsmineraler er forventet å spille en viktig rolle.

imagenlxh.png

Konsekvensutredning om utvinningen på havbunnen

Som ledd i denne satsningen ble havbunnsmineralloven utarbeidet. Mineralforekomstene i våre havområder tilhører staten. I henhold til havbunnsmineralloven må områder formelt åpnes for slik virksomhet før tillatelser kan tildeles kommersielle aktører. Formålet er å avklare om slik virksomhet kan skje på en bærekraftig og forsvarlig måte. Første ledd i slik åpning er konsekvensutredninger. Konsekvensutredningsprosessen vil sikre involvering fra alle interessenter og fremskaffe mer, oppdatert og samlet kunnskap om hva effektene, så vel positive som negative, av en eventuell havbunnsmineralaktivitet kan bli.

Denne type konsekvensutredning representerer et internasjonalt anerkjent verktøy for blant annet å sikre at ulike relevante hensyn blir ivaretatt i beslutninger om offentlige planer og programmer. Forholdet til mulige grenseoverskridende virkninger vil i henhold til Espoo-konvensjonen bli vurdert basert på resultatene fra det faglige konsekvensutredningsarbeidet, med påfølgende eventuell internasjonal høring i parallell med høring nasjonalt.

Konsekvensutredningsarbeidet begynner med et forslag til program. Programmet er gjenstand for offentlig høring med tre måneders frist.

Følgende hovedtema er foreslått utredet:

  • Undersøkelser; status, utviklingstrender og muligheter
  • Utvinning; status, utviklingstrender og muligheter
  • Beskrivelse av naturforhold og miljø og kunnskapsgrunnlag
  • Miljøvirkninger av utvinning og mulige avbøtende tiltak
  • Virkninger for andre næringer og mulige avbøtende tiltak
  • Samfunnsmessige virkninger

Selv om det ikke er løftet spesifikt frem i høringsbrevet, reiser også denne næringsutviklingen viktige spørsmål opp mot EUs nye taksonomi-regelverk.  EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som bestemmer hva som kan defineres som bærekraftig aktivitet for investeringsformål i hele EU. Hensikten med regelverket er å vurdere om en investering er grønn basert på spesifikke screeningkriterier. Taksonomien er ment å bidra til økt transparens og tillit i markedet for bærekraftige finansprodukter og hindre grønnvasking. Taksonomiregelverket er derfor ventet å spille en stor rolle i finansieringen av prosjekter i fremtiden.

Schjødt har kompetansen

Schjødt følger denne spennende utviklingen. Vi har allerede, og vil opprettholde, kompetanse på alle de nødvendige fokusområdene. På land er Schjødt sannsynligvis det advokatfirmaet som har vært involvert i flest mineral- og gruveprosjekter. Vi har bistått en av de største gruveaktørene helt tilbake fra 1980-tallet. Vi er godt kjent med dagens minerallovgivning og forvaltningen av området.  Vi har også bistått en rekke utenlandske selskaper ved oppkjøp av norske landbaserte mineralforekomster. Vi har blant annet utarbeidet flere due diligence rapporter og legal opinions for presentasjon på utenlandske børser med konkret gjennomgang av rettigheter samt redegjørelse for relevante norske rettsforhold.

Vi bistår ved oppkjøp, rettighetsspørsmål og ved løpende drift (driftstillatelser og andre typer tillatelser, kommunale tilrettelegginger, miljøforhold, festeforhold, infrastruktur, kontrakter med grunneiere, kjøp/salg av anleggsutstyr, offtake-avtaler, med mer).  I tillegg bistår vi med restrukturering av etablert virksomhet og finansiering av mineralnæringen, enten det skjer via mer tradisjonelle banklån, privat equity finansiering eller utstedelse av bonds. 

Tilsvarende har Schjødt kompetansen som skal til for å en bistå en mulig, fremtidig næring på havbunnen. Utvinning av mineraler på havbunnen vil med stor sannsynlighet likne utvinning av olje- og gass. Det er ventet at næringen vil bruke ulike kombinasjoner av FPSO-er og undersjøiske produksjonsanlegg. Havbunnsmineralloven bygger også på den velkjente petroleumslovgviningen. Schjødt har i årtier bistått olje- og gasselskaper, og innehar landets fremste kompetansemiljøer igjennom hele prosjektforløpet, fra første ídeskisse, finansiering, til tvister underveis og prosjektavslutning.

 

Dersom du ønsker flere opplysninger om vårt arbeid på området eller har nærmere spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt med en av oss på mineralteamet: