Økt risiko for Brexit – skattemessige konsekvenser (NO)

Boris Johnson og de konservative vant valget i UK og sjansen for Brexit i 2020 øker. Hvor raskt konsekvensene inntrer, vil avhenge av om det blir en "deal" eller "no-deal" Brexit. Dersom det blir en avtale mellom EU og Storbritannia, skal alle EØS-relevante skatteregler i utgangspunktet videreføres i en overgangsperiode tom. 31. desember 2020. Dersom det ikke inngås en avtale mellom EU og Storbritannia, vil EØS-baserte skatteregler i utgangspunktet ikke gjelde fra og med den datoen Storbritannia er ute av EU uten en avtale, med mindre det innføres overgangsordninger. Nedenfor gjennomgår vi noen av de mest sentrale skattemessige konsekvensene av Brexit.

Fritaksmetoden. Norske selskapers inntekter fra investeringer i britiske selskaper som tilsvarer norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden, er i dag omfattet av fritaksmetoden og mer eller mindre skattefrie, på samme måte som investeringer i norske selskaper. Ettersom fritaksmetoden skiller mellom investeringer i og utenfor EØS, vil Brexit få konsekvenser for beskatningen av slike investeringer. Norske selskapers investeringer i selskaper utenfor EØS kan bare kvalifisere for fritaksmetoden dersom de har en eierandel på minst 10 % opprettholdes i minst to år.

Norske selskaper som oppebærer gevinster og utbytter fra investeringer i britiske selskaper som etter en Brexit ikke omfattes av fritaksmetoden fordi eierkravene ikke oppfylles, vil dermed bli beskattet med 22 %. For å unngå beskatning av utbytter og gevinster kan slike investeringer vurderes strukturert på andre måter, eksempelvis gjennom kapitalforsikring.

Kildeskatt på utbytter. Som utgangspunkt skal norske selskaper trekke 25 % kildeskatt på utbytter til investorer utenfor Norge. Det er imidlertid fritak for kildeskatt etter fritaksmetoden dersom selskapsaksjonæren er hjemmehørende i EØS. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil utbytter fra norske selskaper til selskapsinvestorer i Storbritannia ikke lenger nyte godt av fritaket for kildeskatt i medhold av fritaksmetoden. Kildeskatt med redusert sats i henhold til skatteavtalen vil imidlertid fremdeles kunne anvendes. Etter Skatteavtalen med Storbritannia er kildeskattesatsen i alminnelighet redusert til 15 %, og til null dersom det britiske selskapet direkte eller indirekte eier minst 10 % av kapitalen i det norske selskapet.

Konsernbidrag. Utenlandske selskaper hjemmehørende i EØS har på nærmere vilkår rett til å yte og motta konsernbidrag med skattemessig virkning dersom det utenlandske selskapet tilsvarer norske selskap, har begrenset skatteplikt til Norge og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge. Når Storbritannia trer ut av EU vil denne retten til konsernbidrag bortfalle for norske filialer av britiske selskaper.

Utflyttingsskatt for eiendeler og selskaper. Latente gevinster på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde skattlegges i det året utflyttingen av eiendelen finner sted. Gevinster anses som utgangspunkt å være realisert dagen før utflytting fra Norge og utløser gevinstbeskatning. Det gis imidlertid utsettelse hvor skatten betales over syv år dersom skattyter er hjemmehørende i Norge eller i EØS. Det er videre kun fradragsrett for tap, dersom flytting skjer til land innen EØS. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EØS, vil de mer lempelige reglene ved utflyttingsskatt ikke gjelde for transaksjoner som omfatter Storbritannia.

Utflytting av et norsk selskap, dvs hvor selve selskapet blir hjemmehørende i et annet land enn Norge, utløser også utflyttingsskatt med mindre utflyttingen skjer til et annet land i EØS. Etter Brexit vil norske selskaper ikke kunne flytte til Storbritannia uten at utflyttingsskatt utløses.

Utflyttingsskatt for privatpersoner. Norske personer som flytter ut av Norge og blir skattemessig hjemmehørende i et annet land må betale skatt på latente gevinster på verdipapirer, når slik gevinst overstiger NOK 500 000. Ved flytting til land i EØS som Norge har avtale om informasjonsutveksling med, gis det utsettelse med utflyttingsskatten frem til verdipapirer faktisk realiseres, uten at skattekontoret krever sikkerhet for skattekravet.

Etter en eventuell Brexit, vil nordmenn som flytter til Storbritannia ikke lenger kunne kreve utsettelse uten samtidig å stille sikkerhet for skattekravet. Normalt aksepteres pant i verdipapirene som fullgod sikkerhet, men dette kan skape utfordringer der verdipapirer allerede er pantsatt til fordel for andre.

Fusjon og fisjon over landegrensene. Det er i dag mulig å gjennomføre fusjoner og fisjoner over landegrensene uten å utløse gevinstbeskatning, forutsatt at selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i EØS. Når Storbritannia trer ut av EU vil det ikke lenger være mulig å gjennomføre skattefrie fusjoner eller fisjoner med selskaper i Storbritannia. Reglene om skattefritt aksjebytte er imidlertid ikke begrenset til EØS-selskaper, og kan dermed fremdeles benyttes.

Lawyers

Morten Platou
Morten Sandli
Marius Sollund
Cecilie Amdahl

Published

20. December 2019