Skattenyheter i statsbudsjettet for 2022

Norwegian

Newsletter

Published 12 October 2021
News image

Regjeringen har i dag fremlagt sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Lettelser i formuesskatten, lovfesting av adgangen til å yte konsernbidrag over landegrensene, endring i opsjonsskatteordningen for selskap i oppstart- og vekstfasen og innføring av avgift på landbasert vindkraft, er noen av forslagene som fremlegges i statsbudsjettet. Vi gir deg en oversikt over de mest sentrale forslagene innen skatt og avgift.

Lettelser i formuesskatten

Regjeringen foreslår nye lettelser i formuesskatten for å legge til rette for norsk næringsvirksomhet, styrke det norske private eierskapet og styrke investeringen i norske arbeidsplasser:

  • Verdsettelsen av arbeidende kapital foreslås redusert fra 55 % til 50 %. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld.
  • Bunnfradraget foreslås økt fra kr. 1 500 000 til kr. 1 600 000.

Regjeringen foreslår samtidig enkelte innstramninger for å styrke omfordelingen gjennom formuesbeskatningen og stimulere til investeringer i blant annet næringsvirksomhet:

  • Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt fra 25 % til 50 % for den delen av verdien som overstiger kr. 15 000 000.
  • Verdsettelsen av sekundærboliger foreslås økt fra 90 % til 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.
  • Formuesverdien av fritidsboliger foreslås oppjustert med 10 % for å begrense etterslepet som har oppstått som følge av de senere års økning i omsetningsverdier. Samtidig arbeides det med et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger, og et forslag ble sendt på høring forrige uke.

Videre foreslår regjeringen å oppheve dagens praksis med at eldre fiskeri- og oppdrettstillatelser ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Skillet mellom formuesskatteplikt for tillatelser ervervet før og etter 1998, anses svakt begrunnet og innebærer en vilkårlig favorisering av skattepliktige med eldre tillatelser. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdien etter hovedregelen for formuesbeskatning, og det gis retningslinjer for verdifastsettelsen som kan gjøre det lettere å rapportere korrekte formuesverdier.

For øvrig videreføres formuesskattesatsen på 0,85 %.

Det foreslås at alle endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Konsernbidrag over landegrensene

Regjeringen foreslår å lovfeste adgangen til å yte konsernbidrag over landegrensene.

EFTA-domstolen avga 13. september 2017 en prinsipiell uttalelse som åpner for konsernbidrag over landegrensene i visse tilfeller. Høyesterett la i Yara-dommen, avsagt 28. januar 2019 (HR-2019-140-A), EFTA-domstolens uttalelse til grunn. Høyesterett kom til at det i de norske konsernbidragsreglene må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, når konsernbidraget dekker et «endelig tap» i datterselskapet.

Regjeringen foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap. Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Også underskudd fremført fra tidligere år, kan anses endelige. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året.

Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget. Fradraget kan ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet beregnet etter henholdsvis norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Forslaget innebærer at underskuddet skal beregnes etter begge staters skatteregler. Det laveste av de to beløpene kan kreves fradratt når vilkårene er oppfylt. Fradraget er begrenset til giverens skattepliktige inntekt. Fradraget for konsernbidrag kan dermed ikke skape et underskudd som morselskapet kan fremføre til senere år. Det er også foreslått særskilte regler om at visse overføringer mellom datterselskapet og selskap det er i interessefellesskap med skal redusere det endelige underskuddet. Eventuell netto skattepliktig inntekt som oppstår i datterselskapet etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for føres som skattepliktig inntekt hos morselskapet i det aktuelle året.

Forslaget er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Mindre justeringer i inntektsbeskatningen

Regjeringen foreslår enkelte mindre justeringer i satser, grenser og fradrag for inntektsskatten:

  • En mindre reduksjon i trinnskatt (tidligere toppskatt) for inntekter under kr. 670 800, som kan gi en maksimal skattereduksjon på kr. 1 040.
  • Innføring av et særskilt jobbfradrag for unge, som kan gi en skattereduksjon på inntil kr. 5 170.
  • Økning av rabattsatsen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer fra 25 % til 30 %, men beløpsgrensen for maksimal størrelse på rabatten holdes uendret på kr. 7 500.
  • Grensene for trinnskatt, minstefradraget og personfradraget justeres i tråd med forventet lønnsvekst.

Endringer i næringsbeskatningen av vind- og vannkraft

Vindkraft

Finansdepartementet foreslår innføring av avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produserte kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Regjeringen foreslår etter høringsrunden å basere avgiften på kraftproduksjon, i stedet for det opprinnelige forslaget basert på kraftverkets installerte effekt. Inntektene tilfaller statskassen, men vil fordeles til vertskommuner for vindkraft.

Da det er behov for EØS-rettslige avklaringer, er det usikkert når avgiften vil tre i kraft. Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023.

Vannkraft

Grunnrenteskatten for vannkraft endres, for å håndtere samvirkning med selskapsskatten. Departementet foreslår at dette håndteres ved at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Endringen vil kunne påvirke eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk med effekt på eller over 10 000 kVA, ettersom grunnrenteskatt inngår ved fastsettingen av eiendomsskattegrunnlaget.

