Skattenyheter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett

Norwegian

Newsletter

Published 12 May 2020
News image

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble fremlagt tirsdag 12. mai, og i den forbindelse ble det foreslått endel endringer på skatte- og avgiftsområdet. I tillegg har regjeringen fremmet en egen proposisjon med forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet. Regjeringen har varslet at de i statsbudsjettet for 2021, som fremlegges til høsten, vil fremme forslag om innføring av en produksjonsavgift for havbruksnæringen som en oppfølgingen av Havbruksskatteutvalgets utredning. Disse, og de øvrige viktigste forslagene til skatte- og avgiftsendringer, kan du lese mer om i vårt nyhetsbrev nedenfor.

Midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet

Regjeringen har i en egen proposisjon (Prop. 113 L (2019-2020)) fremmet forslag om enkelte midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet. Hovedtrekkene i forslaget er som følger:

  • Selskapene gis anledning til umiddelbar utgiftsføring av investeringer i produksjonsinnretninger og rørledninger (jf. petroleumsskatteloven § 3 b), i stedet for avskrivning over seks år. Denne umiddelbare utgiftsføringen foreslås begrenset til særskattegrunnlaget. Denne generelle adgangen til direkte utgiftsføring av investeringer i produksjonsinnretninger og rørledninger gjelder for kostnader pådratt i inntektsårene 2020 og 2021, jf. forslag til ny § 11 første ledd i petroleumsskatteloven.
  • Investeringer i produksjonsinnretninger og rørledninger som er omfattet av utbyggingsplan (såkalt PUD eller PAD) godkjent av OED etter 12. mai 2020 gir også rett til direkte utgiftsføring i særskattegrunnlaget, jf. forslag til ny § 11 annet ledd i petroleumsskatteloven. Planen må være mottatt av OED før 1. januar 2022 og godkjent før 1. januar 2023. Tilsvarende gjelder for lignende investeringer der det formelt ikke blir godkjent noen plan, men hvor søknad til OED er nødvendig. Adgangen til direkte utgiftsføring av slike investeringer gjelder kostnader pådratt senest i året for produksjons- eller driftsstart og under ingen omstendigheter lenger enn inntektsåret 2024.
  • Friinntekten for direkte utgiftsførte investeringer reduseres fra 20,8 prosent (nominelt fordelt over fire år) til 10 prosent. Også friinntekten foreslås å kunne fradras i særskattegrunnlaget i investeringsåret.
  • Videre foreslås det at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt. Det legges også opp til at dette kravet på utbetaling kan pantsettes, på samme måte som man etter de eksisterende reglene kan pantsette utbetalingskrav på skatteverdien av letekostnader.

Selv om forslaget har til hensikt å bedre rammebetingelsene for olje- og gassnæringen i den krevende tiden de nå er inne i, er det et spørsmål om dette i det hele tatt vil hjelpe, særlig sett hen til at reduksjonen i friinntekten innebærer en nominell skatteskjerpelse.

Forslaget om umiddelbar utgiftsføring tillagt 10 prosent friinntekt i særskattegrunnlaget, foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 til 2024. Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

Produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret

Som en oppfølging av Havbruksskatteutvalgets utredning, varsler regjeringen i Meld. St. 2 (2019-2020) at de i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vil foreslå at det innføres en produksjonsavgift på 40 øre per kg. produsert fisk av laks, ørret og regnbueørret. Det foreslås at denne produksjonsavgiften skal erstatte deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de tidligere har fått gjennom Havbruksfondet. I tillegg foreslås det at havbrukskommunene og -fylkeskommunene skal tilføres 25 prosent av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser.

Det legges opp til at produksjonsavgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021, og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil etter forslaget gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet. Produksjonsavgiften vil også omfatte produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt gratis eller til lav pris. Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022, tilfaller 75 prosent staten og 25 prosent kommuner og fylkeskommuner.
Regjeringen vil imidlertid ikke foreslå en overskuddsbasert grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

Endringer i opsjonsbeskatningen

Regjeringen fremmer forslag om å utvide ordningen for skattlegging av opsjoner i oppstartsselskaper. Inntekt ved utøvelse av en opsjon skattlegges normalt når opsjonen utøves og opsjonshaveren blir tildelt aksjer, uavhengig av om opsjonshaveren har solgt de mottatte aksjene. Beskatningen innebærer at opsjonshavere som blir sittende med aksjene får en skatteregning uten at de nødvendigvis har midler til å dekke skatteregningen. I 2018 ble det innført en ordningen som innebærer at inntekt på inntil kr 1 million ved utøvelse av en opsjon som kvalifiserer for ordningen kom til beskatning først når aksjene kjøpt ved hjelp av opsjonen senere ble solgt. Ordningen løser på mange måter den likviditetsutfordringen som oppstår ved utøvelse av opsjoner.

