Regjeringen har fremmet forslag om endringer i mineralloven

Norwegian

Newsletter

Published 10 May 2021
News image

Regjeringen har fremmet forslag til Stortinget om endringer i mineralloven. Blant de viktigste lovendringsforslagene er forslag om at det innføres et generelt kvalifikasjonskrav for alle som driver med mineralvirksomhet. Det er også foreslått et rekkefølgekrav som krever behandling av søknader etter plan- og bygningsloven før behandling av søknad om driftskonsesjon etter mineralloven kan starte. Videre har regjeringen foreslått at det innføres adgang til å overdra driftskonsesjoner. En rekke av de foreslåtte endringene har lenge vært ønsket av næringen, andre har møtt motstand i høringsrunden.

Lovendringsforslaget inngår som en del av et større arbeid med endringer i mineralloven som har pågått siden 2018. Evalueringsutvalget viste til at det var behov for å vurdere flere deler av mineralloven. Nærings- og fiskeridepartement foreslo at det videre lovendringsarbeidet skulle følge et tosporet system:

  1. Den ene delen av det tosporede systemet følges opp ved at det ble satt ned et utvalg for å utrede mer prinsipielle spørsmål, herunder spørsmål knyttet til samiske interesser og reglene for leting, undersøkelse og utvinning. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. desember 2021.

  2. Den andre delen av oppfølgingsarbeidet er gjennomført av Nærings- og fiskeridepartementet ved proposisjonen som nå er fremmet for Stortinget (Prop. 124 L (2020-2021)). Forslagene i proposisjonen er bygget på Evalueringsutvalgets innstilling og har vært gjenstand for høring. Den 29.4.2021 ble det avholdt åpen høring i Stortingets næringskomité og komitéen er ventet å komme med sin innstilling den 27.5.2021.

De viktigste foreslåtte lovendringene er som følger:

  • Kvalifikasjonskrav for alle som driver mineralvirksomhet
  • Adgang til overdragelse av driftskonsesjon på visse vilkår
  • Utvidet mulighet til å få forlenget frist for undersøkelsesretter til statens mineraler
  • Utvidet frist for varsling før undersøkelser av statens mineraler igangsettes
  • Innføring av krav om avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling
  • Enkelte mindre språklige endringer m.m.

Regjeringen har et uttalt ønske om å satse mer på norsk mineralnæring. Dette er en næring som uten tvil vil bli svært viktig i tiden fremover som en sentral del av å få til det grønne skiftet. Formålet med de foreslåtte lovendringene er forbedringer og forenklinger for næringen, Direktoratet for mineralforvaltning og andre offentlige instanser som forholder seg til regelverket. Blant annet ønsker regjeringen at lovendringsforslagene skal føre til redusert saksbehandlingstid og økt forutsigbarhet. I tillegg er en del av formålet å øke tilliten til næringen som sådan.

I det videre følger en kort oppsummering av de viktigste lovendringsforslagene:

Kvalifikasjonskrav for all mineralvirksomhet

I dagens minerallov foreligger ikke et generelt eksplisitt krav til kompetanse for å drive med mineralvirksomhet etter loven. Det finnes imidlertid et uttalt kompetansekrav i driftsfasen av mineralutvinning. I tillegg følger det forutsetningsvis av lovforarbeidene at bergfaglig forsvarlighet skal ligge til grunn for mineralvirksomhet. Mangel på en eksplisitt kvalifikasjonsbestemmelse i undersøkelses- og utvinningsfasen gjør imidlertid eksempelvis at Direktoratet for mineralforvaltning ikke har noen hjemmel til å avslå søknader der søker anses å mangle nødvendig kompetanse.

I lovendringsforslaget har Nærings- og fiskeridepartementet foreslått at det innføres et generelt kvalifikasjonskrav til alle som driver mineralvirksomhet. Kvalifikasjonskravet gjelder både rettighetshaver og hver enkelt deltaker som utøver mineralvirksomhet. Departementet varsler at det vil komme en forskrift som nærmere presiserer innholdet i kvalifikasjonskravet. Et viktig poeng med lovforslaget er at bestemmelsen vil gi Direktoratet for mineralforvaltning mulighet til å avslå søknader om undersøkelsesrett til statens mineraler dersom søker ikke anses å være tilstrekkelig kvalifisert. Per i dag godkjennes stort sett alle søknader om undersøkelsesretter som kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning.

Undersøkelsesrett – vilkår for innvilgelse av søknad

Som nevnt ovenfor godkjennes stort sett alle søknader om undersøkelsesretter til statens mineraler. Det følger av mineralloven § 13 at undersøkelsesretter til statens mineraler skal tildeles en søker med mindre søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det har vært usikkerhet hva som anses som "vesentlige bestemmelser".

I lovendringsforslaget har Nærings- og fiskeridepartementet foreslått å endre ordlyden slik at den tydeliggjør hva som vil være grunnlag for avslag. Etter forslaget skal en søknad avslås på grunnlag av grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven.

I tillegg er det foreslått at en søker også må være registrert i Foretaksregisteret for å kunne få innvilget sin søknad. Dette vil særskilt få betydning for utenlandske foretak. Det er imidlertid ikke et vilkår at søkeren er stiftet i overenstemmelse med norsk lov, hvilket betyr at det er tilstrekkelig for utenlandske foretak å registreres i Foretaksregisteret som en filial av et utenlandsk selskap (såkalt NUF). Lovendringen vil også få betydning for enkeltpersonforetak, da det kreves at foretaket driver næringsvirksomhet for å kunne registreres i Foretaksregisteret.

