Tilleggsopplysninger til skattemeldingen – Bedre føre var

Norwegian

Newsletter

Published 11 August 2020
News image

På grunn av Covid-19 har skattemyndighetene gitt utsettelse med innlevering av skattemeldingen for næringsdrivende til 31. august 2020. Derfor kan det nå være på tide å vurdere om det er behov for å gi tilleggsopplysninger til skattemeldingen for å unngå eventuell tilleggsskatt. Nedenfor gir vi en oversikt over enkelte forhold som det kan være hensiktsmessig å ha et bevisst forhold til.

Hvorfor gi tilleggsopplysninger?

Alle skattytere har en grunnleggende plikt til å gi skattemyndighetene korrekte og fullstendige opplysninger, slik at riktig skatt kan fastsettes. For å oppnå korrekt skattefastsettelse er det ikke alltid tilstrekkelig å kun gi opplysninger i de oppsatte rubrikkene i de ulike skatteskjemaene som skatteetaten har utarbeidet, og det vil da være nødvendig å gi utfyllende opplysninger for at skattekontoret skal kunne se det fulle bildet. Skattemyndighetene har en alminnelig adgang til å ta opp en skattefastsettelse til endring fem år tilbake i tid, men denne adgangen utvides til ti år dersom man ikke overholder plikten til å gi korrekte og fullstendige opplysninger. Videre vil det bli ilagt tilleggsskatt dersom opplysningsplikten ikke overholdes.
For å unngå at skattemyndighetene tar opp skattefastsettelsen mange år tilbake i tid, samt ilegger tilleggsskatt, bør man i enkelte situasjoner vurdere å gi utfyllende tilleggsopplysninger i forbindelse med innsendelse av skattemeldingen. Nedenfor gir vi noen typiske eksempler på situasjoner der man bør gi slike tilleggsopplysninger. (Merk at dette kun er eksempler, og ikke en uttømmende liste).

Reorganiseringer og endringer av eierforhold

Dersom man i løpet av året har gjennomført fusjoner, fisjoner, oppkjøp, konserninterne overdragelser eller andre former for reorganiseringer, er dette forhold som man bør gi tilleggsopplysninger om. Dette gjelder også hvis for eksempel et selskap har økt sin eierandel i et annet selskap til over 90 % slik at man kan gi konsernbidrag med skattemessig effekt og dermed utnytte fremførbart underskudd.

Behandling av transaksjonskostnader

I forbindelse med transaksjoner vil man som oftest pådra en del kostnader, for eksempel til advokater og andre rådgivere. I hvilken grad slike kostnader er fradragsberettiget, vil være avhengig av hva transaksjonen konkret dreier seg om. For eksempel vil ikke transaksjonskostnader som knytter seg til kjøp eller salg av aksjer som faller inn under fritaksmetoden være fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader knyttet til transaksjoner som ikke gjennomføres ("broken deals") . Det er derfor viktig at man i forbindelse med slike prosesser har et bevisst forhold til hvilke kostnader som knytter seg til selve transaksjonen (ikke fradragsberettiget) og hvilke kostnader som knytter seg til den løpende driften (fradragsberettiget), og man bør gi utfyllende opplysninger om dette i skattemeldingen.

Incentivprogrammer for ansatte

Incentivprogrammer for ansatte i selskapet kan ytes i forskjellige former – det være seg rene pengebonuser, ulike opsjonsordninger eller aksjekjøpsprogrammer. Hovedregelen er at ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstager skattlegges som lønn hos den ansatte, og med en plikt for arbeidsgiver til å foreta skattetrekk og besørge innbetaling av arbeidsgiveravgift. Reelle kapitalinvesteringer skattlegges imidlertid ikke som lønn, men som kapitalinntekt ved utbytter og gevinster. Særlig når det gjelder aksjekjøpsprogrammer er det derfor viktig å gi utfyllende opplysninger i skattemeldingen der man begrunner hvorfor man mener at (deler av) investeringen eventuelt skal anses som en kapitalinvestering og dermed ikke være gjenstand for lønnsbeskatning. Det bør da bl.a. gis opplysninger om når aksjene ble ervervet, om det er betalt markedspris for aksjene, samt informasjon om utbytter og gevinster knyttet til disse aksjene. Dokumentasjon som viser at prisen som ble betalt for aksjene var markedsmessig er viktig i denne sammenheng. Dersom det er knyttet bindinger til den ansattes aksjeinnehav i form av krav til å forbli ansatt eller andre restriksjoner, må det gis opplysninger om dette. Det samme gjelder dersom det er særskilte fordeler knyttet til aksjene, som for eksempel fortrinnsrett til utbytte. Slike tilleggsopplysninger bør gis både i den ansattes og i selskapets skattemeldinger.

Fradragsføring eller aktivering av kostnad på eiendom

I forbindelse med rehabiliteringsarbeider på fast eiendom må man vurdere om kostnaden knytter seg til vedlikehold (gir direkte fradrag), eller en påkostning (må aktiveres). Særlig i de tilfellene der man mener det dreier seg om fradragsberettigede vedlikeholdskostnader, bør det gis utfyllende tilleggsopplysninger i forbindelse med skattemeldingen.

Tap på fordring

Fradragsføring av tap på fordring har de senere årene vært et tema som skattemyndighetene har hatt et særlig fokus på. Dette har også resultert i flere rettsavgjørelser bl.a. vedrørende tilknytningskravet til virksomhet som vilkår for fradragsrett. Dersom man har hatt tap på fordring som man mener skal være fradragsberettiget, bør det derfor gis utfyllende tilleggsopplysninger knyttet til fordringen og en begrunnelse for om vilkårene for fradragsrett er oppfylt.