Ordningen gjelder kun for opsjoner i små, nystartede selskaper, og det er strenge vilkår for å kunne anvende ordningen. Opsjonen kan bare gjelde selskap som ikke er eldre enn seks år i tildelingsåret, som har 12 eller færre ansatte, som har samlede driftsinntekter og balansesum på maksimalt kr 16 millioner i inntektsåret opsjonene tildeles, og som ikke driver innen kull/stål eller med passiv kapitalforvaltning. Videre kan det offentlige ikke eie mer enn 24 % av kapitalen eller stemmene på selskapets generalforsamling. Selskapet kan heller ikke ha utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig mottatt statsstøtte eller være i økonomiske vanskeligheter. Er selskapet del av konsern, gjelder vilkårene for konsernet under ett. Endelig må den ansatte ha startet i stillingen etter 1. januar 2018, arbeide minst 25 timer i snitt pr uke i selskapet, og ikke alene eller sammen med nærstående eie mer enn 5 % av aksjene eller stemmene i selskapet i tildelingsåret eller de to årene før tildelingen av opsjonen. Den ansatte kan ikke løse inn opsjonen før tre år etter tildelingstidspunktet, og fra tildelingstidspunktet og til innløsning av opsjonen kan det ikke gå lenger enn ti år. Utsatt skattlegging bortfaller dersom det har gått fem år uten at aksjene er solgt, eller dersom den ansatte slutter i selskapet før aksjene selges.

Vilkårene som nå endres er som følger:

  • Ordningen kan gjelde for ansatte som er ansatt før 1. januar 2018.
  • Den øvre grensen for ansatte øker fra 12 til 25.
  • Den øvre grensen for samlede driftsinntekter og balansesum i selskapet økes fra kr 16 millioner til kr 25 millioner.

Departementets beregninger viser at endringene vil innebære at ordningen vil omfatte langt flere arbeidstakere enn i dag. Tallmaterialet er noe usikkert, men det anslås at antall arbeidstakere som omfattes av ordningen vil kunne øke fra omtrent 60 000 til 150 000 (Finansdepartementet anslår at det reelle tallet er noe lavere på grunn av øvrige vilkår).

Det er positivt at regjeringen foreslår å myke opp enkelte vilkår knyttet til ordningen med utsatt beskatning av opsjoner i små- og nystartede selskaper. Beskatningen er normalt det som hindrer slike selskaper fra å kunne bruke opsjoner som godtgjørelse til ansatte i tider der selskapene har begrenset med midler. For å fremme vekst og lette oppstart av bedrifter mener vi oppmykningen av vilkårene er et skritt i riktig retning.

Endringer i avskrivningsreglene

Det foreslås å innføre 10 % startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Med alminnelig avskrivningssats i saldogruppe d på 20 %, innebærer forslaget avskrivninger på 30 % i ervervsåret. Tiltaket er ment å stimulere til økte investeringer i næringslivet.

Det foreslås videre at Finansdepartementet gis forskriftshjemmel til å innføre en midlertidig skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart (utenfor tonnasjeskatteordningen) med avskrivningssats på 20 %. Med en egen saldogruppe øker avskrivningssatsen for slike skip fra 14 % til 20 %. Regjeringen støtter ikke forslaget som følger av et stortingsvedtak, men ber om en forskriftshjemmel slik at Finansdepartementet kan gjennomføre ytterligere vurderinger.

Tiltakene vil være midlertidige og eventuelt gjelde for inntektsåret 2020. Før tiltakene trer i kraft må de godkjennes av ESA fordi tiltakene kan bli ansett som statsstøtte.

Presiserende uttalelse fra Finansdepartementet om anvendelsesområdet for omgåelsesregelen

Under den tidligere ulovfestede gjennomskjæringsregelen var etablert praksis, basert på premissene i en høyesterettsdom (ConocoPhillips), at ulovfestet gjennomskjæring ikke kom til anvendelse ved reorganiseringer der hensikten var å legge til rette for salg av aksjer (skattefritt) fremfor salg av virksomhet/eiendeler (skattepliktig).

