Reisetid skaper fremdeles utfordringer (NO)

I høst har vi fått en ny dom der spørsmålet var hvorvidt reisetid utenfor arbeidsgivers alminnelige arbeidstid innebærer arbeidstid. Eidsivating lagmannsrett kom til at serviceteknikere ansatt i Coca-Cola Norge sto til arbeidsgivers disposisjon under reisetiden før og etter den alminnelige arbeidstiden, men at serviceteknikerne ikke hadde rett til lønn og/eller annen kompensasjon for reisetiden (LE-2019-19773). Dommen viser at grensene for alminnelig arbeidstid på reise og spørsmålet om på hvilken måte reisetiden skal honoreres fremdeles er et aktuelt og komplisert tema.

Kort om saken:

Dommen fra Eidsivating handlet om ansatte serviceteknikere, hvis arbeidsdag besto i å reise mellom Coca-Cola Norges kunder. Serviceteknikerne hadde arbeidsoppdrag som i hovedsak besto i installering og vedlikehold av utstyr som kaffemaskiner, kjøleskap, dispenserutstyr og salgsautomater for brus. Oppdragene i løpet av en arbeidsdag kunne dels bestå av planlagte serviceoppdrag, og dels av ad hoc oppdrag for utbedring og montering. Oppdragene ble tildelt serviceteknikerne i en egen mobilapplikasjon, Servicemax. Serviceteknikerne var ikke pålagt av Coca-Cola Norge å være tilgjengelige før kl. 08.00 eller etter kl. 16.00.

Serviceteknikerne hadde ikke fast oppmøtested, men startet arbeidsdagen med å reise fra hjemstedet til første kunde. I gjennomsnitt gjennomførte hver servicetekniker 3,1 oppdrag hver dag. Innenfor fastsatte målkrav til responstid på ulike typer oppdrag, kunne serviceteknikerne selv legge opp rekkefølgen på oppdragene. Den korteste responstiden på oppdrag var fire timer, og disse hadde derfor høyest prioritet. Serviceteknikerne arbeidet i et avgrenset geografisk område, hadde egen tjenestebil som ble eid og bekostet av arbeidsgiveren, merket med arbeidsgivers varemerke og i bilen var det verktøy og deler. I tillegg hadde serviceteknikerne arbeidstelefon, PC, et nøkkelsett til kundens utstyr og arbeidstøy fra Coca-Cola Norge.

Anslagsvis gikk ca. 30 % av arbeidsdagen med til transport, 20 % til administrative oppgaver og 50 % til utførelsen av oppdrag hos kunden. Reisetid fra hjemmet til første kunde, og fra siste kunde og tilbake til hjemmet, kom i tillegg til angivelsen av reisetid innenfor arbeidsdagen. Coca-Cola Norge hadde gjennom særavtale fastsatt at dersom reisetid til og fra hjemmet som strakk seg over 30 minutter, skulle regnes som arbeidstid. Spørsmålet for lagmannsretten var derfor hvorvidt reisetiden innenfor rammene av én time per arbeidsdag også skulle regnes som arbeidstid.

Lagmannsrettens vurderinger:

Lagmannsretten viste til arbeidstidsdefinisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1, som gjennomfører arbeidstidsdirektivet fra EU, og tilhørende rettspraksis, senest ved Høyesteretts dom i "Reisetidssaken" (HR-2018-1036-A), og EFTA-domstolens tolkningsuttalelse i samme sak (E-19/16). I Reisetidssaken fra Høyesterett var spørsmålet hvorvidt tre konkrete tjenestereiser utført av en politimann var å anse som arbeidstid eller ikke. Lagmannsretten la til grunn de samme rettslige kriterier og tolkningsfaktorer for den daglige reisen serviceteknikerne i Coca-Cola Norge skulle utføre.

De tre elementene fastlagt i rettspraksis er i) at arbeidstaker må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innen rammen av sitt arbeidsforhold, ii) at arbeidstakeren i løpet av tiden må stå til arbeidsgivers disposisjon og iii) at arbeidstakeren må arbeide.

Etter en konkret vurdering av de restriksjoner serviceteknikerne var underlagt, kom lagmannsretten til at reisetiden var å regne som arbeidstid etter definisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1. Retten kom likevel til at serviceteknikerne ikke hadde rett til lønn for reisetiden. Dette ble avgjort basert på en tolkning av en særavtale Coca-Cola Norge hadde inngått med de tillitsvalgte, som ga serviceteknikerne lønn kun dersom reisen fra hjemsted til første kunde og fra siste kunde til hjemstedet oversteg 30 minutter.

Fremdeles et aktuelt spørsmål:

Eidsivating lagmannsrett foretok en vurdering av de konkrete forholdene for disse arbeidstakerne da retten kom til at reisetiden kvalifiserte som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-1. Retten kom likevel til at reisetiden ikke ga rett til særskilt kompensasjon etter en tolkning av særavtalen. Retten vurderte imidlertid ikke et mulig krav på overtidsgodtgjørelse etter arbeidsmiljøloven § 10-6.

Etter vår vurdering viser denne saken at det fremdeles reises kompliserte spørsmål ved vurderingen av når arbeidstiden starter for den enkelte ansatte. Dommen gir ikke veiledning for hvordan arbeidstidsdefinisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1 påvirker de øvrige arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Vi har fått opplyst at dommen fra Eidsivating lagmannsrett har blitt anket. Vi følger derfor utviklingen på dette området med interesse.

Vil du lese mer om Reisetidssaken i Høyesterett? Vår partner, og leder for arbeidsrett og pensjon, Martin Jetlund og advokatfullmektig Marie Berggren Hagberg har skrevet en artikkel for Juridika, der de går gjennom Reisetidssakens mulige betydning for andre reiser arbeidstakere utfører for arbeidsgiver.

Artikkelen kan du lese her: https://juridika.no/innsikt/kommentar-til-høyesteretts-dom-om-arbeidstid-4-juni-reisetidssaken.

Lawyers

Marie Berggren Hagberg
Martin Jetlund
Magnus Lütken
Trond Stang

Published

17. December 2019