Utvidet adgang til forlengelse av undersøkelsesretter

Etter gjeldende rett er adgangen til å få fristforlengelse for undersøkelsesretter til statens mineraler snever. Utgangspunktet er at "ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren" må ha inntruffet, eller at det har vært tvist om undersøkelsesretten. Regelen har vært praktisert strengt. Eksempelvis har det vist seg problematisk at det ikke er adgang til fristforlengelse når det grunnet store svingninger i råvareprisene har vært direkte ulønnsomt å forestå undersøkelser, eller når nødvendig finansiering har trukket ut i tid.

Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått et alternativt vilkår for fristforlengelse som tar hensyn til ovennevnte utfordringer. Etter forslaget vil fristforlengelse kunne gis dersom en antar at en forlengelse vil resultere i kunnskap om ressursen som er nødvendig for å kunne vurdere hvorvidt det er grunnlag for å søke utvinningsrett.

Utvidet varslingsfrist for undersøkelser

Undersøkelser på statens mineraler krever varsling til en rekke berørte interessenter før oppstart av undersøkelsesaktiviteten. Etter dagens regler kreves at det varsles minst tre uker før arbeid igangsettes.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at varslingsfristen utvides til to måneder. I tillegg foreslås det at varslingsplikten kan frafalles av berørte interessenter, og at det presiseres at varslingsplikten også gjelder for undersøkelser i regi av en rettighetshaver som allerede har utvinningsrett.

Rekkefølgekrav

Utførelse av mineralvirksomhet krever en rekke offentligrettslige og privatrettslige tillatelser i tillegg til det som kreves av tillatelser etter mineralloven. Dette inkluderer blant annet tillatelser etter plan- og bygningsloven. Per i dag finnes ingen særskilt regulering av hvordan forholdet mellom behandling etter plan- og bygningsloven og saksbehandlingen ved søknad om driftskonsesjon skal være. Det kan derfor tenkes å oppstå situasjoner hvor noen tildeles en driftskonsesjon etter mineralloven, men hvor drift aldri blir aktuelt fordi arealplanleggingen eller andre deler av plan- og bygningsretten setter en stopper for det.

I lovendringsforslaget er det foreslått inntatt en ny bestemmelse i mineralloven som krever at forhold knyttet til arealbruken for driftsområdet etter plan- og bygningsloven må være avklart før Direktoratet for mineralforvaltning tar en søknad om driftskonsesjon opp til behandling.

Overdragelse av driftskonsesjon

Mineralloven stenger per i dag for overdragelse av driftskonsesjon. Mens undersøkelsesretter og utvinningsretter kan overdras, vil det kreves ny søknad om driftskonsesjon dersom en annen juridisk part skal drifte uttaket. Dette skaper unødige vansker for overdragelse og omsetning av denne type virksomhet. Og ved konkurs, hvor debitorselskapet opphører å eksistere, vil en overdragelse av driftskonsesjon til ny juridisk enhet være en umulighet. Dette skaper uforutsigbarhet om hvorvidt den som erverver aktiva i motsetning til driftsselskapet som sådant med tanke på videre drift, vil kunne få konsesjon på likeartede eller tilsvarende vilkår. Dette antas igjen å ha betydning for muligheten til å finansiere slik virksomhet og prisen på slik finansiering.

I proposisjonen foreslår Nærings- og fiskeridepartementet en ny bestemmelse som åpner for at en driftskonsesjon på visse vilkår kan overdras.

Opphevelse av det absolutte kravet til driftskonsesjon ved uttak av naturstein

Per i dag er alle uttak av naturstein konsesjonspliktige. For uttak av andre mineraler enn naturstein er det i utgangspunktet ikke krav om konsesjon ved samlet uttak under 10 000m3 masse.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å fjerne det absolutte kravet til konsesjon ved uttak av naturstein. Dersom forslaget blir tatt inn i loven vil også uttak av naturstein være underlagt de samme terskelverdiene som uttak av øvrige mineralforekomster som nevnt ovenfor. Regjeringen har også foreslått en språklig presisering i konsesjonsbestemmelsen hvor det presiseres at terskelverdiene gjelder urørt masse. 

Øvrige lovendringsforslag

I tillegg er det foreslått enkelte mindre endringer som først og fremst er av språklig og pedagogisk karakter. Blant annet er det foreslått en presisering av hva som menes med "Finnmark" i loven, og begrepet "skikket" ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis foreslås endret til "kvalifisert". I tillegg er det foreslått at det inntas en forskriftshjemmel for opprydningsplikten og virksomhetenes plikt til gjennomføre internkontroll foreslås inntatt i lovteksten. Regjeringen varsler også en rekke forskriftsutarbeidelser, og det er gjort enkelte endringer i reglene om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Schjødt har kompetansen

En rekke av lovforslagene som er fremmet i Prop. 124 L (2020-2021) fikk støtte i høringsrunden. Det er endringer som næringen og Direktoratet for mineralforvaltning lenge har etterlyst. Flere er dessuten i tråd med gjeldende administrativ praksis. Enkelte andre forslag møtte større motbør. Blant annet gjelder dette forslaget om rekkefølgekrav, hvor det ble pekt på at forholdet til annet lovverk, også utover de som følger av plan- og bygningsloven, er noe som det nedsatte NOU-utvalget også arbeider med. Schjødt følger utviklingen tett og vi har lang erfaring med å bistå aktører i mineralnæringen. Vi følger løpende med på det som skjer på området og i lovgivningen – både på land og på norsk kontinentalsokkel. Her kan nevnes det spennende som skjer på området for havbunnsmineraler, hvor det nettopp har vært avholdt høringsrunde for planprogram for konsekvensutredning for mineralvirksomhet på sokkelen.

Dersom du ønsker flere opplysninger om vårt arbeid på området eller har nærmere spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt med en av oss på mineralteamet oppgitt nedenfor.