Ved innføringen av skatteloven § 13-2 (omgåelsesreglen) ble det avklart gjennom finanskomiteens innstilling at rettstilstanden i tilfeller som nevnt skulle videreføres. Dette var i motstrid med Finansdepartementets syn formulert i lovens forarbeider.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger Finansdepartementet til grunn at omgåelsesregelen likevel kan benyttes i tilfeller der det gjennomføres reorganiseringer for å tilrettelegge for skattefrie aksjesalg. I tilfeller der underliggende eiendel er fast eiendom vil det imidlertid fortsatt være anledning til å foreta denne type skattemessig motiverte reorganiseringer.

Finansdepartementets syn bygger på det departementet mener er en uklarhet i finanskomiteens uttalelse i forbindelse med lovfestingen av omgåelsesregelen. Nærmere bestemt om finanskomiteen henviste til 1) det konkrete tilfelle som ble behandlet av høyesterett (overføring av fast eiendom), eller 2) skatteetatens praksis (alle typer virksomhet og eiendeler).

Vår vurdering er at Finansdepartementets resonnement fremstår svakt og preget "omkamp" på tross av finanskomiteetens syn ved innføringen av omgåelsesregelen. Uttalelsen er ikke en lovsak i forbindelse revidert nasjonalbudsjett, kun en tolkningsuttalelse fra Finansdepartementets side, og vil således ikke behandles av Stortinget. Vi vil hevde at det bør stilles spørsmål ved den demokratiske prosessen rundt det som fremstår som en tilsidesettelse av en klar instruks fra finanskomiteen ved innføringen av omgåelsesregelen.

Kutt i eiendomsskatten utsettes

Regjeringen har tidligere varslet kutt i den maksimale eiendomsskattesatsen for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille. Dette kuttet foreslås nå utsatt fra 2021 til 2022.

Redusert og utsatt arbeidsgiveravgift

Stortinget fattet vedtak den 19. mars der Regjeringen ble bedt om å fremme forslag om redusert arbeidsgiveravgift for tredje termin (mai og juni) 2020. Forslaget som nå fremmes går ut på at arbeidsgiveravgift i tredje termin reduseres med 4 %. Arbeidsgivere i Nord-Troms og Finnmark som har null-sats på arbeidsgiveravgift vil i stedet for reduksjon av arbeidsgiveravgiften få et tilskudd på 4 % av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for den tredje terminen. Arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget skal inkludere ytelser som er refundert fra NAV i den tredje terminen. Frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift flyttes fra 15. juli til 15. oktober, uten at den utsatte betalingen skal medføre noe rentekrav. Frist for rapportering flyttes imidlertid ikke, slik at rapportering fortsatt skal skje den 5. i måneden etter utbetaling av lønn.

Nye regler for utsatt betaling av skatt og avgift

Som følge av virusbruddet ga regjeringen tidligere i år betalingsutsettelse for betaling av merverdiavgift, forskuddsskatt for selvstendige næringsdrivende og for selskaper, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn, samt på enkelte særavgifter. Ettersom betalingsfristene hittil har vært utsatt har betaling av ovennevnte skatt og avgifter til nå være rentefrie.

Regjeringen ser at det fortsatt kan være behov for betalingsutsettelse av skatt og avgifter. Derfor foreslår regjeringen en mer fleksibel utsettelsesordning kombinert med en normal markedsrente i perioden 1. juli til 31. desember 2020:

  • Etter dagens skatteregler er det mulig å søke om betalingsutsettelse av hensyn til skyldneren og av hensyn til det offentlige som kreditor. Vilkårene for å få innvilget betalingsutsettelse er strenge. For at de med likviditetsutfordringer som følge av virusutbruddet lettere skal få en midlertidig betalingsutsettelse foreslås det en mer skjematisk vurdering slik at slike søknader i minst mulig grad krever skjønnsmessige vurderinger. Ordningen skal gjelde de fleste skatte- og avgiftskrav, men med noen unntak, som f.eks. forskuddstrekk, erstatningskrav og andre krav skyldneren kan klandres for, toll og avgift som skal betales samtidig med innførselen av en vare mv. som står i en særstilling.
  • Regjeringen foreslår videre at en redusert forsinkelsesrente på 6 % skal gjelde for de fleste skatte- og avgiftskrav, samt for enkelte andre offentlige krav der det skal beregnes rente etter lov om Statens innkrevingssentral § 7. Nærmere regler om hvilke skatte- og avgiftskrav ordningen skal omfatte vil bli fastsatt i forskrift.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks.