Skattlegging av privat konsum i selskap

Norwegian

Newsletter

Published 21 June 2022
News image

Finansdepartementet foreslår innføring av særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. I et innlegg i Dagens Næringsliv kalles den foreslåtte skatten for en "monsterskatt" [1] , og lovforslaget møter kritikk fra flere hold. Reglene som er foreslått vil blant annet kunne ramme alle familieeide selskaper som driver med bolig- og fritidsboligutleie og tilsvarende selskaper som eies av én enkelt person, og de vil kunne ramme uforholdsmessig hardt sett hen til det vide anvendelsesområde sammenholdt med den høye beskatningen forslaget legger opp til.

Av Johanne Grindstad Vik

Høringsforslaget fra Finansdepartementet er nærmere omtalt på regjeringens nettsider, hvor høringsnotatet kan leses i sin helhet.[2] Forslaget går i korthet ut på innføring av et nytt regelsett for skattlegging av personlige aksjonærers private bruk av eiendeler som eies, leies, leases eller på annen måte disponeres av selskapet.

Særreglene skal supplere dagens regler om uttaks- og utbyttebeskatning. Etter dagens regler skal fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring av formuesgjenstand, vare eller tjeneste, regnes som skattepliktig inntekt.[3] Disse reglene om uttaksbeskatning innebærer at dersom en aksjonærer bruker selskapets boligeiendom til private formål, så skal dette anses som en skattepliktig fordel. Hovedregelen er at det faktisk må ha funnet sted en slik privat bruk for at uttaksbeskatning skal kunne komme på tale. Videre vil vederlagsfrie overføringer av verdier fra selskapet til aksjonæren, for eksempel en aksjonærs vederlagsfrie eller rabatterte bruk av selskapets boligeiendom, regnes som utbytte eller utdeling og dermed bli gjenstand for beskatning på aksjonærens hånd.[4] Igjen forutsetter slik beskatning imidlertid at faktisk har funnet sted en vederlagsfri overføring av verdier. Et sentralt formål med disse reglene er å hindre at aksjonæren oppnår gunstige og uberettigede skattefordeler ved å kjøpe eiendeler og tjenester gjennom selskapet, i stedet for å anskaffe eiendelene og tjenestene privat.

I høringsnotatet peker Finansdepartementet på at manglende etterlevelse og mulighet til kontroll fra myndighetene gir utfordringer med dagens regelverk. Dette er bakgrunnen for høringsforslaget, som ifølge departementet skal "motvirke privat konsum ved å redusere mulighetene for urettmessig gunstig beskatning og å forenkle bevisvurderingene" [5]. For å oppnå disse målsetningene, foreslås det sjablongmessig fastsettelse av fordelen som skal beskattes, der sjablongen settes ekstra høyt. Særreglene er ved dette ment å fungere som "stoppregler", slik at omfanget av anskaffelser av formuesobjekter i selskap til privat konsum reduseres.

De nye særreglene er foreslått å gjelde for personlige skattyter som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer minst 50 % av et aksjeselskap, ansvarlig selskap eller tilsvarende norske eller utenlandske selskap. Eier- og kontrollandeler til skattyterens nærstående skal regnes med. Dette innebærer at ethvert selskap som eies av én person alene eller er familieeid vil kunne omfattes av særreglene.

Videre foreslås det at særreglene skal gjelde for boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter som eies, leies, leases eller på annen måte disponeres av slike selskaper. Hva gjelder bolig- og fritidseiendom, får reglene bare anvendelse for slike eiendommer som er egnet til privat bruk. At en eiendom er egnet til privat bruk, er imidlertid også tilstrekkelig for at skattlegging kan komme på tale.

Etter forslaget vil en personlig skattyter anses for å ha hatt rådighet over en eiendom for alle perioder hvor det ikke kan dokumenteres at eiendommen er benyttet i inntektsgivende aktivitet, og det er denne rådigheten utløser beskatning. Hvorvidt eiendom faktisk har vært brukt privat, er uten betydning. Dersom en eiendom som omfattes av reglene faktisk har vært brukt privat, har det videre ikke betydning at skattyteren har betalt markedsleie for bruken. Slike egenbetalinger vil kun gå til fradrag ved beregning av den skattepliktige fordelen.

Slik forslaget er lagt opp, vil en personlig skattyter dermed kunne beskattes for privat bruk i perioder hvor en utleieleilighet står ledig, for eksempel der et leieforhold opphører og i tiden frem til ny leietaker flytter inn, eller når leiligheten midlertidig tas ut av utleievirksomheten for oppussing eller vedlikehold. I nedgangstider hvor ledighet kan skylles vanskeligheter med å få inn nye leietakere, kan beskatningen for presumptivt privat konsum være katastrofalt for utleier.

Det er forståelig at myndighetene ønsker enkle og effektive regler for å treffe privat konsum, men de foreslåtte reglene synes å slå ut urimelig hardt. Særlig avgrensningen av brukstilfellene, at skattyter skal regnes for å ha hatt rådighet over eiendommen dersom eiendommen ikke kan dokumenteres brukt til inntektsgivende aktivitet, fremstår som problematisk. Forslaget tar ikke hensyn til at utleier i perioder kan ha legitime og fornuftige hensikter med å ikke bruke eiendommen til inntektsgivende aktivitet i perioder. Videre tar forslaget ikke hensyn til at slike opphold i bruken i inntektsgivende aktivitet kan skyldes forhold utenfor utleiers kontroll. For at regelverket ikke skal virke som en stoppregel for ene- og familieeide boligutleieselskaper som sådan, må det på plass unntak eller presiseringer som hindrer at slike tilfeller fanges opp av regelverket og utløser streng beskatning.

Høringsfristen er 1. august 2022, og det gjenstår å se om forslaget blir vedtatt og hvordan de endelige reglene blir utformet.

 

[1] Innlegg i Dagens Næringsliv av Harald F. Strandenæs og Torstein Feldborg fra Advokatfirmaet Strandenæs, publisert 16. april 2022, https://www.dn.no/innlegg/jus/skatt/selskapsskatten/innlegg-denne-skatten-ma-fa-navnet-monsterskatt/2-1-1218938

[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-sarregler-om-skattlegging-av-privat-konsum-i-selskap/id2911994/

[3] Jf. skatteloven § 5-2

[4] Jf. skatteloven §§ 10-11 og 10-42

[5] Høringsnotatet s. 13