Opsjonsskatteordning for selskap i oppstart- og vekstfasen

Regjeringen foreslår å erstatte dagens opsjonsskatteordning for selskap i oppstart- og vekstfasen med en enklere ordning, inspirert av både den svenske og britiske opsjonsskatteordningen.

Tidspunkt for beskatning og klassifisering

Beskatning av slike opsjoner foreslås utsatt fra innløsning av opsjonen til aksjene selges. Forslaget forbedrer likviditeten til de ansatte, som slipper å selge aksjer for å betale skatt ved innløsningen. Videre fjernes risikoen for at ansatte skattlegges basert på en høy aksjekurs ved innløsning og at aksjen senere faller i verdi.

Beskatningen foreslås endres fra lønnsbeskatning til kapitalbeskatning.

Ordningen utvides

Ordningen foreslås utvidet til å gjelde selskaper med opptil:

  1. 50 ansatte (fra 25 ansatte i dag),
  2. 80 millioner kroner i driftsinntekter/balansesum (fra 25 millioner kroner), og
  3. 10 år gamle selskaper (fra 6 år gamle selskap i dag).

Vilkår knyttet til den ansatte og opsjonen, samt beløpsgrenser

For å kvalifisere under den foreslåtte ordningen må den ansatte i gjennomsnitt jobbe minst 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen, og kan alene eller sammen med nærstående ikke kontrollere mer enn 5 % av kapital- eller stemmeandelene i tildelingsåret eller de to foregående årene. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.

Opsjonen kan ikke tildeles eller overdras til andre personer eller selskap, men må løses inn av den ansatte slik at vedkommende selv blir eier av aksjene i selskapet. Dette innebærer at det ikke er anledning til å kombinere opsjonsskatteordning for selskap i oppstart- og vekstfasen med fritaksmetoden. Opsjonen kan heller ikke overføres ved arv eller gave. Opsjonen kan først innløses når det har gått tre år fra tildelingstidspunktet, og senest ti år etter tildelingen. Selskapet kan ikke være børsnotert på tildelingstidspunktet.

Selskapet kan maksimalt utstede opsjoner med en samlet markedsverdi av underliggende aksjer på 60 millioner kroner og maksimalt 3 millioner kroner per ansatt. Dette innebærer at aksjene må verdsettes til markedsverdien på tildelingstidspunktet.

Endringer i søksmålsadgang etter skatteforvaltningsloven

Finansdepartementet foreslår innskrenkninger i reglene om søksmålsadgang for skattepliktige. Departementet foreslår at det (i) bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på, og (ii) at skatteforvaltningsloven uttømmende skal regulere hvilke saker det kan anlegges søksmål om og hvem som kan anlegge søksmål. Dette innebærer at tvisteloven § 1-3 ikke vil gjelde på skatteforvaltningslovens område. Det vil eksempelvis ikke være mulig å reise søksmål mot skattemyndighetenes beslutning om å ikke ta opp en sak etter utløpet av ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 (3), eller skattemyndighetenes beslutning om å ikke avgi bindende forhåndsuttalelse. Forslaget fremsettes til tross for flere kritiske høringsinnspill i 2020, som pekte på at en slik ordning vil svekke den skattepliktiges rettssikkerhet.

Det foreslås også en felles søksmålsfrist på seks måneder.

Forenklet rapportering ved bruk av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere

Regjeringen foreslår forenklinger i rapporteringsreglene for norske oppdragsgivere som benytter utenlandske oppdrags- eller arbeidstakere. Forslaget er ment å imøtekomme EFTAs overvåkningsorgans (ESA) bekymringer rundt den særskilte rapporteringsplikten, samtidig som det gjør opplysningsplikten mindre byrdefull og ivaretar skattemyndighetenes behov for nødvendige opplysninger.

Privat konsum i selskap – satsningsområde for skattemyndighetene

Regjeringen har igangsatt utredning av nye særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskaper, f.eks. hvor selskaper dekker kostnader til private formuesgoder eller ikke tar riktig betaling for varer eller tjenester som ytes til eier. Regjeringen tar sikte på å sende ut et forslag på høring første halvår 2022.

Merverdiavgift på skadeforsikring - utredning

Departementet arbeider med å utrede en mulig utvidelse av merverdiavgiften til også å omfatte skadeforsikring. Departementet mener at skadeforsikring er egnet for merverdiavgiftsplikt og at merverdiavgift bør erstatte finansskatten for denne sektoren, men at det fremdeles gjenstår et utredningsbehov.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

For å redusere entreprenørens likviditetsbelastning ved omtvistede krav, ble tidfestingen av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri endret fra 1. januar 2021. Bokføringsforskriften § 8-1-2a om utstedelse av salgsdokument innenfor bygge- og anleggsvirksomhet åpner fra 1. januar for å utsette utstedelsen av faktura til arbeidet er fullført. Stortinget fattet anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av lovvedtaket, og ba regjeringen vurdere endringer i merverdiavgiftsregelverket slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart. Departementet fraråder en endring slik Stortinget har lagt opp til i sitt anmodningsvedtak.

Departementet peker på at en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav for bygge- og anleggsbransjen må vurderes opp mot statsstøttereglene. Et slikt tiltak må notifiseres til ESA, og bør ikke iverksettes før det foreligger en eventuell godkjennelse fra ESA.