Skattenytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021

Norwegian

Newsletter

Published 11 May 2021
News image

Regjeringen har i dag fremlagt revidert nasjonalbudsjett for 2021, inkludert forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet. I et skatte- og avgiftsrettslig perspektiv er det langt mellom de store overskriftene, men likevel enkelte endringsforslag som det kan være verdt å merke seg. Herunder kan en merke seg at det varsles endringer i dagens ordning for frivillig retting (skatteamnesti) og opsjonsskatteordningen for selskap i oppstart- og vekstfasen. Les mer om dette og andre sentrale skatte- og avgiftsforslag i dette nyhetsbrevet.

Opsjonsskatteordning for selskap i oppstart- og vekstfasen

Regjeringen foreslår i revidert statsbudsjett å sende ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstart- og vekstfasen på høring våren 2021, og tar sikte på at det fremmes forslag i Statsbudsjettet 2022. Regjeringens forslag bygger på svensk modell og innebærer følgende endringer fra dagens ordning:

Tidspunkt for beskatning

Skatt på opsjoner i arbeidsforhold utsettes til aksjene selges. Dette til forskjell fra i dag hvor den ansatte skattlegges ved innløsning av opsjoner. Dette forbedrer likviditeten til de ansatte, ettersom de slipper å selge aksjer for å betale skatt knyttet til innløsning av opsjoner.

Klassifisering

Beskatningen endres fra skatt på lønn til skatt på aksjeinntekt. Dette er en vesentlig forbedring for de ansatte, fordi skattesatsen på aksjeinntekt er vesentlig lavere enn skatt på lønn.

Ordningen utvides

Ordningen utvides også til å gjelde selskaper med opptil:

  • 50 ansatte (fra 25 ansatte i dag);
  • 80 millioner i omsetning (fra 25 millioner); og
  • 10 år gamle selskaper (fra 6 år gamle selskap i dag).

Ordningen med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)

Ordningen med frivillig retting, også omtalt som skatteamnesti, har de siste årene gitt store skatteinntekter til Norge. I følge skattemyndighetene er det totalt innmeldt over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt i forbindelse med frivillig retting, og samlet bidro ordningen med 1,5 milliarder kroner i økt skatt fra 2007 – 2016. Likevel er ordningen nå under press. Etter ønske fra regjeringen, vil Finansdepartementet, i samarbeid med skatteetaten, vurdere endringer i ordningen. Det kan bety slutten for ordningen hvor skattepliktige slipper tilleggsskatt og straff for skatteunndragelsen ved frivillig å gi opplysninger om formue og inntekt til skattemyndighetene. Skattepliktige som vurderer å benytte ordningen for å ordne opp i sine skatteforhold, bør derfor kjenne sin besøkelsestid.

Kildeskatt på renter og royalties: tillegg og presiseringer

Den 1. juli 2021 trer reglene om kildeskatt på renter og royalty i kraft. Fra denne datoen skal det trekkes norsk kildeskatt med 15 % på renter og royalty som betales til nærstående selskaper hjemmehørende i lavskatteland.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det en ny regel om skattefradrag for norske eiere av NOKUS-selskaper, for å unngå at disse eierne opplever dobbeltbeskatning som følge av innføringen av kildeskatt.

NOKUS-selskap er selskap i lavskatteland som kontrolleres av norske eiere. Norske eiere av et NOKUS-selskap blir løpende skattlagt i Norge for sin andel av NOKUS-selskapets inntekter. For å unngå at de norske eierne skattlegges for NOKUS-selskapets renteinntekter som også har vært gjenstand for norsk kildeskatt, foreslås det en ny regel som gir deltakeren rett til fradrag tilsvarende deltakerens andel av den norske kildeskatten som NOKUS-selskapet har betalt.

Når samtlige eiere av NOKUS-selskapet skattlegges for selskapets inntekter, er det unødvendig med kildeskatt på renter eller royalty betalt til NOKUS-selskapet. Det foreslås derfor et generelt unntak fra kildeskatteplikten for NOKUS-selskap dersom alle eierne av selskapet oppfyller vilkårene for NOKUS-skattlegging.

Forslagene fremstår etter vårt syn som fornuftige og tar vekk noe av de negative effektene ved innføringen av kildeskatt på renter og royalty.

Avgifter

Den midlertidige reduksjonen i den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 6 prosent forlenges

Flere virksomheter innenfor reiselivet og persontransporten har vært hardt rammet av pandemien og regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige reduksjonen i den lave merverdiavgiftssatsen frem til og med 30. september 2021. Satsen omfatter persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Den lave satsen vil igjen være 12 prosent fra 1. oktober 2021.

Unntaket fra merverdiavgift for akupunktur, naprapati og osteopati videreføres

Fra 1. januar 2021 ble det innført merverdiavgift på alternativ behandling. Stortinget besluttet imidlertid å videreføre merverdiavgiftsunntaket for akupunktører, naprapater og osteopater, tilsvarende helsetjenester utført av autorisert helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer om naprapater og osteopater skal få autorisasjon etter helsepersonelloven. Siden en eventuell autorisasjon ikke vil kunne vedtas av Stortinget før mot slutten av året foreslår regjeringen å videreføre unntaket fra merverdiavgift frem til 1. januar 2022.

Innføring av avgift på villfisk

Regjeringen foreslår å innføre avgift ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Forslaget er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en fiskal avgift på fiskeriene tilsvarende 100 mill. kroner årlig etter en modell av fiskeriforskningsavgiften. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova. Departementet foreslår kvartalsvis skattleggingsperiode, med rapportering og innbetaling en måned og 18 dager etter utløpet av skattleggingsperioden. Avgiften foreslås innført med virkning fra 1. juli 2021.

Varsler innføring av en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022

Regjeringen tar sikte på å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022 med forbehold om at avgiften er i samsvar med EØS-avtalen. Inntektene fra avgiften skal tilfalle staten, men skal fordeles til vertskommunene. Avgiften utformes som en ordinær særavgift og den konkrete utforming vurderes frem mot statsbudsjettet for 2022 og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Regjeringen viser videre til at den svake lønnsomheten i næringen tilsier at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt nå.

Strategi for å avvikle ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

Det er utsikter til at samfunn og næringsliv vil normaliseres fra sommeren, etter å ha vært rammet økonomisk av koronapandemien og smitteverntiltak i lang tid. Regjeringen foreslår derfor å avvikle den midlertidige ordningen med utsettelse av betaling av skatte- og avgiftskrav, som ble innført i juni 2020 for å dempe likviditetsbelastningen koronapandemien medførte for mange næringsdrivende. Utsatte skatte- og avgiftskrav utgjør samlet ca. 5,5 mrd. kroner per 30. april 2021, hvor utsettelse av merverdiavgift står for i underkant av 80 % av utsettelsene.

For alle nye krav foreslås det at ordningen fases ut fra og med 30. juni 2021. Merverdiavgiftskrav er allerede faset ut fra 12. april 2021. Oppstarten av innbetaling av gamle, utsatte krav, foreslås utsatt til 31. oktober 2021, samtidig som det åpnes for at avdragsperioden øker fra 6 til 12 måneder.

Andre endringer

Foruten ovennevnte punkter, omtales også endringer knyttet til blant annet følgende skatte- og avgiftsforhold:

  • Avgift på viltlevende marine ressurser
  • Minstefradrag i pensjonsinntekt
  • Boligsparing for ungdom: Bruk av sparemiddel
  • Avgift på nye nikotinvarer
  • Skatteordning ved erstatning i forbindelse med forbud mot pelsdyrhold

Du kan også lese mer om revidert nasjonalbudsjett 2021 her.